Disse irske øyene er plutselig blitt turistmagneter

Aran-øyene er alt man assosierer med det «gamle» Irland: Vær, vind, lange vandringer og et tidløst landskap som setter seg dypt i sjelen.

VRAK: Skipsvraket på Arans minste øy, Inisheer, har på 50 år blitt en naturlig del av landskapet: Mystisk, værbitt og vakker på sin unike måte.  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Saken oppdateres.

Brosjyrene på Galway turistkontor var fylt med vakre bilder og forlokkende tekst.

Jeg – som resten – kom for å fortape meg i det «ville, irske landskapet» og se «eldgamle ruiner trone mange hundre meter over Atlanterhavet», men først og fremst var jeg på leting etter vraket.

På den minste av Aran-øyene skylte det i land på slutten av 1960-tallet et skip fylt med ukjent last og et navn som for lengst har rustet bort.

Noen skylder på stormen. Andre sier kapteinen var full bak roret. Uansett utgjør skipsvraket på vestsiden av Inisheer en merkelig attraksjon – først for de ytterst få som fant veien hit, og nå for den plutselige strømmen av turister som har oppdaget øyene på vestsiden av Galway fylke.

BRATT: Klippene ved Dun Aonghasa troner 100 meter over det frådende atlanterhavet. Noen våger seg nærmere kanten enn andre...  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Men selv på travle dager som denne kan man ofte befinne seg mutters alene i det værbitte landskapet. Jeg dukker under et hull i skroget og søker ly i skipets lasterom, hvor 50 år med regnskyll har farget bakken brunrød av rust.

Og det slår meg plutselig; dette vraket er på mange måter som øyene det strandet på. Mystisk, melankolsk og vakkert på sin helt unike måte.

VARSOM: Det gjelder å gå varsomt når man beveger seg utover klippene ved Dun Aonghasa.   Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Avhengig av turismeRegnet har kommet og gått de siste tre dagene. Fra horisontale byger under en svart himmel til pudder-regn og sommersol.

Under fergeturen tilbake til hovedøya titter sistnevnte frem fra skylaget og gir en etterlengtet varme i kroppen.

Jeg har bablet entusiastisk til fergearbeider Padnaig Coneely i noen minutter om Aran-øyenes skjønnhet, hvordan de «liksom fanger Irland» og den unike estetikken som så mange andre steder er blitt spolert av turisme og overutvikling.

— Du har sikkert rett, sier han og trekker på skuldrene.

— Jeg har aldri bodd noe annet sted.

Dette er Stillehavets perlekjede:

TID FOR HEST: Rush-hour på Aran-øyene er ikke som andre steder.  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

GRAVPLASS: Aran-øyenes skjønnhet ligger i den melankolske dramatikken, de karrige småbyene og følelsen av tidløshet.  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Sammen med styrmann Tom Feeney og brødrene Edna og Antoine Flatherty opererer han fergen mellom de tre øyene utenfor Galway by.Mellom mai og oktober går fergene flere ganger om dagen. Resten av året bor Padnaig på familiegården, hvor han sier at «lite» skjer.

— Du ser knapt en turist. Mange jeg kjenner tar seg jobb på fastlandet i påvente av sesongen.

MANNSKAP: Mannskapet på fergen mellom de tre Aran-øyene – (f.v) Padnaig Coneely, Tom Feeney, Edna Flatherty og Antoine Flatherty – er alle enige om at den økte interessen holder området i live. - Uten turismen ville vi hatt en masseutvandring, sier Padnaig.  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Holdningen til øyenes plutselige popularitet, forteller Padnaig Coneely, er delt omrtrent på midten – særlig mellom den eldre og yngre befolkningen.— Men hadde det ikke vært for økningen av besøkende, sier Coneely, vet jeg ikke hva som hadde skjedd med øyene. Sannsynligvis hadde vi opplevd en masseutvandring. Denne fergen hadde uansett rustet på land sammen med vraket.

Har du en reisebucketliste?

VRAKTURISME: Selv om solen skinner på en skyfri himmel, kan man aldri planlegge en tur til Aran-øyene etter godt vær. Her blir det rustne lasterommet i et skipsvrak utforsket ly for regnet.  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

STRENDER: Aran-øyene er ikke bare eldgamle fort og forblåste steinrøyser. Du er sjeldent langt fra velholdte og behagelige sandstrender.  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Vandring til føttene verkerPadnaig Coneely har et poeng: De karrige Aran-øyene har ingen nevneverdig industri utenom turisme.

Landskapet er delt opp i et ukjent antall jordstykker, adskilt av kilometer etter kilometer med eldgamle steingjerder, men man har forlengst gitt opp å dyrke noe her.

