Fortsatt er ski-VM i Trondheim kanskje ti år unna. Maktspillet og posisjoneringen har startet for lengst.

I 2010 ble Granåsen betegnet som en skandale. Stjerner som Marit Bjørgen, Emil Hegle Svendsen og Therese Johaug hadde flyttet fra Trondheim. Olympiatoppen på Sognsvann og treningsfasilitetene i Oslo og Lillehammer fristet mer enn det kriserammede anlegget fra 1997.

LES PÅ PLUSS: RBK-treneren er bare den 19. mektigste i trøndersk idrett

Samtidig var Lillehammer i ferd med å ta innersvingen på trønderne og kapre Norges neste skimesterskap. Idrettspresident Tove Paule uttrykte støtte til Lillehammer for regionens planer om å søke alpin-VM i 2017 og ski-VM i 2021. Et slag midt i fleisen på trøndere som drømte om gjentagelse fra jubeldagene i 1997.

LES PÅ PLUSS: Ventet 15 år på Rosenborg

Da Adresseavisen oppsummerte situasjonen i Granåsen i 2010, 13 år etter ski-VM i 1997, var tittelen: «Én suksess, 13 år med konflikter». Suksessen var nettopp ski-VM. Etterpå handlet det om krangling, søksmål, underskudd, ubetalte regninger, konkurs, publikumssvikt, avlysninger og utskiftinger i organisasjonen. Anlegget skrek etter opprustning, og et nytt mesterskap var den sikreste og kanskje eneste måten for å sikre midler til helrenovering og modernisering.

Nå er Trondheim tilbake på offensiven. Planen er å investere rundt 800 millioner i Granåsen-anlegget. Årsaken er ønsket om et nytt verdensmesterskap, som byen er på god vei til å få.

TIPS OSS: Har du innspill til vår maktserie? Ta kontakt her

Ny mann hvert år

«New man this year also», konstaterte renndirektør Walter Hofer i det internasjonale skiforbundet (FIS) skeptisk da Morten Wolden for første gang hilste på ham. Wolden var nyansatt som kommunaldirektør med ansvar for idrett. Den mektige FIS-toppen likte dårlig den manglende kontinuiteten i det gamle VM-anlegget.

LES KOMMENTAR: Idrettens bakspillere (PLUSS)

På høsten i 2010 skjønte trønderne at de måtte ta grep om ikke Lillehammer og Oslo skulle rase fullstendig fra Trøndelag. Skikretsleder Erik Andresen var førstemann til å fronte et mulig prosjekt for å skaffe et nytt VM til byen. Utad var det lenge taust, men folk hadde i det minste begynt å prate sammen.

– Det var flere som drodlet om et nytt VM i Trondheim. Det var lenge siden 1997, sier Andresen.

Etter jul i 2011, temmelig fjernt fra medienes søkelys, arbeidet en gruppe i Trøndelag med ett mål for øye: Å sørge for at skitinget på Hamar i juni så langt som mulig forpliktet seg til at det neste verdensmesterskapet på ski i Norge skulle arrangeres i Trondheim.

Denne gruppen besto i første rekke av skikretslederne Siri Darell og Erik Andresen, samt Otto Ulseth og Per Ottesen. Ottesen er mannen som bidro til å få VM til Trondheim i 1997, men som ble fjernet fra organisasjonen 93 dager før åpningsseremonien etter en bitter maktkamp. Ulseth er tidligere sportsredaktør i Adresseavisen, fotballtrener og Northug-rådgiver.

– Det var skikretsen som sparket ballen i gang. Jeg deltok i strategimøter for å få prosjektet realisert, sier Ottesen.

Lobbyisten

Tidlig på etterjulsvinteren i 2012 ble det diskutert hvem som kunne være best mulig egnet til å snakke varmt for VM-prosjektet, slik at skitinget på Hamar skulle gå i Trondheims favør.

Valget falt på Ola T. Heggem. Som tidligere statssekretær i landbruks- og matdepartementet, sjef for langrennskomiteen i Sør-Trøndelag i flere år, skistyremedlem på 90-tallet og mangeårig ordfører for Senterpartiet i Rindal satt han med et svært verdifullt kontaktnett både innen idretten og i det politiske miljøet. I februar 2012 fikk han den første henvendelsen fra skikretssjef Erik Andresen.

Heggem sa ja til å bli en av VM-prosjektets lobbyister. Tidligere skipresident Ottesen jobbet på samme måte innenfor sitt nettverk.

På dette tidspunktet ble også kommunaldirektør Morten Wolden koblet inn, i likhet med Snåsa-ordfører Vigdis Belboe. Dermed ble også Nord-Trøndelag involvert i prosjektet.

Nyttige bekjentskaper

Fra tiden i skistyret på starten av 90-tallet hadde Heggem blitt godt kjent med Erik Røste, som da var landslagstrener. I forbindelse med Oslo-VM i 2011 traff de hverandre ofte. I 2012 var Røste i ferd med å overta som skipresident etter Sverre Seeberg. Også Seeberg var en mann Heggem hadde et godt forhold til. Seeberg var generalsekretær den gang Per Ottesen var skipresident.

