I 1975 ble Raufoss-spilleren derfor solgt til RBK – for i underkant av 20 000 kroner.
- Faren min var ingeniør, men ikke sivilingeniør. Kursen mot NTH (NTNU) ble staket ut av da jeg ble født. Og det var det jeg ønsket aller mest selv, også.
RBKs 100 beste - Se oversikten her
62-åringen står i trikkestallen på Munkvoll. Han snakker om Gråkallbanen, som han begynte å jobbe for i januar. Han snakker om RBKs veteranlaug, hvor han er i styret. Og etter hvert, når vi pent ber ham om det, snakker han også litt om sin egne, formidable karriere.
Uten at den selverklærte totningen gjør så stort nummer av akkurat dét. Men det er vel kanskje slik de er, totningene.
- Når sant skal sies, har jeg vel aldri vært ordentlig interessert i fotball, innleder han.
- Men noe må vel ha vært ekstra stas?
- Jo, da. Du kan gjerne skrive at jeg tok luven av Moldes landslagsstjerne Harry Hestad i debuten for Raufoss!
Edström og elgen i bymarka
Svein Grøndalen var forsvareren som fortsatt blir minnet på to ting når folk snakker fotball med ham: Taklingen som endte i langtidsskade for Sveriges stjerne Ralf Edström. Og skaden han pådro seg etter et ublidt møte med en elg i bymarka.
Dette er så gode historier at han ikke slipper unna nå, heller. Men samtidig blir en slik framstilling av Grøndalens karriere altfor smal. For backen og midtstopperen var antakelig RBKs beste spiller i seks år på siste halvdel av 70-tallet. Han debuterte for Norge allerede som 18-åring, hadde god kontroll på Johan Cruyff et par måneder etter og spilte med flagget på brystet 77 ganger. Grøndalen var med på å senke både Sverige og England, ble cupmester med Moss i 1983 og gjorde comeback under Nils Arne Eggen i 1987 – som endte i Moss’ eneste seriegull.
Les også: Nummer 78: Arne Hansen
Les også: Derfor kårer vi RBKs 100 beste spillere
Samtidig ble karrieren av den «annerledes» sorten. Om en spiller får 77 landskamper i dag, har han garantert tilbrakt mye av fotballivet sitt i utlandet. Grøndalen, som slo gjennom som 17-åring i «vesle» Raufoss, kunne da også gjort nettopp det. Henvendelsene var mange, særlig etter den omtalte kampen mot Nederland og Cruyff. Det kom fra Twente, Feyenoord og en «haug» andre – etter hvert også fra England. Men Grøndalen signerte for RBK, som i 1975 ikke var i nærheten av å være Norges beste klubb.
- Jeg hadde henvendelser fra jeg var russ til jeg la opp. Men fotball var egentlig noe jeg drev med «ved siden av», sier Grøndalen – som altså dro til Trondheim for å studere maskinteknikk. Det gjorde han med blant andre skistjernen Ivar Formo og kombinerte det med spill for RBK.
- Vi var nære sølv i ‘75. Samtidig var det en spesiell tid. Vi hadde mange «eldre» spillere, og jeg kom til et lag hvor man var litt mette, sier han.
Selv om Grøndalen bidro til å få opp kvaliteten på trening, ble RBK gradvis svakere. I 1977 rykket klubben ned.
- Vi spilte uten selvtillit hele høsten, minnes han.
Grøndalen ble med ned, og for å beskrive kvalitetene hans som spiller: Forsvareren spilte fast på landslaget også mens RBK var på nivå to.
I 1978 bidro han også til det som fort er klubbens viktigste enkeltsesong i moderne tid. Mye kunne ha raknet. I stedet ble det full mobilisering. Og direkte opprykk igjen.
Fikk jobb i Moss
I desember 1980 ble Grøndalen sivilingeniør, og – som med studiene – føltes det feil å bli proff på bekostning av fast jobb.
- Det ble sett på som utfordrende å vente med å bruke utdannelsen. Samtidig var profflivet annerledes enn nå. Jeg kunne nok ha tjent dobbelt så mye om jeg hadde dratt ut. Men ikke mer enn det, sier han – og tenker på dagens eventyrlige fotballønninger.
Grøndalen fikk fast jobb i Moss, og mens fjerdeplassen i 1975 ble hans beste år med RBK, fikk han tittelen sin i 1983 – da Moss vant cupen.
- Jeg føler at jeg bidro til seriegullet i 1987, også. Men det var andre regler, smiler han – og tenker på antallet kamper man måtte ha for å få «godkjent» gullet.
Da Eggen dro tilbake til Trøndelag – en trener Grøndalen også hadde hatt i RBK – la forsvarsspilleren opp for godt.
Mistet kona i 2012
Så har det også seg slik at han i 2006 skulle komme tilbake til Trondheim. Her traff han nemlig Irene, giftet seg, og i dag bor Grøndalen på Bakklandet. Men 2012 ble et beintøft år, da kona døde i kreft.
- Hun var syk i halvannet år. Selvsagt var det kjipe greier, sier han.
Nå ønsker han å jobbe til han blir 70, og han er ofte på Lerkendal på grunn av vervet i veteranlauget.
Les også: Nummer 49 John Krogh
Les også: Nummer 61 Øyvind Storflor
Og må altså fortsatt tåle spørsmålene. Om Edström. Og elgen. For i VM-kvalikkampen i 1977, hvor Norge slo Sverige 2-1, var Edström svenskenes store stjerne. Spissen, som blant annet spilte for PSV og Monaco, havnet i duell med Grøndalen – og ble skadet i flere måneder. Norge vant, men taklingen ble snakkisen.
- Da Edström mottok ballen tok han ut rumpa og albuen. Jeg taklet, og han landet forkjært. Jeg fikk ikke gult kort eller noe, sier Grøndalen.
- Og elgen?
- Under et stigningsløp i Bymarka lå det noe i stien. Jeg så det var digert, men rakk ikke å stoppe raskt nok. Plutselig sto jeg en halvmeter unna en forbannet elg. Jeg kastet meg ned i en skråning, og pådro meg et digert kutt i låret, sier han.
110 000 kroner
Og for den som lurte: Da Svein Grøndalen signerte for RBK i 1975, som 20-åring, fikk klubben en ferdig utviklet landslagsspiller. Til godt under 20 000 kroner. Et ganske annet marked enn nå.
For 20 000 i 1975 ... I dag ville det vært 109 000 kroner.