En annerledes ferie: Midt i havgapet finner du gatekunst på naust og knauser

Trodde du gatekunst var et storbyfenomen? Da tar du feil.

Et av de siste tilskuddene til gatekunst på Utsira er det heldekkende verket «Vi er alle i samme båt», som går over en hel naustvegg. Signert den spanske gatekunstneren Borondo i 2018.   Foto: Rita Lindås

Saken oppdateres.

Utsira er Norges minste kommune i folketall, med rundt 215 fastboende fordelt på seks kvadratkilometer. Utsira er naturkreftenes rike. Rasende bølger slår mot holmer og skjær.

Sauer beiter mellom lave vindblåste koller, strandsatte robåter ligger med buken i været og i det idyllisk havnebassenget ligger fiskebåter og værbitte naust på rekke og rad. Det vakre landskapet står på Miljøverndepartementets liste over verneverdige kulturlandskap i Norge.

Er du fugleinteressert er dette himmel på jord. Og om du er av den historieinteressert sorten, er Utsira vel verd et besøk. Det har bodd mennesker på øya siden folkevandringstiden, og det var her Aasa Helgesen styrte. Jordmoren, fiskerkonen og åttebarnsmammaen som i 1926 ble landets første kvinnelige ordfører.

Utsiras store datter Aasa Helgesen var jordmor, fiskerkone, mor til åtte barn og Norges, ja til og med kanskje verdens, første kvinnelige ordfører. Her æres hun med et portrett på en vanntank like ved fyret.   Foto: Rita Lindås

Kunst med budskap. Lenge ble gatekunstnerne sett på som vandaler, i dag er uttrykksformen mer stueren.   Foto: Rita Lindås

Superhelt i farta på Utsira.   Foto: Rita Lindås

Liten jenter hopper Paradis på bryggekanten.   Foto: Rita Lindås

Street-art på veiløs øy.   Foto: Rita Lindås

Gatekunst

Gatekunst er ulike typer ikke-kommersiell billedkunst som er oppført i det offentlige rom, som oftest ikke bestilt, gjerne ulovlig, på husfasader og andre steder i bymiljøer.

Gatekunst innebærer ofte bruk av spraymaling, enten i form av tradisjonell graffiti laget på frihånd, eller spray på vegger gjennom sjablonger med utskåret tekst eller motiver. Det kan være klistremerker, installasjoner, eller malerier som dekker hele vegger. Det kan også være strikking som integreres i trær eller tres på etablerte skulpturer.

Moderne gatekunst ønsker å kommunisere med forbipasserende, gjerne om sosiale eller politiske temaer.

Utøverne innenfor gatekunst er ofte anonyme og de fleste opererer med pseudonymer.

Kilde: Wikipedia

Verdenskjente kunstnere på naust og silo

Det er umulig å ikke legge merke til gatekunsten på Utsira. Alt fra store verker som dekker hele vegger, eller små, knapt synlige sjablonger, ofte med sosiale eller politiske temaer. Små og store verk som kaller på smil og undring. Utsira er noe så sjeldent som en liten, gateløs øy med stor «street credibility».

Leder for Utsira reiseliv, Tove Grimsby, forteller at gatekunst lenge var en lyssky virksomhet. Illegale kunstverk ble som oftest spontant fjernet, uavhengig av kunstnerens status eller kunstneriske uttrykk.

I dag er det annerledes. Flere verdenskjente gatekunstnere har besøkt Utsira, deriblant STIK fra Hackney i Øst-London. Under sitt opphold på Utsira dekorerte han vindmøllene med sine berømte stick-menn.

– Dette skjer i ordnede former. Kunstnerne inviteres via prosjektet UtsirArt, de får tildelt en naustvegg, en vanntank, en silo eller en bergknaus som «lerret», sier reiselivslederen.

Skrekk og gru. Det hviler etter sigende en forbannelse over kjelleren til gamleskolen på Utsira.   Foto: Rita Lindås

En skrekkelig kjeller

En av gatekunstnerne som virkelig fikk øynene opp for unike Utsira var britiske JPS, også kalt Jamie, fra Weston i Somerset.

Kjellerveggene er dekorert med motiv fra ulike skrekkfilmer.   Foto: Rita Lindås

Britiske JPS fikk frie tøyler i kjelleren.  Foto: Rita Lindås

Kunstneren fikk frie tøyler i grovkjelleren til øyas eldste skole. En kjeller helt utenom det vanlige. Den gamle skolen er et vakkert, hvitmalt hus liggende på en liten høyde. Men kjelleren derimot, den er skrekkelig. Bokstavelig talt.