Både Røste og Seeberg skulle bli sentrale i den interne prosessen i skiforbundet i spillet om ski-VM.

– Jeg husker at Ola T. Heggem ringte meg ei uke før skitinget på Hamar i 2012, sier Røste.

Lobbyisten Heggem ble spurt av skikretsleder Darell om han kunne tenke seg å bli med til Hamar som delegat for Sør-Trøndelag, sammen med blant andre Ottesen.

–Jeg var i tvil om hva jeg kunne bidra med, det var jo mange år siden jeg sist var med på noe slikt. Målet var å få endret teksten i forbundets handlingsplan, forklarer Heggem.

Sen kveld på Hamar

Vel fremme på Hamar denne fredagskvelden i juni 2012 var trioen Seeberg, Røste og tidligere skipresident Johan Baumann blant de første trondheimsdelegasjonen traff på hotellet. I god stemning ble de sittende og prate sammen hele kvelden. Tingforhandlingene foregikk dagen etterpå.

Darell gikk først opp på talerstolen da saken «skipolitisk dokument for 2012-2016» skulle behandles. Hun foreslo at dersom Stortinget og regjeringen ga klarsignal til vinter-OL i Oslo i 2022, skulle skiforbundet arbeide for at et fremtidig VM i nordiske grener skulle bli arrangert utenfor Oslo.

Rett etterpå gikk Heggem opp og støttet Darells forslag. Begge deler vel regissert. Deretter var det Seebergs tur til å prate til forsamlingen.

Skitingets vedtak ble tilnærmet slik Darell foreslo det. Trønderne måtte imidlertid godta at vedtaket hadde et forbehold, nemlig at Oslo skulle søke om OL.

– Det var ikke helt vanntett, men vi kom ikke lenger enn det, sier Heggem.

Nei til topposisjon

Dermed var VM-prosjektet inne i en ny fase. Erik Røste var opptatt av at det ikke skulle bli noen bykamp mellom Oslo, Lillehammer og Trondheim. Fortsatt var ikke OL-spørsmålet avklart. Oslo og Lillehammer trodde fortsatt på vinterleker i 2022.

– Det som ble gjort på Hamar var helt avgjørende for at vi kunne jobbe videre med prosjektet frem mot 2014, sier Darell.

Morten Wolden hadde blitt varm i trøya som kommunaldirektør. Ordfører Rita Ottervik så de positive effektene av et gigantmesterskap til Trondheim og kastet seg inn i prosjektet med full entusiasme. Styreleder Darell i skikretsen hadde vært sentral helt fra hun overtok vervet etter Svein Ove Dyrdal i 2010, sammen med den administrative lederen Erik Andresen. Og på laget hadde de Rindals-ordføreren med det store nettverket.

Ola T. Heggem ble spurt om han kunne ta på seg oppgaven med å fronte hele prosjektet for å få VM til byen. Han sa nei. Begrunnelsen var at han så for seg mer tid hjemme i Rindal etter årene som statssekretær i hovedstaden. Men han fortsatte å jobbe for prosjektet i en mer tilbaketrukket posisjon.

Otto Ulseth ble deretter tilbudt jobben som VM-general. Han svarte ja.

«Fra Bindal til Rindal» var parolen Ulseth gikk ut med, noe som signaliserte at VM i Trondheim skulle bli et prosjekt for hele landsdelen.

Jubel i Loen

Neste milepæl var skitinget i 2014 i Loen. Den endelige beslutningen for om Trondheim skulle bli Norges VM-kandidat skulle tas da. Wolden og Ottervik var fortsatt sentrale, sammen med toppene i skikretsen. Også styreleder Terje Roel i idrettskretsen og den daglige lederen Kjell Bjarne Helland jobbet aktivt mot sine kontakter. Frontmannen var imidlertid Ulseth, og han benyttet seg av bakspillerne Heggem og Ottesen.

– Det er klart at vi gjennom tiden har fått en del gode forbindelser både nasjonalt og i utlandet. Det kan hende at det har bidratt også denne gangen, sier Ottesen.

I tillegg til å gjøre prosjektet kjent rundt om i Midt-Norge, samt å jobbe mot politikerne både regionalt og sentralt, var en viktig del av arbeidet å mobilisere før det avgjørende skitinget. Rita Ottervik valgte å dra til Loen fremfor på Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte.

Resultatet ble gull til Granåsen.

– Den dialogen vi hadde på tinget i 2012 var nok ganske avgjørende. Det hadde vært tungt under skitinget i Loen to år senere uten Hamar-vedtaket, sier Ola T. Heggem.

– Timingen var veldig god, siden Oslo fortsatt trodde de ville få OL. Derfor ble det ingen kamp. Kanskje er det usannsynlig at Trondheim hadde blitt Norges VM-søker om OL-saken hadde vært avklart, mener Morten Wolden.

