Han er en av de yngste blant de mektigste toppkandidatene i Adresseavisens maktserie. Idrettsdoktoren og sunnmøringen Øyvind Sandbakk har gjort en kometkarriere. I en alder av 34 er han nå i ferd med å ta steget fra wonderboy inn i de mer etablerte maktmiljøer. Ifølge ham selv har det skjedd mer som et resultat av vitebegjær enn av maktbegjær.

Det handler om å være i posisjon og ha integritet til å påvirke beslutninger, ifølge Sandbakk. Den posisjonen har han utviklet gjennom målrettet utdanning og oppvekst med vekt på sunne verdier. At han var litt ute av posisjon da selveste kulturstatsråden ønsket hans tjenester, har ikke påvirket veien mot toppen. Tvert imot.

De færreste av de mektigste i trøndersk idrett har så komplett CV som den blivende professoren på NTNU med doktorgrad i idrettsfag. Og selv om stadig flere av våre beste idrettsutøvere har klart å kombinere utdanning og toppidrett, tok Sandbakk et valg da helseproblemer hindret ham i å ta ut de siste tidelene i skiløypa. Mange ville fortsatt selv om mulighetene for å bli best i verden ikke lenger var mulig. Men Sandbakk hadde også andre interesser. Forskingen gjorde at han kunne kombinere sine to lidenskaper, idrett og kunnskap.

TIPS OSS: Har du innspill til vår maktserie? Ta kontakt her

En akademisk karriere gir ikke umiddelbart den raskeste karriereveien mot idrettsmakten. Spesielt når Sandbakk innrømmer at han slett ikke har noen strategisk mål om å oppnå noe i den retning. Hans formelle posisjon gjør ham mer til rådgiver enn beslutningstaker. Om det ikke hadde vært for at nettverket hans har knyttet ham stadig sterkere til makten. Når de mulighetene først har kommet, har Sandbakk ikke stått med lua i hånden.

Den etterhvert sterke koblingen mellom idrett og vitenskap har styrket Sandbakks innflytelse. Det skader heller ikke at toppene i Ski-Norge, les Ski-Trøndelag, er i omgangskretsen. I motsetning til flere av dem har han ikke smakt suksessen som utøver, bare luktet på den.

Nå har han omsider fått ferten av makt. Klatringen mot makttoppen i årene fremover avhenger om han er villig til å utgjøre en forskjell.