– Blod er tjukkere enn vann for alle. Det ligger i vår natur. Når spillere skal rekrutteres til samlinger, settes det sterke følelser i sving, sier Bjørnebye, som er utviklingssjef i Norges Fotballforbund.

Han er selv far til en aktiv fotballspiller og har vært bevisst på forhold knyttet til sin egen habilitet.

– Jeg nekter for eksempel å ta ut laget der sønnen min spiller. Jeg har ingen synspunkter på hvordan troppen skal se ut. Man må vise fornuft, og jeg må være uangripelig med tanke på spørsmål om min habilitet, sier Bjørnebye.

Krevende praksis

Med dagens praksis der klubbtrenere, og da ofte foreldretrenere, nominerer aktuelle spillere til ulike kretstiltak, er Stig Inge Bjørnebye klar på at det kan oppstå utfordringer.

– Vi jobber med å kvalitetssikre det systemet, sier han og viser til kvalitetsklubbprosjektet i regi av fotballforbundet. Prosjektet ble startet i fjor og har som mål å bidra til «et sterkere bånd mellom god og bredt forankret barne- og ungdsomsaktivitet og utvikling av enkeltspillere mot et toppnivå». I Trøndelag har fotballkretsen 15 prosjektklubber som er nå er i sluttfasen av det første av tre nivåer i prosjektperioden som skal gjøre klubben til sjef.

– Vi prøver å flytte makta fra foreldrene. NFF stiller krav, vi skal bygge opp fotballkretsene og lage verktøy slik at klubbene selv kan få et eierforhold til sin egen utvikling.

– Hvilken plass vil foreldretreneren ha i framtidas barnefotball?

– Det vil alltid være plass til kompetanse. Det er ikke disfavør i seg selv å være foreldre, men vi må bygge systemer i klubbene som ikke er så personavhengig. Kontinuitet og helhet. Kvalitet satt i system. Fotball og frivillighet preges i stor grad av følelser og strukturene må sørge for at det ikke er rom for subkulturer og individerer som driver en egen stat i staten. Klubbene må ha en god overordnet sportslig struktur som trenerne er lojale mot, foreldre eller ei. Jeg vil altså ikke ha bort foreldre. Man må ha en felles forståelse for spillerens behov, og det er viktig å være bevisst på de ulike rollene man har som voksen. Det er interessant å se seg selv i det bildet, sier han.

Han har dette rådet til unge spillere som drømmer om en karriere på fotballbanen:

– Du må er avhengig av å ha et sterkt eierforhold til din egen utvikling. Du må også forvente at klubben legger forholdene til rette for deg. Men se på Martin Ødegaard, han har alltid trent litt mer og litt hardere, sier Bjørnebye.

Har pappa som forbilde

Som idrettspappa har den tidligere landslags-og Liverpool-spilleren sin egen far som forbilde.

– Min største inspirasjon er min egen far. Som idrettspappa var han støttende og motiverende. Det var aldri noe press. Han var hele tiden på rådgivningssiden, forteller Bjørnebye.

Denne uken fortalte Adresseavisen om 15 år gamle Sondre Bolme fra Rindal som har fått kontrakt med Rosenborgs akademi. Han bruker pappa som rådgiver og setter stor pris på støtten han får, ikke bare fra pappa, men fra hele familien. For å realisere fotballdrømmen kjøres han 100 mil i uka for å trene med RBK i Trondheim før hybellivet venter til sommeren.

– Det er fint å se at man kan bli lagt merke til selv om man kommer fra en liten klubb, sier Sondre og får støtte av pappa Ole Einar.

Ole Einar har vært trener for sønnen i en periode. Han føler at familierelasjonen mellom dem ikke har gitt Sondre fordeler på laget, men synes ikke foreldre bør ha treneransvar for egne barn i ungdomsårene.

– Det har gått greit for oss, men jeg synes grensa bør gå ved 12 år. Da bør man inn med betalte, uavhengige trenere, sier Bolme.