Under den irske sultkatastrofen på midten av 1800-tallet ble befolkningen doblet, da bønder fra fastlandet rodde over fra Galway fylke for å leve av havet.

I dag er hovedøyas befolkning på litt over 800 mennesker – de fleste etterkommere av familier som har levd her i mange generasjoner.

På grunn av få «attraksjoner» er øyene primært benyttet som en dagstur fra fastlandet, og selv på første ferge må man kjempe om sitteplass i høysesongen.

Men bare få minutters vandring unna Kilronan – hovedøyas største landsby og landingspunkt – er man plutselig alene med seg selv og landskapet.

Har du et tips til reiseredaksjonen? Send oss gjerne en e-post!

HEST ER BEST: Tamme, sunne og nysgjerrige hester er det mest tallrike husdyret på Aran-øyene.  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

De fleste leier en sykkel ved kaia og ser så mye de kan før siste ferge går tilbake i seks-tiden, men med noen netter booket på en av øyas mange småhoteller, velger jeg å oppleve øyene til fots.Med ett er jeg alene, med bare noen hester til selskap, et par smuldrende steinkirker og kilometer etter kilometer med karrig, irsk øylandskap.

Mesteparten av tiden er jeg det høyeste punktet i det bølgende landskapet, før man kommer til en av et knippe små landsbyer. Den ene matbutikken på øya er forlengst forbipassert, og tørsten melder seg mer og mer for hvert skritt.

Jeg banker på en dør, får et glass vann, slår av en samtale, lærer noen irske fraser og går igjen med en betryggende tanke: Turister er utvilsomt en sterk tilstedeværelse på Aran-øyene, men foreløpig har vi unngått å spolere det vi kommer for å oppleve.

Glad i øyer?

VRAKTURISME: Selv om solen skinner på en skyfri himmel, kan man aldri planlegge en tur til Aran-øyene etter godt vær. Her blir det rustne lasterommet i et skipsvrak utforsket ly for regnet.  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

300 meter høye klippeDagen etter er beina som tømmerstokker, men det er fremdeles mye å se. Jeg hopper på en buss, som for bare 20 euro tar besøkende på en tre timer lang kjøretur og omvisning på hovedøya Inishmore.

Vi ser landsbyer, eldgamle gravplasser, perlehvite strender og ikke minst det mektige Dun Aonghasa-fortet, hvor klippene strekker seg 300 meter ned til det frådende Atlanterhavet nedenfor. Men likevel; en reise til Aran-øyene bør aldri innebære hastverk.

Landskapet borer seg først under huden når man tar seg tid og finner sine egne stier.

Og uansett er man aldri ordentlig fortapt på en øy som dette. Bare underveis.

DAGLIG: Selskapet Aran Island Ferries opererer overfarten fra fastlandet. Fergene går dagen lang fra mai til oktober, men blir mer sporadiske resten av året.  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Følg oss på Twitter@reisecamillaog på Instagram@reiseredaksjonen

Lyst på mer reiseinspirasjon? Få flere tips:

Hvor lenge vil «Karibiens best bevarte hemmelighet» forbli hemmelig?

Dette rimelige sommerparadiset øker mest i år

Denne europeiske hovedstaden overrasker — men du har neppe vært der

Dette er verdens ti mest etiske reisemål

Aran-øyene

Liten øygruppe vest i fylket Galway.

Språk: Irsk og engelsk.

Valuta: Euro.

Sesong: Fra mai til oktober – ellers på året er det liten til ingen aktivitet på øyene. Når det er sagt er besøk utenom sesongen er absolutt mulig, men fergeoverganger kan være sporadiske og overnatting vanskelig å arrangere.

Tidssone: Minus én time.

Reisen dit:

Enkelte flyr direkte fra Dublin, men 99 prosent av alle reiser til Aran-øyene foretas med ferge fra Galway by.

Selskapet Aran Island Ferries (www.aranislandferries.com) har ruter flere ganger om dagen i høysesongen, og står også for den 45 minutter lange bussturen fra Galway-sentrum til fergeterminalen.

Overfarten tar cirka en time, avhengig av vær. Galway kan lett nåes fra Dublin med buss eller tog. Turen tar cirka to timer. Fra Norge til Dublin har man mange alternativer fra flere byer, blant annet Norwegian, SAS og Ryanair.

Overnatting:

Budsjett: Kilronan Hostel. Et av tre herberger på øya, og helt klart det beste. Rent og rimelig, med en hyggelig bar i underetasjen. www.kilronanhostel.com

Middels: Pier House: Første gjestehuset etter kaia. Tilbyr en god restaurant i underetasjen og fornemme enkeltrom i andre. www.pierhousearan.com

Luksus: Inis Meain: Unikt luksushotell på den minst utviklede av de tre øyene. www.inismeain.com

På forsiden nå