Likevel gjør han nettopp det.

Og like selvfølgelig glir hun mot venstre og legger seg for å vente på smellet i hansken som bekrefter at skuddet er blokkert.

Et kort f … unnslipper de sammenpressede leppene hans før han kjører stålet hardt ned i isen og svinger utover på banen igjen.

Hun smiler et lite smil før hun samler seg til kraftanstrengelsen som må til for å få henne opp på skøytene igjen.

Godkänd Matchpuck

Et langt liv bak keepermasken har gjort Elin Sagberg Rønning til en mester i å lese angriperens tanker. Hun mener nettopp det er hennes fremste kvalitet i ishockeymålet i dag. Nå fikk hun det bekreftet nok en gang.

Så slipper hun pucken ned på isen og feier den til side med kølla. Den stopper under en lyskaster.

Svenska Ishockeyforbundet, Smetri og Godkänd Matchpuck er det så vidt mulig å lese på den slitne pucken som er prydet med Tre Kronors vikingeskipbilde i midten.

Sveriges herrelandslag, på folkemunne Tre Kronor, har vunnet gull i ishockey-VM og vinter-OL. Tre Kronor står øverst på verdensrankingen i 2018.

Men vår historie skal ikke handle om blågule helter. Den skal handle om 41 år gamle Elin og Leik Hockey.

To kvinner og en mann

En time tar bilturen fra Trondheim til Korsvegen i Hølonda. Etter å ha tatt av fra riksvegen i nærheten av Melhus sentrum går ferden igjennom dype skoger og øde myrer denne januarkvelden i 2018.

Så dukker banen opp i flomlyset fra lyskasterne som omkranser vantet og isen som er overbefolket av unger og foreldre i timene før herrelaget skal trene.

Rekruttering har aldri vært et problem for Leik Hockey, med et unntak.

Kaillan står ikke i kø for å stå i mål.

I dag består troppen av tre keepere: Elin, Ine Sjøbakk Åmot og Erik Nigardsøy.

Leik spiller i fjerdedivisjon i den trønderske hockeyserien for menn.

Elin har vært keeper på laget siden 2013 og spilt andre steder før den tid:

Dette er den 27.sesongen hun har løst lisens siden hun debuterte på damelaget til Trondheim Ishockeyklubb i 1991.

Oddvar med utstyret i orden

Hockeybanen i Hølonda er nabo til Eid skole og statuen av Oddvar Brå, med stavene intakt, som er idrettslaget Leiks mest kjente utøver, tett fulgt av Toralf Engan. Ingen av dem drev som kjent med hockey.

Det gjorde derimot Leiks tredje kjendis, Svein Enok Nørstebø, som både var proff i utlandet og spilte på landslaget i ni VM og under Lillehammer-OL.

Han er en av Elins helter på isen, rangert tett bak The Great One Wayne Gretzky og Mats Zuccarello.

For ikke å glemme keeperforbildene: Line Kuvås som spilte på høyt nivå i 1. divisjon menn over flere år og New York Rangers svenske Henrik Lundquist.

Oppdaget keeperhodet

Hvorfor målkvinne i en så knallhard idrett som ishockey? Fordi hockey er fartsfylt og en idrett hun aldri blir utlært i. Dessuten er iskrigerne svært sosiale og opptatt av å ta vare på hverandre.

Keeper ble hun fordi hun ikke holdt mål ute på banen. Etter 15 sesonger iførte hun seg endelig den over 30 kilo tunge keeperdrakten og ble den ensomme rytter aller bakerst på banen.

- Og da begynte jeg å få til ting, sier hun med et stort smil etter treningen denne bitende kalde kvelden på Korsvegen.

Hun oppdaget at hun har keeperhode.

I et keeperhode er det én setning som gjelder: Fokus på neste puck, neste puck, neste puck!

Dessuten leser hun motspillerne godt og vet stort sett hvor skuddene kommer uansett hvor mange ganger han finter mot venstre og høyre.

Da Elin var på topp var hun så god at landslagsledelsen kalte henne inn til samling. Kamp ble det imidlertid ikke på henne.

Bar vannet i bøtter

Hockeyinteressen på Korsvegen startet med lærer Egil Sallaup rundt 1972. Han var leder i Leik Hockey i over 30 år og vannet idrettsplassen med bøtte i skinnet fra billyktene sine.Det første vantet kom i 1981: Plankene som egentlig var tenkt å bli garasje stoppet i alle fall en del pucker fra å forsvinne i snøen.Ordentlig vant ble kjøpt brukt i Sverige først flere år senere og for noe av betalingen Leik fikk da Nørstebø ble solgt til Lillehammer for 180 000 kroner.Klubbhuset ble reist på dugnad i 2004, dagens vant kom på plass i 2008, mens kunstis var et faktum først i 2010.

Banen er finansiert gjennom dugnad, kommunal støtte, kommunal lånegaranti og tippemidler.

På et bord inne i klubbhuset ligger Sportsplan for Leik Hockey og Leik Hockey sin visjon: Barn og unge skal ha det artig og moro, de skal trives. De skal oppleve spenningen, utfordringen og mestringen ved å trene og konkurrere, de skal utvikle gode ferdigheter og sunne holdninger, og de skal oppleve kameratskap og fellesskap i et trygt miljø med gode rollemodeller. Vi ønsker at flest mulig skal spille hockey, lengst mulig!!!

Håkon Bleken er med

På veggen ved siden av bordet med sportsplanen og visjonen henger det et pengeskrin med påskriften Kaffe pæng donasjon og et bilde av en hjelm og beskjed om at det er påbudt med hjelm på banen og at det også gjelder for voksne hoder og at det finnes lånehjelmer her. Veggene er ellers dekket av klubbvimpler fra norske og utenlandske storklubber og sannelig et bilde signert Håkon Bleken med tittelen Ishockeyspilleren og våren.

Køller, drakter, hjelmer av eldre årgang og diplomer og pokaler i fleng forteller om en solid klubbhistorie. En forstørret sjekk fra Melhusbanken datert 29. januar 2015 viser at lokalbankens digitale dugnad ga Leik Hockey 20 000 kroner.

I kjelleren er maskinen som sliper skøytene knivskarpe montert og en plakat forteller med store bokstaver at det er forbudt å justere på den. Med mindre typer står det: Har du fingerkløe kan den brukes på din egen bil, hunden evt. sag ned et tre eller to. Maskina skal være slik den er nå! Takk

Her står også den store maskinen som sørger for strøken is til trening og kamp. Nåde den uvedkommende som setter seg bak rattet her.

Hodet yngre enn kroppen

Etter at den siste pucken på kveldens trening er stoppet og Elin Sagberg Rønning har lagt keeperutstyret hun har betalt 40 000 kroner for i bagen som er nesten like høy som hennes 1,70 meter over bakken, sleper hun bagen med til bilen. Slik har hun tenkt å holde på i noen år til om helsa holder. Det er fortsatt gøy å spille hockey, selv om hun merker at kroppen ikke er like ung som hodet vil at den skal være.

Å gi slipp på hockeymiljøet gjør hun ikke. For selv om hun har en svært imponerende merittliste når det gjelder administrative verv, er kjærligheten til sporten fortsatt så intens at hun sier ja hver gang noen spør.

Kvinnen som flyttet til Hølonda for å spille hockey for Leiks herrelag forblir iskrigernes siste skanse.