Nå blir det enda dyrere å besøke Venezia

Fra første mars innfører Venezia turistskatt for dagsturister. Det blir aller dyrest i høysesongene.

Nå må du betale inntil ti euro dagen i turistskatt for å oppleve Venezia. Her fra San Trovaso-kanalen.  Foto: Vibeke Montero

Saken oppdateres.

Rundt 30 millioner turister strømmer inn i Venezias bykjerne i løpet av et år. En stadig økende andel ankommer med cruiseskip. Disse turistene legger igjen lite penger i byene de besøker fordi de spiser og sover om bord i cruiseskipet.

Med en stadig økende andel av velstående asiater er det ventet at antall turister vil nå nye høyder i årene som kommer. Det er Venezias myndigheter lei av.

Karnevalet er høysesong for turisme i Venezia. I bakgrunnen er den kjente Rialtobroen.  Foto: Shutterstock/NTB scanpix

Dette er turistskatt

Turistskatt er en avgift som skal betale en del av fellesgoder, som offentlige toaletter, renhold og parkeringsplasser.

Turistskatt er en fast sum eller en prosentandel som legges på som en ekstrakostnad på for eksempel overnatting på hoteller eller andre tjenester i forbindelse med en reise.

I Norge har det vært diskutert å kreve en avgift for å merke eller oppgradere populære stier eller traseer.

Byer som Barcelona, Amsterdam og Dubrovnik diskuterer også turistskatt.

Både Frankrike, Sveits og Canada har allerede innført en turistskatt på overnatting på hoteller.

To prissystemer

Lenge har det vært to prissystemer i Venezia. Ett for fastboende og et annet for turister. En turist må for eksempel betale fem ganger så mye som en fastboende for å ta en vannbuss, en såkalt vaporetti.

Den nye turistskatten vil variere fra tre til ti euro dagen og skal reguleres etter lav- og høysesong. Den skal gjelde for turister som kommer på dagstur til sentrum av Venezia. Skatten tilsvarer cirka fra 30 til 100 kroner.

Det er ikke avgjort hvordan turistskatten skal kreves inn fra dagturister som kommer for eksempel med bil.

Dersom du velger å overnatte på et hotell i byen, skal du ikke betale skatt.

Akkurat nå er det høysesong under karnevalet som varer til femte mars. I Venezia kommer to tredjedeler av turistene i de to høysesongene om sommeren og i karnevalsperioden.

Skygger unna

– Det har stått mye om turistskatten i lokale aviser og på plakater rundt i byen. Akkurat nå er det mye pent å se på under karnevalet, men vi som bor her unngår bykjernen rundt Canal Grande og Rialtobroen. Ser du et skilt ved en restaurant med menyen oversatt til kinesisk, er det bare å glemme det, sier bachelorstudent Peder Nyeggen i Internasjonal Politikk ved Unversità Ca’ Foscari Venezia.

Han synes Venezia er en sjarmerende by å studere i og roser studentmiljøet. Universitetet holder høy standard.

– Det er synd at sentrum har blitt så kommersialisert, men det klassiske venezianske livet lever i beste velgående utenfor sentrum i bydeler som Castello og Dorsoduro. Der ser vi svært lite til turistene, sier Nyeggen.

Peder Nyeggen trives svært godt som student i Venezia. Her er han i handlegaten Strada Nova på en dag uten for mange turister.  Foto: Privat

De 265.000 innbyggerne i Venezia, omtrent like mange som bor i Bergen, har lenge vært lei av turisthordene.

Nyeggen forteller at den største studentorganisasjonen Liberi Saperi Critici ved Ca’Foscari universitetet har tapetsert byen med plakater med tekster som: «Er du klar for Venezialand fra første mars?». De argumenterer med at den nye inngangsbilletten til byen er siste steg i prosessen for å gjøre Venezia til en fornøyelsespark, eller et «gigantisk interaktivt museum».

Dette gjentas av facebooksiden «Venezia non è Disneyland», (Venezia er ikke Disneyland), som har mange følgere fra Venezia. Gruppen deler bilder av turister som legger igjen søppel og fyller byens trange gater.

Peder Nyeggen bor i en bydel fra 1950-tallet som allerede er preget av de fuktige forholdene og de salte vindene i Venezia. Venner av ham bor i 1600-tallspalasser hvor hverken gulv eller vegger er i vater.

Han har forståelse for at myndighetene ønsker å beskytte sårbare området i byen.

Mer til vedlikehold

Inntektene fra turistskatten vil ifølge den riksdekkende avisen La Repubblica, utgjøre rundt 50 millioner euro. Pengene skal primært brukes til renovasjon, vedlikehold og til å rydde opp turistenes søppel.

Fra 2021 skal cruiseskipene som ankommer Venezia, legge til kai i kystbyen Marghera på fastlandet. Dermed skånes Venezia for både luft- og visuell forurensning fra skipene, og turistene må ta mindre båter inn til museumsbyen.

Turistskatt droppet i Norge

Også i Norge går diskusjonen tidvis høyt om populære reisemål som Prekestolen, bør beskyttes av turistskatt. Da saken var oppe i Stortinget i 2017, ble det politisk flertall mot en slik ordning.

Næringspolitisk fagsjef Ole Michael Bjørndal i NHO mener det er mange måter å regulere turistrafikken på. En avgift løser ikke problemet, mener han.  Foto: Per Sollerman

– Det generelle avgiftsnivået er langt høyere i Norge enn i Italia, men vi tror ikke at en turistskatt løser problemene. Venezia er beryktet for trengsel, men dette løses ikke nødvendigvis med økte skatter. Regulering og samarbeid er bedre svar på utfordringene, sier næringspolitisk fagsjef Ole Michael Bjørndal i NHO.

Han mener noe av problemet i Venezia er at kontakten mellom reiselivsnæringen og kommunale myndigheter burde vært bedre.

– I Bergen har man opplevd en økning i antall cruiseskip. Der er antall anløp regulert. Det handler om å skape harmoni i byrommet, sier Bjørndal.

Han mener Venezia er i en helt spesiell særstilling hva gjelder utfordringer med antall besøkende. I Norge er det på langt nær fullt.

På forsiden nå