En time øst for Riga venter et uoppdaget eventyrland av skoger, slott og småbyer.

Dette er Latvias grønne lekeplass.

Cēsis er blant de mest velbevarte middelalderbyene i Latvia, kjent for sitt imponerende slott og omkransende nasjonalpark.  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Saken oppdateres.

Ærlig talt sto ikke slottet i Cēsis øverst på gjøremålslisten da jeg satte meg på bussen fra Riga. Ikke at middelalderslott pr. definisjon er kjedelige, men værbitte ruiner bak informasjonsplaketter og fløyelstau gir meg sjeldent sommerfugler i magen.

Det var først da sidemannen tipset om at man kan utforske det 800 år gamle slottet med levende lys når solen går ned, ofte alene, at kriblingen begynte for alvor.

Korridorene i Cēsis slott er langt fra romslige. Blir det travelt med besøkende her kan det hende du må vente noen minutter for å komme deg ned igjen fra det høyeste tårnet.  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

– Husk lommelykt som backup, la han til.

– Blåser lyset ut på toppen er det en lang og mørk vei tilbake gjennom trange korridorer. Og du kan lett vente en stund på neste turist.

Den sagnomsuste Gutmanis-hulen utenfor Sigulda er den bredeste og høyeste av sitt slag i Baltikum. Hulen er også kjent for sine intrikate inskripsjoner fra 1600-tallet, som dekker store deler av både de indre og ytre veggene.  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Cēsis

Han viser seg snart å ha rett. Både Cēsis, søsterbyen Sigulda og nasjonalparken som omringer dem har til gode å oppleve en brøkdel av besøkstallene som hovedstaden Riga, og jeg ender opp med å ha slottet nesten for meg selv.

Veien til toppen er langsom og trang. Stearinlyset kaster dansende skygger langs de nakne steinveggene. Spisser du ørene kan du nesten høre lyden av klirrende rustninger, som et ekko fra tiden da slottet i Cēsis tjente som regionalt hovedkvarter for ridderne av Den tyske orden.

Den eldste delen av slottet i Cēsis utforskes best med levende lys. Ta turen når solen går ned for en ekstra nervepirrende opplevelse.  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Det er en klaustrofobisk stigning, men fra høyeste tårn belønnes man med utsikt over en av Baltikums mest postkortverdige gamlebyer.

Den 65 meter høye St. John-kirken kaster lange skygger over Cēsis torg, hvor kafeene summer med latter og samtaler. Fra høyt her oppe fremstår byen som en naturlig øy i et hav av grønt. En uberørt middelalderby med en av Baltikums vakreste nasjonalparker på dørterskelen.

Alt dette, tenker jeg, halvannen times busstur fra Riga. Hvorfor i all verden er det ikke flere som tar turen hit?

Fontenen på det sentrale torget i Cēsis brukes flittig av småbarna når solen brenner som verst.  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

En enkel bar i glass og stål står midt på torget i Cēsis. Ikke glem å bestill kvass, en søtlig og forfriskende drikk basert på rugbrød.  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Reisen dit og overnatting

Reisen dit: Reisen til Cēsis, Sigulda og Gauja nasjonalpark går via Riga, som lett kan nås fra Norge med regelmessige direkteflyvninger (Norwegian, Wizz Air, Air Baltic) Fra Riga kan man ta tog eller buss hele veien til Sigulda (1 time) eller Cēsis (1,5 time)

Begge byer egner seg godt for å utforske nasjonalparken.

Overnatting:

Overnatting i området ligger generelt i trestjerners sjiktet. Enkelte steder krever egen transport for å nås.

Hotel Katrina – Rimelig hotell midt i Cēsis. Kan også sørge for et rom på nærliggende Hotel Gustavs om Katrina er fullbooket. Mangler nettside, men kan nås på katrina.hotel@inbox.lv

Karlamuiza Country Hotel – Et av nasjonalparkens mest populære alternativer. En vakker og historisk bygning med egen restaurant, hvor du sover rett oppunder flere turstier. www.karlamuiza.lv/en/

Bēršas – Skamrost gjestehus i Sigulda, like ved Turaida-slottet. Leier ut to villaer med høy standard for overraskende greie priser. Godt egnet for familier og større grupper. www.bersas.lv/en/

Mange av naturområdene i Gauja nasjonalpark er godt tilrettelagte for både lengre og kortere turer. Her finner du enkelt en sti eller tre som passer ditt ferdighetsnivå.  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Gauja nasjonalpark

En taubane tar reisende fra utkanten av Sigulda til pittoreske turområder på andre siden av Elven Gauja. Har du is i magen kan du også hoppe strikk herfra.  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Elven Gauja snor seg rolig gjennom nasjonalparken med samme navn. Har du kajakk og et par dager til overs finnes det få bedre måter å utforske denne regionen av Baltikum.  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Både Cēsis og søsterbyen Sigulda blir begge besøkt for sin rike historie og gammeleuropeiske sjarm, men det største trekkplasteret er landskapet som omringer dem.

