Sommeren 1999 startet rolig hos storfamilien Berg. Men kulminerte i den mest spektakulære overgangssaken tre norske fotballbrødre noen gang har vært involvert i.
- Det som skjedde viser hvor tilfeldig fotballyrket er. Jeg hadde jo langt på vei takket ja til danske Brøndby.
På et kontor inne på Aspmyra sitter Ørjan Berg og ler litt av de hektiske sommerdagene for snart 19 år siden. I dag er 48-åringen utviklingsleder i moderklubben, og er langt mer opptatt av morgendagens spillere enn å snakke om egen fortid.
Les også: Derfor kårer vi RBKs 100 beste spillere
Les også: RBKs 100 beste - se nedtellingen her
Men når vi treffer ham denne vårdagen, må vi be ham om å la Glimt ligge. Berg er blant RBKs ti største spillere gjennom tidene. Da blir han pent nødt til å prate litt i preteritum, likevel.
- Jo da, det var en spesiell karriere, smiler han – og starter et helt annet sted enn dit vi egentlig vil. Men vi kommer garantert tilbake til 1999, så Berg får lov til å begynne der han selv ønsker: I en by som fort kan ha et lag i finalen i Mesterligaen.
- Jeg satset jo på fotballen, og hadde spilt i Glimt i noen år allerede, innleder Berg – om da han som 18-åring dro til Monaco. Den slepne midtbanespilleren hadde levert i Glimt, og vinteren 1987 var han plutselig på samme treningsfelt som stjernene Manuel Amoros og Søren Lerby.
- Jeg ble invitert, og var der i fem måneder. Jeg trente jevnlig med A-laget – men fikk ikke kontrakt. De var jo helt i toppen i den tida, også.
Eid av investeringsselskap
Dermed tilbake til Bodø, men kun for en halv sesong. For i 1988 startet Bergs første periode i Trondheim. Sammen med Mini skapte han hysteri da han var med på å ta RBK til «The Double», og samme år debuterte han på landslaget. Under Nils Arne Eggen fortsatte framgangen – og i 1990 kom tilbudene. Det ble Sveits. Wettingen.
Les også: Tema: RBK 100
- Dette var før Bosman-dommen, og klubbene bestemte alt. Wettingen var en ambisiøs klubb, men da jeg hadde vært der i et halvt år trakk presidenten seg ut. Han hadde pengene, og Wettingen gikk konkurs, sier Berg.
Konkursboet ble kjøpt opp av et investeringsselskap, som dermed kunne leie ut spillerne etter eget forgodtbefinnende. Berg ble sendt til tyske 1860 München, senere Basel. Han spilte fast, men mislikte at han ikke hadde kontroll over egen karriere. Til slutt troppet han opp på kontoret til eierne – og truet med å legge opp. Berg fikk lov til å dra hjem til Bodø.
Der var han fra 1994 – og altså fram til overgangsfristen nærmet seg sommeren 1999.
15 mill. for yngstebror
For mens Ørjan var i nord hadde yngre bror Runar levert strålende på RBKs midtbane, og var sterkt ønsket i serie A. Men Eggen ville nødig slippe indreløperen til Venezia, all den tid klubben jaktet en ny mesterligahøst. Til slutt gikk RBK med på at Runar skulle få dra om man fant en erstatter.
Førstevalget var da også i Berg-familien: Yngstebror Arild. Stortalentet var tilbake i Glimt etter å ha slitt med sykdom, og etter en del fram og tilbake ble RBK enige med Glimt om å kjøpe ham for 15 millioner. Men Arild følte seg ikke klar den sommeren. Dermed skulle avtalen gjelde fra sesongslutt.
Les også: Eggens vanskeligste laguttak
Samtidig satt eldstebroren hjemme i Bodø og tygget på et tilbud fra Brøndby. Ørjan var blitt 31, og var for så vidt lysten på et nytt eventyr.
- Så ringte Runar meg, og vi snakket jo om at noen måtte hentes om han skulle få dra til Italia. Jeg fikk inntrykk av at RBK hadde spurt «omtrent alle» brukbare norske midtbanespillere. Så dukket vel mitt navn opp i en samtale mellom Runar og klubben, smiler han.
Berg snakket med Nils Arne, og takket ja til et utlån - i påvente av at yngstebror Arild skulle overta.
- Jeg hadde mer lyst til å dra til Trondheim enn København.
Herjet fra dag én
Bergs overgang til RBK var kanskje noe tilfeldig, men ble et lykketreff fra dag én. Berg herjet som indreløper den høsten. Samtidig ville tilfeldighetene (igjen) ha det til at Arild, som ble ansett for å være det største Berg-talentet, aldri kom til Trondheim på grunn av helsa. I 2001 ble det da også kjent at han slet med kronisk kvikksølvforgiftning.
Da hadde Ørjan vært sentral på et RBK som spilte jevnt med Real Madrid og Bayern München, etter høsten som aller best huskes for 3-0-seieren over Dortmund. Da 1999 var blitt 2000 ble Berg kjøpt permanent, og fulgte opp med å bli kåret til årets midtbanespiller i Norge tre år på rad.
Under Åge Hareide i 2003 ble indreløperen flyttet inn sentralt, og leverte slik at samme trener mente Berg ville forsvart en plass i elleveren til Real Madrid. Berg var sentral i mesterligahøsten 2004, og også da klubben kvalifiserte seg til gruppespillet i 2005. Men da hadde en ankelskade, som oppsto helt tilbake i 1995, slått seg vrang igjen.
- Høsten 2005 kunne jeg ikke varme opp før kampene. Da ville jeg ikke klart 90 minutter, sier han. Sommeren '06 ga imidlertid ankelen beskjed om at nok var nok.
- Jeg fikk være med på to kjempefine perioder i RBK, sier Berg, som i dag blant annet følger sønnen Patrick tett. 19-åringen spiller fast på Glimts A-lag.
- Berg-navnet står sterkt på Lerkendal. Hva tenker du om sønnen og en mulig RBK-karriere?
- Han må selv finne ut av hva han vil med fotballen. Jeg har et helt avslappet forhold til det, smiler Berg.
Det klarte han å ha også tilbake i 1999, i dagene hvor det kokte som verst. Rundt tre Berg-brødre samtidig.