Det gjorde 78-åringen også da han for noen år siden fikk den tøffe kreftdiagnosen.
- Det startet som prostatakreft, og har nå spredt seg. Det ser ikke lyst ut. Men det er ikke noe jeg får gjort så mye med.
John Krogh tar seg en kunstpause, der han sitter i sofaen hjemme i Kongens Gate.
Før han legger til:
- Det som skjer, det skjer. Jeg har hatt et godt liv. Men jeg skulle gjerne ha spilt fotball i noen år lenger.
RBKs 100 beste - Se oversikten her
Genuin interesse
Det føles vanskelig å snakke om noe så trivielt som fotball når man møter 78-åringen et par dager etter en ny, tøff dag med behandling på St. Olavs Hospital.
Vanskelig. Men samtidig helt naturlig.
For fotballinteressen fikk Krogh nærmest inn med morsmelka. Og den er der i høyeste grad fremdeles.
- Aller mest som TV-seer. Det er så mange dommere på Lerkendal-tribunen, og det er ikke så viktig for meg, sier Krogh, etter at vi har vært innom serieåpningen – og ikke minst Nicklas Bendtner.
Var et fenomen
Så er det da heller ikke så rart at dansken blir samtaletema når vi møter Krogh et par runder inn i sesongstarten 2017. For han var, som Bendtner, midtspiss. Med en spillestil ikke ulik dansken.
For å trekke sammenligningen videre: Selv om Krogh aldri tok noen tittel med RBK, ble han et av de første fenomenene i klubbhistorien. Som Odd Iversen. Som Steffen. Som John Carew. Og slik Bendtner fort kan bli.
Derfor kårer vi RBKs 100 beste spillere
Eller for å sitere Tor Kleveland, som spilte sammen med Krogh i 1963:
- Han var litt som Odd (Iversen). Råsterk, hurtig, og skjøt som en hest. John hadde også god fotballforståelse.
- Ville passe i England
Krogh vokste opp «midt i Rosenborg-land» på Møllenberg. Men etter å ha spilt i RBK som gutt og junior midt på 50-tallet, ble han imidlertid lokket med jobb dersom han meldte overgang til byens den gang beste klubb, Freidig.
Eggens vanskeligste laguttak
Da RBK slo gjennom og ble cupmestere i 1960, hadde imidlertid Krogh lagt vekk fotballen og reist til sjøs. Men angriperen var tilbake sommeren 1961, da et nytt seriesystem gjorde at man trengte en og en halv sesong på å finne ut av hvem som fortjente eliteserieplass. RBK var med i en «utvidet» eliteserie, Krogh scoret målene sine, men RBK klarte ikke å stå i divisjonen. På nivå to, i 1963, fortsatte han å levere, og totalt ble det 39 mål på 45 kamper.
Selv om RBK spilte på nivå to etablerte Krogh seg på landslaget, og særlig i 1963 gjorde han seg bemerket utenfor Trøndelag: Krogh var banens beste i den legendariske 4-3-seieren mot Skottland, med stjernespillerne Denis Law (Manchester United) og John MacKay (Tottenham). Det førte til skriverier på balløya, om at spissens råskap ville passet fint i England.
Innførte begrepet «tanksenter»
Krogh serverte også en kanon fra 25 meter i en 1-1-kamp i Malmö, som satte en støkk i tidligere VM-finalist Sverige. Han skulle bli RBKs første utenlandsproff, da han dro til svenske Högadal foran 1964-sesongen.
Han var snart 30, hadde fått nei fra RBK og dro på hytta for å tenke - så ringte telefonen
- Jeg kom hjem med «feit Mercedes» året etter, gliser han selv om oppholdet.
Krogh var også spilleren som fikk innført begrepet «tanksenter» i trøndersk sportspresse.
- De var en illustrasjon av en tank i avisa, med ansiktet mitt på kanonen, smiler Krogh.
Dårlig timing
Men der Krogh var vanvittig god med beina, var timingen hans heller dårlig. For mens RBK forberedte seg til 1964-sommeren, som skulle ende i nytt cupgull, ble han fristet av en svensk klubb på nivå to. Dermed mistet Krogh RBKs to første cuptitler. Da han kom hjem igjen året etter hadde ankelen, som ble kvestet allerede høsten 1963, fått nok.
Sikken Fossum - 23-åringen var Trondheims største talent - så falt han i fjorden
RBK ønsket ham sterkt, men Krogh ble tvunget til å legge opp, og startet i stedet på en lang yrkeskarriere ved sykehuset.
- Skaden oppsto under en landskamp mot Polen. Etter en duell med en back sto ankelen ut den ene veien, mens fotbladet sto ut den andre veien, sier Krogh- og peker.
- Jeg fikk lappet meg sammen, men det ble gradvis verre. Til slutt gjorde det vondt hver gang jeg var nær ballen. Før 1965-sesongen tenkte jeg at det ikke går lenger, sier han. Og var altså bare 26 år da fotball-livet var over.
- Det tok litt tid. Men jeg forsonet meg med det etter hvert, sier Krogh i dag.
Nummer 78: Arne Hansen - Hasteinnlagt på sykehus samme dag som han skulle imponere Eggen
Som han altså har gjort med sykdommen.
- Humøret kommer og går. Men jeg har tre barn og åtte barnebarn. Det hjelper på, smiler han.