Bli med til tacoens hjemland Mexico!

Amerikas eldste by blir stadig grønnere.

GONDOLER: De fargefulle gondolene i Xochimilco-kanalene finner du 40 minutter utenfor sentrum av Mexico by.  Foto: Isak Ladegaard

Saken oppdateres.

— Byen er annerledes om natten, sier 38 år gamle Pablo Pichardo.

Vi tråkker ned pedalene på hver vår sykkel, bakerst i et kobbel på omkring 80 personer. Som en sverm suser vi ned Paseo de la Reforma, og biltrafikken rundt oss, som til vanlig dominerer den mexicanske hovedstaden, viker.

Denne ukentlige utflukten er organisert av sykkelgruppen Bicitekas som har jobbet for å forgrønne Mexico by siden 1998, blant annet ved å ta gatene tilbake om natten. Noen langt der fremme leder vei, så det bare å følge dragsuget når vi svinger av.

Et stykke på vei blir trafikklyset plutselig gult og så rødt, men kveldens refleksvestkledde vakter spinner raskt frem til hver side av krysset og reiser håndflatene mot de ventende bilene, og vi fortsetter som en enhet.

Dette kalles Stillehavets perlekjede:

NATTSYKLIST: Pablo Pichardo (38) har vært medlem av Bicitekas i fire år og er blant lederne av den ukentlige natteturen.  Foto: Isak Ladegaard

— Vi er sterkere når vi kan holde sammen, sier Pablo Pichardo.

Vi vinner larmen

Dette blir tydelig når en enorm bensintrailer ikke får svingt av der den skal, og sjåføren dundrer løs med et voldsomt horn. Vi svarer med å plystre med fingrene og plinge løs på sykkelbjellene. Siden vi er et helt orkester er det vår larm som vinner.

Vi farer videre med en varm og pussig følelse av samhold og solidaritet, og en stund etter midnatt er vi langt utenfor sentrum. Veien vi kjører på ser ut til å være mer jord og sand enn asfalt, og de pastellfargede veggene rundt oss ser skrøpelige ut i lyset fra lyktestolpene.

— Nå som vi er så mange kan vi dra til steder hvor man ikke bør ferdes alene, sier Pichardo.

Heldigvis ligger flere av stedene i nærheten:

POPULÆRT: Mange mexicanere kommer til Xochimilco-kanalene i helgene, så velg en hverdag hvis du vil flyte i fred.  Foto: Isak Ladegaard

I og med at vi er ute langt etter leggetid er de fleste hjemmene rundt oss mørklagte, men fra noen åpne vinduer kommer det lys, stemmer og reggaetoner. Vi passerer fire ballsparkende gutter som stopper opp og ser på oss med øyne som skinner i lyset fra alle sykkellyktene.Igjen plinger vi med bjellene, men tonen er vennlig denne gangen, og glis og oppreiste tommelfingre viser at vårt uanmeldte besøk er velkomment. Når vi omsider tar pause, er det passende nok i en lekepark.

Glinsende ansikter kommer sammen, det brytes tortas og det vanligvis middelmådige boksølet Inka smaker herlig.

Herlig, herlig:

SPILLER OPP: Et mariachiband flyter forbi oss i Xochimilco-kanalene, og vil så gjerne ha noen å spille for.  Foto: Isak Ladegaard

Vil skape samhold

— Jeg vil forandre Mexico by. Jeg vil være med på å skape det samholdet som så mange av oss savner, og for å få til det må vi begynne her, på grasrotnivå, sier Pichardo.

Han har vært medlem i Bicitekas i fire år.

Grønnfargen i Mexicos trikolor representerer håp, og det er alltid noe å håpe på her i verden, som f.eks. en mer miljøvennlig og sosial hovedstad.

SPISE UTE: En av Mexico bys taquerias, lokal taco-shop.  Foto: Isak Ladegaard

Pablo Pichardo forklarer at biltrafikken tidligere nærmest kvalte det urbane livet, men de siste tiårenes satsing på offentlig transport og sykkelbruk har styrt Mexico by i en renere retning.

I dag fremstår byen som åpen, vennlig og livlig. Hundrevis av bysykkelstativer er plassert over hele byen, og mange av områdene er fredelige og trygge for tohjulinger, f.eks. hippe Juarez og Roma og lekre Condensa, og Coyoacán, nabolaget hvor unibrynede Frida Kahlo strevde og levde.

Hver søndag formiddag stenges hele Paseo de la Reforma av for all biltrafikk, og gaten som går fra det historiske sentrumet av byen og helt ned til parken Chapultepec fylles av tusenvis av mexicanere med sykler, skateboards, rulleskøyter og segways.

TAKE ON ME: Paseo de la Reforma stenges for biltrafikk hver søndag formiddag. Syklister og fotgjengere tar over gaten, som her hvor proffe danseinstruktører leder langt mindre proffe hverdagsfolk. Spillelisten inkluderer en reggeatonversjon av "Take on me".  Foto: Isak Ladegaard

Flytende familiepiknik

Hvitfargen i det mexicanske flagget står for nasjonale verdier som samhold og fellesskap, mens rødfargen minner om landets falne helter.

Det er sunt med en viss skepsis når man forholder seg til propaganda, men flagget er et godt fargefilter for dem som befinner seg i dette vindunderlige, mellomamerikanske kaoset av en by og forsøker å forstå landet slik det fremstår i dag.

SJØSATT MAT: En maiskolbeselger har padlet seg frem til oss i Xochimilco-kanalene.  Foto: Isak Ladegaard

Hvitfargen ser man over alt der man plasserer blikket – fremmede prater med hverandre slik bare galninger gjør i Norge (til og med i heisen!) og i helger og høytider får kvalitetstid med familien stor plass.

