- Det har vært en krokete vei dit Niklas er i dag. Det har ikke vært artig.
Han ser på sønnen som sitter ved siden av ham i en hotellbar på Hamar. Det er noen timer siden Niklas vant NM-sølv på Gåsbu langrennsstadion og Ole Ingebrigt smørte skiene til langrennshåpets konkurrenter. Ryggsmertene som stoppet Niklas i høst er under kontroll. Tour de Ski ble brukt til å komme seg i form igjen, og både mamma Tove Moe Dyrhaug og pappa var på plass ved målgang i monsterbakken i Val de Fiemme.
- Jeg har hatt mine trøkker på vegen. Jeg har hatt mange runder med motgang, men det som kjennetegner meg, er at jeg kommer sterkt tilbake selv om det har vært trasige perioder. Man må snu det til noe positivt. Man må ta opp hansken å gjøre jobben bedre enn resten, sier Niklas Dyrhaug.
- Hvordan er det å se sønnen sin kjempe mot skader og sykdom?
- Vi følger jo med, og tar del i hans opp- og nedturer. Hele lokalsamfunnet i Tydal er opptatt av hvordan det går med Niklas, sier Ole Ingebrigt.
- Arbeidsviljen har du nok etter mora di. Det er nok derfor du er en stayer, gliser han til junior med referanse til mamma Tove som er daglig leder i Rosenborg.
Hadde Sotsji-samtaler
Niklas Dyrhaug fikk sitt store gjennombrudd i 2011/12-sesongen, men var aldri aktuell for OL i Sotsji i 2014. Det satte et virus en effektiv stopper for. Tydalingen ble satt ut av spill i 1,5 sesong.
- Det var en nedtur, men det har jo vært veldig bra i mesterskapene etterpå. Jeg må snu trasige perioder til noe positivt og komme styrket ut av det, smiler Dyrhaug og tenker på belønningen han fikk for nettopp det ved å vinne stafettgull i Lahti og Falun, samt bronsemedalje i Sverige i fjor.
Under Sotsji-OL tok han rollen som hjemmesittende støttespiller for lagkameratene.
- Når man sitter hjemme og ser på, da vil man at kameratene skal lykkes. Jeg husker jeg snakket med noen av dem på telefon. Det er viktig å unne hverandre suksess, selv om det ikke er like lett alltid, mener Niklas Dyrhaug.
Mest lidenskap for fotball
Når Niklas tenker tilbake på barndommen i Tydal, ser han lett at forholdene lå til rette for at han kunne bli en god skiløper. Og det var sikkert ingen ulempe at pappa er en selverklært skientusiast. Ja, som seksåring tok Ole Ingebrigt med seg skiene han fikk i julegave i senga.
- Det var de første Landsem-skiene som var laget for barn, minnes pappa.
Han glemmer heller ikke sønnens sterke konkurranseinstinkt og tror Niklas kunne hevdet seg som fotballspiller også. Det var egentlig det han ville bli.
- Jeg var mer interessert og gira på fotball, men jeg var så mye skadet. Kronglete rygg, så det var kun ski fra jeg var 16 år, vel, sier Niklas.
Ifølge Niklas hadde han ikke vært skiløper uten støtten fra foreldrene, og pappa spesielt.
- De tok meg på ski tidlig. Det var et godt miljø i klubben. Vi var fjorten i klassen og fem stykker gikk aktivt på ski til Hovedlandsrennet som 15-åringer. Pappa og andre foreldre la forholdene til rette for oss. Det blir noen bilturer når du skal til Trondheim for å gå skirenn, men det har vi aldri sett mørkt på, sier Norges OL-håp.
- Det var ei fantastisk tid. At din håpefulle interesserer seg for noe du brenner for, det er bonus. Det hjelper ikke hvor interessert far er, hvis ikke utøveren har den indre motivasjonen og gløden, sier Ole Ingebrigt.
- En styrke og en svakhet
Da Niklas begynte på Meråker videregående skole, endret pappas rolle seg.
- Jeg var trener og tilrettelegger fram til da. Nå spør han ikke pappa mer om trening, det kan han mye bedre enn meg. Jeg holder orden på skiparken og er til stede hvis det trengs.
Tida på videregående ble starten på det som i dag er eliteutøveren Dyrhaug.
- Da jeg begynte på videregående, ble jeg selvstendig og min egen trener. Det var da jeg bestemte meg for å finne ut hvor god jeg kan bli, sier 30-åringen som beskriver seg selv som utrolig selvkritisk.
- Det tror jeg er en styrke og en svakhet. Når jeg kommer i mål, ser jeg alltid etter ting jeg kunne ha gjort bedre og annerledes. Det er så tight i toppen, og det har gjort at jeg har jeg har terpet på detaljer for å bli bedre, utdyper han.
Følger med via tv-skjermen
I OL er det på femmila og stafetten Niklas har sine beste sjanser. Ole Ingebrigt skulle gjerne vært på plass i Sør-Korea, men det ligger an til at han følger det som sønnen beskriver som det aller største en langrennsløper kan oppleve fra tv-stolen.
- OL er stort. Det er det største som skiløper. Jeg har veldig lyst til å ta hjem en medalje i OL - og aller helst gull. Det er det jeg har jobbet for siden jeg dro hjem fra Lahti, sier Niklas Dyrhaug.
-Hvordan blir det å se Niklas konkurrere i OL-løypene?
- Jeg kommer til å være spent, men nøktern. Jeg har sett såpass mange skirenn at jeg vil se på teknikken og skiene om det stemmer for ham, sier Ole Ingebrigt Dyrhaug.
Og hvis det blir gull, da er ikke pappa bekymret for at suksess vil gå sønnen til hodet.
- Niklas har ingen stjernenykker. Når du er hjemme og på jakt, da glir du inn i laget. Det skal du ha. Det er en av styrkene dine, mener pappa.
Og apropos jakt. Det er Niklas´store lidenskap utenom langrenn.
- Den dagen jeg legger opp blir det mer jakt. Men jeg skal være langrennsløper i en del år til først, sier Niklas Dyrhaug.
Ti kjappe:
Les om de andre trønderske OL-håpene: