I Orkdal kino, med barneidretten som tema, demonstrerte Sørloth innføringen i løpeteknikk som Rosenborg-spillerne fikk da Nils Arne Eggen ledet laget.
En friidrettstrener var engasjert for anledningen.
– Så gikk vi der, med hofta fram, og gjett om vi lo, sa Sørloth og gikk lattermild over golvet.
Og det var nettopp det å ha det artig med idretten – leken – som både fotballspilleren og forskeren trakk fram for å få barna til å trives med idretten.
- La barna holde på
– Vi må ha gode treninger, men vi må også la barna holde på på egen hånd. Vi må få den indre motivasjonen til å vokse, sa Espen Tønnessen.
Tønnessen advarer mot å tro at barneidrettsbestemmelsene er til hinder for framtidas toppidrettsutøver.
– Norsk idretts gullalder har vært med barneidrettsbestemmelsene fra 1987. For hva er det bestemmelsene sier? Trivsel, mestring, lek, utvikling av kreativitet og fantasi. Hadde vi brukt bestemmelsene bedre, hadde kanskje resultatene kunne vært enda bedre, tror han.
Samtidig tror han bestemmelsene kan utvikles.
– Man kan ta steget videre. Gå fra rettigheter til å se på kvaliteten på tilbudet. Og vi må bremse de gale foreldrene og trenerne, sier han.
Han understreker at frivilligheten er viktig fundament i norsk idretten, men vil kvalitetssikre kompetansen.
– Når ungene er i 11-14-årsalderen, blir de bedre gjennom vekst og modning. De vokser. Det er fra 14-årsalderen at vi må bruke virkemidlene som skaper utvikling, mestring og framgang, sier han.
Øyvind Togstad, leder i Orkdal idrettsråd og arrangør av temakvelden innrømte at ordene fra Tønnesen traff ham. Særlig det med gale foreldre.
– Jeg kjenner meg igjen som den gale. Jeg må være såpass ærlig, for foreldrerollen er ikke enkel. Jeg tenker at det er viktig å være til stede. Å støtte opp om valgene som skal skje på barnas premisser. Utvikling er det viktigste, men det er lett å bli fristet til å tenke resultat, sa han og håper idrettslagene i langt større grad reflekterer over innholdet i barne- og ungdomsidretten framover.