Evidens for dette finner vi i Xochimilco-kanalene. Mexicanere kommer hit med bager fulle av øl, tupperware og barn, og stiger om bord i knæsjfargede gondoler for en flytende og fredelig søndagspiknik.

Vi kjøper to timer i en sånn for 500 pesos og får med oss en kaptein som fører båten fremover ved å skyve en diger stokk i elvebunnen. Slik glir vi forbi flytende marriachiorkestre, en maiskolbeselger og en enslig xylofonist.

METT FOR 14 KRONER: Fem lekre tacos bestilt fra en enkel matvogn i Zona Rosa. Pris: 30 mexicanske pesos, omkring 14 kroner.  Foto: Isak Ladegaard

KLASSISK SAUS: Rød eller grønn? Spørsmålet refererer til de to klassiske chilisausene. De aller fleste mexicanske matrettene er basert på en variant av en av dem, eller begge to.  Foto: Isak Ladegaard

— Carístico er superstjerne

De døde heltene fra frigjøringskrigen mot Spania er foreviget av skulpturer og malerier i byens museer, men kampen mellom gode og onde krefter fortsetter den dag i dag.

Hver fredag fylles for eksempel Mexico Arena for et helaftens show med lucha libre, mexicansk bryting hvor utkledde brytere braker sammen i spektakulære kamper.

Da en «ond» klovn klatrer opp på kanten av ringen og stuper ned mot den «gode» motstanderen, er alle innforstått med at dette er teater. Men da han blir tatt imot og kastet videre ut av ringen og tar med seg en mann i fallet, er man nødt til å sette pris på den utsøkte akrobatikken.

Her er noen hete nyheter for vinteren 2017:

TEATRALSK VOLD: Lucha libre byr på spektakulær akrobatikk, god stemning, halvnakne kropper og teatralsk vold fra øverste hylle.  Foto: Isak Ladegaard

MASKEN: Enkelte luchadores har legendestatus i Mexico og tar aldri av seg masken i det offentlige. Hvis masken rives av under en kamp kan det være over og ut for den karakteren.  Foto: Isak Ladegaard

Kveldens siste bryter, Carístico, får stor applaus når han entrer ringen, ikledd hvit maske og kappe og truse i matchende gull.

— Carístico er superstjerne i Mexico og er ubeseiret, sier den 33 år gamle sportsjournalisten Norma Irene Aguilar Hernández.

Hun forklarer at som mange andre luchadores tar han aldri av seg masken offentlig. Maskene i lucha libre er nemlig ikke bare pynt, men et symbol for makt og styrke som stammer fra aztekisk og mayaindiansk kultur.

MUSEUM: Mexico bys antropologimuseum, som ligger i Chapultepec-parken, er fullt av kunstverk fra tiden før spanjolene kom, fra Aztekerne og Maya-indianerne.  Foto: Isak Ladegaard

De virkelige heltene

Og man må like langt tilbake for å finne de virkelige heltene i Mexico. Det var aztekerne som anla Mexico by i 1324, og imperiet de bygde hadde stor innflytelse i Mellom-Amerika, frem til spanjolene slaktet dem da de kom med krutt og sykdom i 1521.

TEOTIHUACÁN: Teotihuacán hadde ca. 150.000 innbyggere på høyden av sin makt, omkring 500 e.Kr.  Foto: Isak Ladegaard

Restene av den originale byen og bevarte kunstverk er i dag viktige biter i selve kjernen av mexicansk identitet. Når man når toppen av månetempelet i Tenochtitlan og ser utover ruinene med en miks av beundring og tristhet i brystet, forstår man at Mexico er mye mer enn «nye Spania», som kolonistene en gang kalte landet.

ATTRAKSJON: Teotihuacán ligger 50 km nordøst for Mexico by. Kom tidlig og unngå helgene og helligdager hvis du vil slippe unna turistmassen. Og det vil du.  Foto: Isak Ladegaard

Les mer om drømmereiser:

Er dette ni av de fineste fjellturene i verden?

Miniguide Mexico

Mexico by: Hovedstaden i Mexico og blant verdens raskest voksende byer, med ca. ni millioner innbyggere (2013).

Mexico by er trolig Amerikas eldste by.

Snittemperaturen er 13-18°C året rundt, men når ofte over 30°C om sommeren, en tid hvor det også regner en del. Kveldene kan være overraskende kalde.

Byen ligger ca. 2250 meter over havet.

100 MXN tilsvarer litt mindre enn 50 Kr.

Transporttips:

Byens franskbygde T-banenett er en bra og billig måte å komme seg rundt. Enkeltbilletter og ukekort koster det samme pr. tur.

Ta forhåndsbetalt taxi fra flyplassen og bruk Uber når du er i sentrum – slik kan du se at sjåføren ikke tar lange omveier for å presse opp prisen (kjøp SIM-kort med data på flyplassen). UD anbefaler at man unngår å praie taxi på gaten av sikkerhetshensyn.

Bysykkelkort kan kjøpes så lenge du har et kredittkort og identifikasjon. Syklene er de samme som i Oslo Bysykkel-systemet.

Sikkerhet:

På grunn av narkotikakrigen er sikkerhetssituasjonen prekær i deler av Mexico, men dette angår i liten grad turister i landet og Mexico by er ikke særlig påvirket. Reisende oppfordres allikevel til å ta forholdsregler som i enhver storby.

(Kilde: UD, snl.no)

På forsiden nå