Dermed var ikke ski-VM lenger et lokalt anliggende med Sør-Trøndelag skikrets i bresjen. Nå var det Trondheim kommune og Norges Skiforbund som eide prosjektet. Fokuset ble endret fra å skape regionalt engasjement til å overbevise de 17 stemmeberettigede i FIS Council.

Etter Loen-vedtaket mente eierne av VM-prosjektet at det var riktig å bytte frontfigur. Denne sommeren foregikk det en prosess som av enkelte blir betegnet som uryddig og langt fra optimal.

I førersetet nå satt Morten Wolden og Rita Ottervik fra kommunen, samt Erik Røste i skiforbundet.

Lederskiftet

– Det var enighet om at Ottos tid var ute, konstaterer Røste.

Guri Hetland ble engasjert for å lede prosjektet videre. Både Wolden, Ottervik og Røste trekker frem hennes internasjonale nettverk, som hun hadde skaffet seg både gjennom jobben i det sveitsiske landslaget og med sin bakgrunn i FIS. Ottervik mener det er avgjørende for prosjektet å ha fått inn en leder med internasjonal kompetanse.

– Jeg vet at begrunnelsen som blir brukt er at det ble et nytt oppdrag etter tinget i Loen. Guri har vært både min og Ottos kandidat til å ta over som leder. Det er mulig tidspunktet var riktig, men vekslingen kunne ha skjedd på en ryddigere måte, mener Ola T. Heggem.

Morten Wolden innser at overgangen mellom Ulseth og Hetland ikke gikk knirkefritt.

–Dessverre ble det ingen hundre prosent vellykket overgang. Vi prøvde å gjennomføre evalueringsmøter og ha en dialog om dette, men det lyktes vi vel også bare delvis med. Det må vi ta til etterretning, sier Wolden.

Utpå sommeren ble det kalt inn til et oppklaringsmøte. Der møtte Wolden, Røste, Ulseth og Heggem. Etter dette møtet har ikke Ulseth arbeidet for VM-prosjektet i det hele tatt.

– Det skjedde noe denne sommeren som ikke var helt bra. Det har aldri vært noen konflikt mellom Otto og Guri, men det at skiftet skjedde så fort var tidligere enn Otto tenkte, sier Heggem.

– Jeg har stor tillit til Morten og Guri som frontfigurer, men føler behov for å minne om jobben Otto gjorde for å skape entusiasme i hele landsdelen. Det må ikke glippe, legger han til.

Perfekt timing for banken

Siden i fjor høst har Hetland vært sjef for VM-prosjektet. Hennes nærmeste medarbeidere er Morten Wolden og Erik Røste. Alt tyder på at Trondheim vil få et nytt ski-VM. Neppe i 2021, men trolig i 2023 eller 2025.

Om Trondheim får VM i 2023 vil det i hvert fall passe utmerket for én mann som har fått en stadig tyngre posisjon i trøndersk idrett de siste årene: Sparebank1 SMN-sjef Finn Haugan.

Banken fyller 200 år i 2023 og Haugan har som ambisjon at Sparebank1 skal være blant de aller viktigste samarbeidspartnerne. Et bedre jubileum er det vanskelig å få.

Frem dit skal mange hindre forseres, stillinger besettes og maktkamper bli avgjort. Ola T. Heggem har ingen spesiell rolle i prosjektet i dag. Om han engasjerer seg fremover er uvisst. Otto Ulseth står helt på utsiden. Heller ikke Per Ottesen har noen rolle i prosjektet i dag, men blir av og til spurt til råds.

– Før VM i 1997 var vi ikke levnet store sjanser til å få mesterskapet, men klarte det til slutt. Mye av forklaringen til at vi har kommet dit vi er nå, skyldes nok at vi gjennomførte et bra VM i 97 og fikk vist at også trønderne kan få til dette. Forrige gang var det et mye tyngre løft, mener Ottesen.

Allerede har ski-VM blitt et prestisjeprosjekt i Trondheim og Trøndelag. Oversikten over de mektigste i trøndersk idrett i Adresseavisen de neste ukene vil inneholde flere personer som har en eller annen tilknytning til prosjektet, enten som bakspiller i kulissene, som sentral i arbeidet for å få mesterskapet til byen eller som næringslivsaktør som vil spytte penger inn i prosjektet.

–Jeg er glad for å ha fått muligheten til å lede arbeidet med VM-søknaden. I årene jeg jobbet med skisport utenfor Norge, har jeg bygget opp et stort internasjonalt nettverk og det drar jeg nytte av i VM-prosjektet. Fasen prosjektet nå er inne i har flere dimensjoner. Frem mot FIS-kongressen i juni 2016 skal vi gjøre Trondheims kandidatur kjent og attraktivt for de internasjonale beslutningstakerne, samtidig som det regionale og nasjonale engasjementet skal beholdes og styrkes, sier Guri Hetland.

Adresseavisen har vært i kontakt med Otto Ulseth, men han har ikke ønsket å gi noen kommentar til denne saken.