Toppidrettsveka har vokst på seg en status som gjør det attraktivt å stå øverst på pallen.
Løperne kommer ikke til start stinne av trening nå lenger. De vil vise seg frem, de vil teste formen og ta til seg selvtillit. Publikum strømmer til i tusenvis. I Trondheim kan fjorårets rekord på 25000 tilskuere bli slått. Hvem skulle tro det ville kommer flere tilskuere på sommerlangrenn enn det er plass til på Lerkendal? Og tv-kanalene kappes om rettighetene, for Petter Northug er en magnet på seerne sommer som vinter. Lysebotn Opp var det mest sette programmet den kvelden.
Harald Fladseth skal ha takk for at han var tidlig ute med å etablere Toppidrettsveka. Siden starten har Veka fått en status som gir den et forsprang på andre rulleskirenn. Kombinasjonen av motbakkeløpet Fonna opp, som er en kapasitetsøkt, sprinten som er en fartstest, Knyken-rennet som er veldig likt vanlig langrenn og det avgjørende rotteracet i bygatene, favner de fleste sider ved langrennssporten.
Terminlista for sommerskirenn er snart full nå. Blinkfestivalen, Toppidrettsveka og rennet på Aker Brygge er de gjeveste. Den statusen er verdifull å ha med seg.
Vi glemmer ikke så lett hvordan Trondheim lot sprinten i midtuka før Holmenkollen. Trondheim var først ute, men problemer med snøen gjorde rennet til en sportslig fiasko. Året etter våget de ikke, og da tok Drammen over. Siden har drammenserne utviklet rennet til en viktig årlig skibegivenhet. Vår region som er storprodusent av toppløpere, er radert ut av verdenscupens terminliste. Det var en lærepenge som svir.
Folk kommer for å se Petter Northug og Therese Johaug, men konkurransen er så skarp at enerne blir satt på plass. Rulleskirennene dokumenterer både bredden og toppen i norsk langrenn. Heidi Weng tuktet Johaug og Calle Halfvarsson tuktet de beste løperne fra seks nasjoner. Men det var Didrik Tønseth som etterlot seg det sterkeste inntrykket. Han mørnet feltet og var skyld i at til og med Northug var hektet av da spurten gikk.
I motsetning til de taktiske fellesstartene på vinteren, var det full spiker hele veien. Det er da det er artig å være tilskuer.
Det snakkes mye om Didrik Tønseth i langrennsmiljøet om dagen. Han omtales med respekt. Enn så lenge er nok statusen innad større enn ute blant publikum. Han skal bare kvesse opp spurtegenskapene for å bli en vinner.
To andre saker som diskuteres mye og høyt er Petter Northugs landslagsavtale og fremtiden til klassisk langrenn.
Har skiforbundet mer å gi? Hvor mye er Coop og Northug villig til å risikere for å få en bedre avtale enn den som ligger på bordet? Når vil den signeres?
Det spredte seg en slags panikk i langrennsmiljøene sist vinter da flere løpere droppet festesmurningen og lyktes med å stake i distanserenn. Gjett om løperne har trent staking foran denne vinteren? Og FIS finpusser på reglementet sitt for å kunne slå ned på dem som tar noen tjuvtak i skøyting. Det handler om å redde klassisk teknikk.
Langrennssporten er i endring og noen av endringene kommer brått og virker truende på oss nordmenn.
