Akkurat det er Adressa-kommentatorens største nederlag.

– Jeg er lei meg for at jeg ikke nådde frem med de kritiske synspunktene tidligere.

«Klubben som tok skade på sin sjel» var tittelen på den omfattende dokumentaren fra september 2006. Den tok et kraftig oppgjør med det han betegnet som en voksende ukultur i Rosenborg. Kroksæter hevdet at åpenheten, rausheten, jovialiteten og sjarmen forsvant med trener Nils Arne Eggen og styreleder Knut Skoglund.

LES KOMMENTAR: Ordets makt (PLUSS)

Reaksjonen fra klubben viste få tegn til selvransakelse. Saken fra høsten i 2006 var innledningen til et svært turbulent forhold mellom Rosenborg og Adresseavisen, hvor Kroksæter blant mange på Lerkendal i lang tid ble sett på som en fiende.

TIPS OSS: Har du innspill til vår maktserie? Ta kontakt her

Sett på som fiende

– Det tok flere år før klubben reagerte akkurat slik jeg ønsket den gangen. Da føler jeg at jeg mislyktes med å kommunisere det godt nok. Jeg nådde ikke frem til adressaten.

– Hvilken agenda hadde du med dokumentaren fra 2006?

– Feilen var kanskje at jeg ikke hadde et annet mål enn å prøve å beskrive nå-situasjonen og hvordan klubben var i ferd med å utvikle seg. Det er mulig jeg skulle ha kommunisert det på en litt mildere måte. Da ville jeg kanskje ha fått større aksept der jeg burde få det. Jeg opplevde ikke at det var noen vilje i RBK til å ta kritikken innover seg.

Kroksæter fortsetter:

– Fortsatt er det uforståelig for meg at det var så mange dyktige folk i Rosenborg som kunne sitte og synes at det var greit å drive klubben med så store underskudd, å være så langt unna en bærekraftig økonomi.

Blir lyttet til nasjonalt

Sportskommentatoren i Adresseavisen er blant de mest profilerte mediepersonlighetene i Midt-Norge. De aller fleste som blir spurt mener han hører hjemme på topp 10-lista over de mektigste innen trøndersk idrett. Han har en sterk posisjon også nasjonalt. I hovedstaden blir meningene hans vektet på høyde med Dagbladets Esten O. Sæther og VGs Truls Dæhli. Spesielt gjelder det innen områdene langrenn, Rosenborg og grunnleggende idrettspolitiske spørsmål, som er Kroksæters spesialfelter.

I Trøndelag er hans direkte innflytelse mest synlig når Rosenborg er i motgang. Selv om det allerede hadde foregått diskusjoner i de innerste gangene på Brakka i noen uker, var det da Kroksæter etter 16. mai-kampen i fjor slo fast at «Dette prosjektet får du ikke til, Perry», at stemningen blant massene i Midt-Norge virkelig vendte seg imot Per Joar Hansen. Den ene dominobrikken etter den andre falt, og ikke lang tid etterpå var Perry ferdig som Rosenborg-trener.

– Hva er din grunnleggende holdning til RBK?– Jeg mener Eggens grunnprinsipper absolutt er verdt å ta vare på. Noen hevdet i noen år at de hadde gått ut på dato, men det stemmer ikke. Det handler bare om at du gjør jobben godt nok. Jeg har ikke tro på at ballbesittende spillestil er veien å gå for norsk fotball, for det krever så ekstreme ferdigheter fra spillere.

– Ikke for hard med Skutle

– Dette minner mye om Ivar Kotengs syn?– Ja, det er mulig det. Fra å ta fullstendig avstand fra det Eggen drev med, så har klubben nå vendt tilbake til det. Det er først nå igjen at laget kommuniserer med publikum på en fortreffelig måte.

– Noen mener Skutle fikk ufortjent mye kritikk. Var du for hard mot ham?– Nei, det var jeg ikke. Jeg mener absolutt at den kritikken som ble rettet mot Skutle kan forsvares den dag i dag. Ikke bare forsvares, men ettertiden har vist at den var riktig. Jeg har stor respekt for jobben Skutle gjorde på et tidlig tidspunkt, men føler også at det var han som bidro til nedbyggingen, både økonomisk, kulturelt og til dels sportslig. Men det er mulig jeg burde ha formulert kritikken på en annen måte.

– Når mener du Skutle burde ha gitt seg?– Det var kanskje på det tidspunktet, i 2006, at vi begynte å bli oppmerksomme på hvor stor makt han hadde og at klubben var på feil spor.

– Var Adresseavisens dekning en årsak til at det gikk som det gikk?– Jeg håper det, men det er litt vanskelig å si.

Sparker i alle retninger

Det finnes dem som hevder Kroksæter vingler. At en lunsj med Adressas sportskommentator er tilstrekkelig for å få ham til å skifte mening.

– Jeg er helt overbevist om at det lønner seg å snakke med folk, enten du er enig med dem eller ikke. Og jeg synes det er helt greit å skifte mening og se saker fra forskjellige ståsted. Det må være en fordel for dem som har makt i idretten å snakke og å være åpen mot mediene. Noen er mer bevisst enn andre på dette og prøver å skape et godt klima til journalister. Det er da vi må holde tunga beint i munnen. Jeg er slik skrudd sammen at jeg ikke ønsker å ha for tette relasjoner. Derfor sparker jeg litt i alle retninger, og det er noen som har våknet til et ubehagelig og uventet spark på skinnleggen. Da går det som oftest ikke lang tid før de er på tråden.