– Det spøker her nede. Joda, det er helt sant. Så ille var det at vi fikk en klarsynt til øya. Hun fant spøkelser i overetasjen som hun klarte å drive ut. Men da hun kom ned i kjelleren nærmest snudde hun i døren. Den var så full av spøkelser og forbannelser at hun rådet oss til å stenge av med en gang, sier Grimsby.

Med dette til grunn har Jamie utsmykket veggene med motiver fra skrekkfilmer. Den klarsyntes råd om å stenge av kjelleren ble aldri fulgt. Her er åpent døgnet rundt. For den som våger.

Med tare på menyen

Det er ikke bare på vegger og vindmøller det er kunst å finne. Langs flere av øyas turruter dukker det opp kunstinstallasjoner av ulike slag. Som en flytende plastikkmann i et lite tjern, signert ICY & SOT, eller de to fargerike hyttene like ved fyret; Nyperosa og Havsula, begge signert kunstneren Solveig Egeland.

Like ved fyret står disse to små hyttene som har fått navnet Nyperosa og Havsula. Det er kunstner Solveig Egeland som har utformet hyttene.   Foto: Rita Lindås

Vakre Utsira er Norges minste kommune i folketall, med rundt 215 fastboende.   Foto: Rita Lindås

Maritim idyll i Sørevågen.   Foto: Rita Lindås

Det er mange inntrykk å ta inn etter en vandring på Utsira. Ramsalt sjøluft skjerper appetitten, og om det skulle være behov for en matbit er det flere muligheter. I et gammelt skolebygg driver det nederlandske ekteparet Daniella de Vreeze og Hans van Kampen spisestedet Dahmsgård, hvor tang og tare er en viktig ingrediens i alt fra kaker til sauser. Taren høstes fra fjæra og tørkes på klessnor i hagen.

Familien Klovning har drevet nærbutikk på Utsira i flere generasjoner. Her er Kjetil Klovning med datteren Kaia (6). – Jeg er stolt over øya mi, sier den lokale kjøpmannen.   Foto: Rita Lindås

Kaffeklubb på nærbutikken

Også nærbutikken serverer flere godbiter, deriblant vestlandsk kumle, eksotisk nok for den som ikke er norsk. På et lite sted som Utsira er butikken så mye mer enn en butikk. På flere bord innerst i butikken står kaffekopper og skåler med kjeks.

– Vi har kaffeklubb her. Det er populært. En gang var vi 50 stykker. Her kommer folk i alle aldre, fra 20 til 92 år, for en god drøs og en kaffekopp. Det er veldig hyggelig, sier butikksjef Kjetil Klovning.

Familien hans har drevet butikk på Utsira siden 1951. Denne ettermiddagen er datteren Kaja med pappa i butikken. Kanskje er det seksåringen som en gang skal drive butikken i vakre Sørevågen, slik fire generasjoner Klovning har gjort før henne.

Selv har han prøvd seg på bylivet. Det falt ikke i smak.

– Det var greit en stund, men jeg ble fort lei og ville tilbake til øya i mitt hjerte. Utsira er et godt sted å leve, det er flott for barna å vokse opp her og det er et flott sted å besøke. De fleste turistene som kommer hit er innom butikken, og det er mange lovord å hente.

På Utsiras gigantiske vindmøller har den kjente gatekunstneren Stik fått utfolde seg kunstnerisk.   Foto: Atle Grimsby


Fikk du lyst til å reise hit?

Reise til Utsira:

Rutebåten til Utsira går fra Haugesund sentrum fire ganger daglig, og tar drøyt 70 minutter. Det gynger godt. Et godt tips: Ta med hodepute. Det beste middelet mot sjøsyke er å legge seg ned på en benk.

Overnatting:

Helt ytterst på kaien i Sørevågen finner du Sildaloftet. Et overnattingssted med frokost og kanoutleie.

Bølgen på kaikanten i Nordevågen tilbyr moderne leiligheter, med havet rett utenfor stuevinduet.

Og helt på toppen av øya ligger Utsira fyr, som byr på flere overnattingsmuligheter.

Hos Edith og Hjalmar finner du fullt utstyrte leiligheter med utendørs saltvannsspa og båtutleie.


Kunst med budskap. Det er en grunn til at den norske løven holder en bensinslange med tut i hånden på kunstverket inne i det gamle fyret.   Foto: Rita Lindås

Et av de første gatekunstverkene som møter reisende til Utsira er en lyspære på en naustdør av spanske PichiAvo.   Foto: Rita Lindås

I et idyllisk tjern langs en av øyas mange turløyper flyter en plastikkmann signert det iranske brødreparet ICY & SOT.   Foto: Rita Lindås

På forsiden nå