Gauja nasjonalpark er Latvias største og eldste, opprettet i 1973 og kjent for sitt enestående spekter av dyr, planter, attraksjoner og turmuligheter.

Ordet «lekeplass» brukes gjentatte ganger i lokale turistbrosjyrer, og det er lett å se hvorfor. Ved siden av turgåing tilbys aktiviteter som stisykling, padling, svømming, bobbane, klatrevegger, camping, hinderløyper for barna og en vertikal vindtunnel – alt fordelt på drøye 90.000 hektar med nasjonalpark.

Gauja Nasjonalpark

Latvias største og eldste nasjonalpark

Kjent for sitt unike biologiske mangfold og historiske attraksjoner

Berømte trekkplastre inkluderer byene Cēsis og Sigulda, samt flere middelalderslott og aktivitetsparker.

Særlig populær for camping og turgåing, som lett kan gjøres med enten Cēsis eller Sigulda som utgangspunkt.

Visum – nei

Valuta – Euro

Tidsforskjell – pluss en time

Å ferdes i nasjonalparken er kostnadsfritt

Jeg leier sykkel fra hotellet og følger veien vest fra Cēsis sentrum. Mobildekningen forsvinner så snart jeg forlater hovedveien og snur inn på de velholdte stiene. Snart er alle lyder fra den moderne verden borte. Bare kvister som knekker under dekkene, tappingen fra en hakkespett og sildringen fra drikkevannskilder i berggrunnen.

Du kunne forsvunnet i dette landskapet, pakket teltet i kajakken, satt kursen vestover og padlet hele veien til Rigabukten, men for de med begrenset tid eller turerfaring finnes det uforglemmelige områder av nasjonalparken som kan oppleves på få timer.

Turaida-slottet i Sigulda ligger vakkert plassert litt utenfor bykjernen, omkranset av smellvakre Gauja nasjonalpark. Om sommeren kan du blant annet prøve deg på bueskyting og middelalderturneringer her.  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

St. John i Cēsis er den største basilikaen utenfor Riga, med røtter tilbake til 1200-tallet. Akustikken i kirken er så velrenommert at det årlig arrangeres en orgelfestival her.  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Sigulda

Følger du elven, togskinnene eller motorveien sørvest fra Cēsis ender du etter kort tid opp i småbyen Sigulda. For mange er dette hvor opplevelsen av Vidzeme-regionen begynner og slutter, nettopp på grunn av den imponerende variasjonen av aktiviteter området tilbyr.

– Inngangsporten til Gauja nasjonalpark er et fortryllende sted med herlige overraskelser gjemt bak hvert tre, skriver Lonely Planet om Sigulda.

Slottet i sentrum av Cēsis er blitt bygget opp, rasert og restaurert i over 800 år.  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

En overraskelse bak hvert tre er kanskje mye å love, men du skal ikke ferdes langt i Sigulda for å finne minneverdig gjøremål. Ved siden av den sjarmerende bykjernen finner du trekkplastre som Baltikums største aktivitetspark, en taubane med strikkhopp over Gauja-elven, myteomspunne grotter og ikke mindre enn fire historiske slott å utforske.

I likhet med hovedstaden Riga har regionen etter hvert blitt en helårsdestinasjon. Om sommeren fylles landsbyene med livlige festivaler før høstens farger brer seg som ild gjennom dalen.

Snøtunge vintre lokker skigåere fra hele Latvia, før våren gir sjeldne glimt av brunbjørn, gaupe, ulv og bever. Sammen er Cēsis, Sigulda og Gauja nasjonalpark bevis på du kan oppleve langt mer i Latvia enn bare en helgetur til Riga.

I Cēsis og Sigulda finner du ro og pusterom året rundt.  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Elven Gauja bukter seg gjennom nasjonalparken med samme navn. I mange hundre år var dette en av regionens viktigste årer for transport og handel, men på grunn av sin uforutsigbare dybde brukes i dag elven hovedsakelig til rekreasjon.  Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

På forsiden nå