Da «Sikken» druknet som 23-åring, mistet ikke bare Trondheim sitt på den tiden største fotballtalent. Det utløste også store følelser i et RBK-miljø preget av sinne over at vingen ble fisket til «fienden».
SE OVERSIKTEN HER: RBKs 100 beste gjennom 100 år
- Det er en opplevelse å se hans utnyttelse av ytre venstre-plassen, og det er ingen ving i byen som kan gå inn mot mål og score som «Sikken, kunne man lese i RBKs medlemsblad.
- Han var helten i området. Den som avgjorde kampene. «Sikken» var særdeles god på sin tid, mener 89-årige Klaus Berg, æresmedlem i RBK.
- Da RBK rykket opp hadde «Sikken» vært en sensasjon i trondheimsfotballen, forteller forfatter Geir Svardal.
«Vårt sikreste kort»
Det er den siste søndagen i juli 1931: Rosenborg spiller på nivå 2 i Trondheims byserie og spiller opprykkskamp mot National. RBK vinner 2-0, og banens klart beste spiller: En liten, kjapp, teknisk kantspiller på 21 år, som har begynt å slå ut i full blomst. Eller som RBKs medlemsblad beskriver, i euforien over at Rosenborg har rykket opp til å spille mot byens stoltheter Brage og Freidig:
- Når vi neste år rykker opp i A-serien, og klubbens eksistens i denne klassen skal bygges opp og sikres, da er «Sikken» vårt sikreste kort!
Sigurd Fossum ble født i 1910 i nabolaget på Øvre Møllenberg, hvor brorparten av RBK-spillerne kom fra. Han ble tidlig med sin eldre bror Olav for å spille fotball, på plassen som var blitt ryddet i skogen ovenfor Rosenborg. Der utmerket «Sikken» seg, og debuterte på A-laget i 1929.
Og, slik det står i klubbens medlemsblad: – På grunn av sitt lette humør og elegante spill ble han straks den mest avholdte på laget, og alle RBK-tilhengeres erklærte yndling.
Samtidig hadde «Sikken» ambisjoner. Ambisjoner som ikke alle i Rosenborg matchet den gangen. For opprykket i 1931 ble møtt på en noe nonchalant måte, hvor RBK-erne knapt trente, man bare møtte opp til kampene året etter. «Sikken» holdt seg i form, viste kvalitet, men laget tapte og tapte i A-serien – og rykket rett ned igjen.
Eller som det ble gjengitt både i pressen, deriblant Adresseavisen: – Allerede etter en halvtime sto Rosenborg-spillerne krumbøyd og hev etter pusten. Et helt lag uten kondisjon. Og det i A-klassen!
– Det er vel greit at vi rykker ned, så vi får ryddet litt opp her, mente «Sikken» ifølge medlemsbladet. Selv slapp han unna all kritikk, for han hadde nemlig trent.
- Lynet slo ned
Men da RBK før 1933-sesongen skulle bygge opp laget på nytt, smalt det. Noen år tidligere hadde tre spillere forlatt klubben av politiske grunner, da RBK ble med i Norges Fotballforbund i stedet for å gå inn i Arbeidernes idrettsforbund. Men aldri før hadde spillere forlatt bydelen kun for å spille for en annen klubb.
For å sitere forfatter og journalist Geir Svardal i jubileumsboka om RBK:
- Så slo lynet ned. Plutselig fikk Rosenborg smake det som storklubbene på Østlandet og i Bergen hadde drevet med ganske lenge, men som ingen nord for Dovre ennå hadde våget å prøve seg på: fisking av spillere. Agnet var lagt ut for å fange «Sikken» Fossum på kroken. Og «Sikken» bet på.
Rosenborgs klart beste spiller var ønsket i storklubben Brage. Brage var stabile i A-serien og hadde også Bjarne Forfot i rekkene. Han jobbet med «Sikken» på havnelageret, og overtalte den snart 23-årige kantspilleren.
Det ble bråk. «Fiskingen» ble rapportert inn til krets og forbund, med anmodning om å få straffet Brage-lederne. Det var stor lojalitet til bydel og klubb, «Sikkens» eldre bror Olav hadde til og med fått medalje for sin lojalitet til RBK, og dette var uhørt. «Sikken» ble omtalt med avsky, og en sentral RBK-skikkelse, Richard Olsen, dro fram følgende:
- Jeg skal snakke med min gode venn presten, så kan han fra prekestolen bannlyse overlegenhet.
God i Brage
Frustrasjonen over at juvelen hadde gått til fienden hang fortsatt i da 1933-sesongen var i gang. «Sikken» herjet på kanten til Brage, mens RBK-erne selv hadde tatt hintet, begynt å trene – og luktet på opprykk tilbake til A-serien.
- RBK-spillerne kunne ikke unngå å registrere at «Sikken» blomstret på det uforskammet sterke Brage-laget. Men etter hvert som sesongen gikk, ble savnet av «Sikken» mindre, sier Svardal.
Samtidig rykket RBK opp igjen. Men idet man hadde begynt å glede seg til 1934, året hvor «Sikken» skulle få merke sinte Rosenborg-spillere på kroppen i A-serien, slo imidlertid lynet ned på nytt. Denne gang av langt mer alvorlig grad enn en overgang.
I slutten av september trådte «Sikken» feil mens han jobbet nede på kaia, og falt i fjorden.
- Han måtte ha slått hodet idet han ramlet over bord. Han sank til bunns, og da han ble hentet opp av redningsmenn en stund senere, var alt over, forteller Svardal.
Mottatt med sorg
Nyheten ble mottatt med sorg. «Sikken» var bare 23 år, og hadde veldig mye ugjort i livet – også på fotballbanen. Retorikken i Rosenborg-miljøet snudde. For i bunn og grunn var det ingen tvil om at «Sikken» hadde betydd mye. Som spiller, ja. Men også for at de andre spillerne hadde forstått alvoret etter nedrykket, og begynt å trene.
«Den triste etterretning, at han ved et ulykkestilfelle var omkommet og ikke lenger var blant oss, kom så uventet at det enda forekommer oss ufattelig», står det i et medlemsblad i RBK høsten 1933.
- Han var på et høyere nivå enn de andre, sier Klaus Berg. 89-åringen husker ikke «Sikken» selv. Men startet sin egen RBK-karriere som ballgutt for «de store gutta» ikke mange årene etter vingens bortgang.
Hvor god «Sikken» egentlig kunne ha blitt? Nei, det klarer ikke Berg å svare på.
Det kan ingen.