Styreleder Ivar Koteng (t.v) og Tove Moe Dyrhaug har tatt to viktige beslutninger. Kåre Ingebrigtsen er ansatt som trener og nå skal fotballspillerne trene som toppidrettsutøvere. Foto: jens petter søraa

Endelig har det gått opp et lys for Rosenborg. Også fotballspillere må trene som toppidrettsutøvere for å bli best. Derfor ser klubben utenfor fotballen etter den nye lederen for sportslig avdeling. Tanken er like spennende som den er utfordrende.

Norsk fotball har fått mange signaler om at det må trenes bedre. Et av dem var intensiteten og løpskapasiteten vi opplevde i fotball-VM. Et annet signal kom fra spillerne selv, som var misfornøyd med sin fysiske form. Svakheten ble best avslørt da Ranheim løp og kjempet Rosenborg ut av cupen i ekstraomgangene.

Noe av den beste treningskompetansen i Norge er samlet i toppidrettssenteret i Granåsen. Det ligger ikke mange kilometer fra Lerkendal, men Rosenborg har vært ganske avvisende til å ta imot innspill. Klubben var ikke mottakelig for råd eller korrigering utenfra.  Her avsløres noe av fotballens problem. Fotballedere og trenere liker ikke å bli utfordret på kompetanse fra andre idrettsmiljø. De vet best selv.

Blant Kåre Ingbrigtsens mange gode egenskaper, er den at han ikke er selvhøytidelig og utrygg. Han tør å bli utfordret av ekstern komeptanse. I motsetning til mange andre RBK-trenere tør han å slippe Nils Arne Eggen inn på treningsfeltet. Det skulle nå forresten bare mangle om ikke klubben ikke skulle benytte seg av den beste kompetansen som finnes!

Jeg kjøper argumentet om at fotball er så forskjellig fra andre idretter, at kunnskap ikke automatisk lar seg overføre. Men samtidig ser vi at de store klubbene i Europa knytter til seg ekstern faglig kompetanse. De er opptatt av å utnytte marginene for at stjernespillerne skal være best mulig rustet til å tåle et tøft kampprogram.

Hvis Rosenborg skal spille i Europa igjen, og den målsettingen er hamret i stein, så må spillerne orke løpe minst like mye som motstanderne, slik de gjorde på 90-tallet. Men det er først når de klarer å kombinere stor løpskapasitet med god samhandling, at de kan finne et smutthull gjennom porten inn til Mesterligaen.  Kåre Ingebrigtsen innførte et nytt treningsregime som har båret frukter. Nå tåler laget å stå høyere og spille med større intensitet. Ingebrigtsen har lånt et uttrykk fra sin mentor Nils Arne Eggen: Vi må trene mye for å tåle å trene mye.

Den rådende tanken i norsk fotball har gått mer i retning av å tenke restitusjon for å ha friske bein til neste kamp. Er det ikke noe ulogisk i tanken om at idrettsutøvere skal hvile seg i form? Samtidig viser erfaringene at høyt O2-opptak ikke nødvendigvis gir suksess. Det handler mer om å tåle mange korte spurter i løpet av en kamp.  Per-Mathias Høgmo samarbeidet med Olympiatoppen og hentet inn mye ny kompetanse i sin korte tid på Lerkendal. Det ga svake resultater i form av poengfangst, uten at det skal brukes som argument mot Olympiatoppen. Kanskje var det vel så mye samhandlingen på banen det skortet på?

Det ligger nedarvet i fotballkulturen at spillerne kommer på trening for å bli trent. Det er bare de mest ærgjerrige som prøver å tyne maksimalt ut av hver økt og dermed gjør seg fortjent til benevnelsen toppidrettsutøvere. Det er gjerne disse som tar ekstra treningsøkter på egen hånd, og det er blant disse man finner dem som blir belønnet med en plass på et lag i en av de store ligaene.  Den nye sportssjefen, som skal hentes fra toppidretten, og som for eksempel kan bære navnet Atle Kvålsvoll eller Frode Moen, har som en av sine viktigste oppgaver å gjennomsyre klubben med toppidrettskultur.

Med en sunn kombinasjon av den beste treningskulturen og samhandling i god RBK-tradisjon, kan Rosenborg vende blikket mot Europa igjen.

Kåre Ingebrigtsen skal lede Rosenborg i jakten på seriegullet neste år. Foto: jens petter søraa