Er det ikke på høy tid at Rosenborg skaper en utviklingsfilosofi igjen? Man blir ikke best av å kopiere det andre gjør. Grunntanken må være at det de gjør andre steder ikke er godt nok. Det må settes en ny standard på Lerkendal hvis Rosenborg skal bli Nordens beste lag igjen. Så høyt synes jeg RBK bør stile.

I toppidrett er det ofte slik at de som våger å tenke rått og nytt når lengst. Petter Northug og Henrik Ingebrigtsen kan brukes som et eksempel på det. Rosenborg under Nils Arne Eggen er et annet eksempel. Eggen hentet sine fotballimpulser fra Nederland og leste seg opp på idrettspsykologi. Han satte sammen sin egen fotballfilosofi som best kan sammenfattes i begrepet samhandling. Han fikk noen ålreite trønderske fotballspillere til å samhandle så godt at de slo noen av verdens beste klubblag. De var så godt trent at de slet ut de fleste motstanderne.

I dag savner vi både samhandlingen og den gode treningskulturen. Vi savner i grunnen vyer i sportslig avdeling og vi ser at laget presterer mer ordinært for hver sesong.

Nå hører jeg skeptikerne si at fotballen har utviklet seg siden Eggens glansdager. Og det er helt rett. Men har Rosenborg utviklet seg? For meg blir RBK mer og mer lik et middels norsk eliteserielag.

Klubben må finne et område den vil være best på. Å vite at man er best på noe skaper en trygghet som man kan bygge videre på. Det er starten på en vinnerkultur.

Vi får aldri like gode spillere som Real Madrid eller Bayern München, men det finnes ingen grunn til at spillerne på Lerkendal ikke kan være bedre trent. Det er ikke nødvendigvis O2-opptak og antall kilometer pr. kamp som teller, men hastighet på løp og sprinter, og evnen til å opprettholde dette gjennom kampen.

Blir spillerne slitne vet man at den motoriske kontrollen reduseres og det går ut over ballbehandlingen. For å motvirke dette må man trene teknikk og taktikk i sliten tilstand. Det gjøres i liten grad i dag.

Rosenborg må være så godt trent at de kan tåle å spille 120 minutter. Det gjorde de ikke mot Ranheim i cupen. De må tåle å sprinte like mye i andre omgang som i føret. Og nesten like mye mot slutten av omgangen som i starten.

I Trondheim er man så heldig å ha mye kompetanse på trening lett tilgjengelig, men hva skjer? Olympiatoppen i Granåsen bryter med RBK fordi klubben ikke vil lytte på råd.

Det er en utbredt oppfatning at fotballspillere generelt ligger langt bak individuelle idrettsutøvere når det gjelder holdninger og det å ta ansvar for sin egen utvikling. Men de få som når langt har dette under huden.

Den nye generasjonen kompromissløse argentinske trenere viste verden hvor lista ligger for løpskapasitet under fotball-VM i Brasil. Enn om Rosenborg tok opp hansken og skapte en kompromissløs treningskultur det kan gå frasagn om i Europa?

Bare spillere som har ambisjoner og vil underkaste seg et slikt treningsregime er ønsket. De som ikke vil etterleve dette, som også omfatter kosthold og livsstil, forsvinner på hodet ut.

Det høres ut til å være tøffe krav, men dette er hverdagen for individuelle utøvere på høyeste plan. Hvorfor skal det ikke være det i fotball?