Det er teamet rundt han som har kludret til situasjonen så til de grader at skiforbundet trakk tilbake tilbudet om en plass på landslaget for neste vinter, og slik sett er det trist at det er Petter Northug selv som må gå canossa-gangen, men Northug har selv engasjert sine støttespillere og rådgivere.

De har begått feil på feil, og etter som bakspillernes grådighet skinner tydeligere gjennom, mister Northug også mye av opinionen. I ukene etter VM kunne Coop og Team Northug fått en bedre avtale, men all treneringen og provokasjonene tærer på tålmodet hos motparten.

Dessverre kjenner Northugs hjelpere idretten for dårlig, og de kjenner heller ikke menneskene, systemene og relasjonene. Slik blir de elefanter i idrettens glasshus når de stiller krav det er umulig å imøtekomme.

Pressemeldingen Petter Northug kom med, var det som fikk begeret til å renne over. Den kvalifiserer for stryk for kommunikasjonsrådgivere. Det blir alt for tydelig hvem som skyver Petter Northug foran seg i jakten på markedsandeler. Pressemeldingen forsøker å skape et inntrykk av at Northug er fratatt frihet, men klarer ikke å skjule at det i bunn og grunn handler om penger.

Vi skal huske at det måtte omkamp til i skistyret før de ble enige om å gi Northug et tilbud i det hele tatt. I stedet for å ta imot tilbudet har Northug-leiren trenert og provosert. Jeg hører uttrykk som arrogant og truende, og skjønner godt at tålmodigheten tok slutt en dag.

Nå er det ikke slik at skistyret og idrettsledelsen er mot Petter Northug. Jeg opplever at de er Northug-fans så godt som hele gjengen, og de ser veldig godt den forskjellen det utgjør å ha Northug på laget. Men de ser også at deres oppgave er å forvalte fellesskapets verdier på best mulig måte, og det er ikke forenlig med å legge seg flat for motpartens råkjør.

Opinionen har gradvis vendt seg vekk fra Northug. Effekten av VM-gullene var kortere enn vi kunne forestille oss. Flere forstår at dette handler om de verdier norsk idrett er bygget og finansiert på.

Akkurat som Team Northug gikk ut og sa at de ikke er opptatt av særbehandling, fastslo landslagsløper Astrid Uhrenholdt Jacobsen at Northug har hatt særbehandling i alle år. Da skjønner vi straks at dette er et hett tema innad i laget. Jacobsen synes ikke det er greit å putte penger i egen lomme hvis fellesskapet blir skadelidende.

Det er klokt å ta dette oppgjøret nå, foran en sesong uten mesterskap. Om Petter Northug ikke banker på skistyrets dør og ber dem ta frem avtalen igjen, så vet vi at det likevel står en norsk løper på toppen av seierspallen i de fleste rennene. Det er i mesterskapene Northug har vært den avgjørende forskjellen.

Dette er siste sesongen med Coop. Kanskje er det klokt å se seg rundt etter en annen samarbeidspartner, fremfor å forlenge? Finner man en som ikke konkurrerer med skiforbundets sponsorer går man en konfliktfri fremtid i møte. Slike finnes. Våre ess i alpint og skiskyting har avtaler som er mer verdt.

Petter Northug fascinerer mange og provoserer alle med sitt opprørske vesen, men strikken kan tøyes for langt. Jeg ser ikke bort fra at han kan bli hele folkets eiendom om han fremstår som en mer ydmyk og moden mann.

Det starter med å banke på døren til skipresidenten og be om godt vær. Der får han en varm mottagelse, for alle vil se Northug vinne for Norge, ikke minst de som styrer skiidretten.