Eplesideren fra Hardanger er en 800 år gammel kunst. Nå inviteres nordmenn til å oppleve gjenoppstandelsen.

I år kan du gå, sykle eller ta båt mellom gårdene i Hardanger for å smake på den nye farsotten, ekte eplesider.

Arita Åkre sa opp jobben i oljebransjen og satset på edlere dråper. Sideren Edel har vunnet utallige priser både i Norge og i utlandet.  Foto: Gunn Gravdal Elton

Saken oppdateres.

Fine neser dyppes i store vinglass, og latteren runger når Joar Aga forteller sider-historier og lager en ramme rundt smaksopplevelsene. På kjøkkenet står mamma Marianne og Joars søster Kristine og lager hakkasteik i nystekte potetkaker, lokalrøkt laks og fromasj med epler fra egen gård.

De har forstått at smak dannes av flere sanser. Det sosiale rundt sidersmakingen er noen ganger vel så viktig som sødme, fruktighet og aroma.

– For oss har det tatt helt av. Nå planter vi 4000 nye epletrær på gården for å kunne produsere enda mer eplesider, sier Joar Aga (32).

Joar Aga viser mer enn gjerne rundt i sine flunkende nye produksjonslokaler. Han er stolt av sideren som allerede vinner priser.  Foto: Gunn Gravdal Elton

Joar Aga serverer full pakke til gjestene som kommer. Han vil at folk skal ha et forhold til hva de drikker, derfor følger det alltid en spesiell historie med hver type sider.  Foto: Gunn Gravdal Elton

Han representerer en ny generasjon, og en helt ny tid for fruktbøndene innerst i Hardanger. Kombinasjonen fruktblomstring, snøkledde fjell og en av verdens lengste fjorder vil fremdeles trekke tilreisende fra Norge og utlandet. Tradisjonell fruktdyrking skal bestå. Men stadig flere epler går nå til siderproduksjon lokalt.

– Målet er at folk skal tenke sider med en gang de hører navnet Hardanger, og før de tenker på blomstringen, sier Aga.

Han er bokstavelig talt med på å skape bølger i det tradisjonelle hardangerlandskapet.

I sommer starter nemlig den første siderruten. Der kan turister ta båt mellom gårdene i Hardanger for å smake på forskjellige typer sider og spise lokal mat. Båttilbudet kommer i tillegg til åpne gårdsbutikker som selger sider og tilbyr smaksprøver. Dermed kan du nå vandre til fots mellom sidergårdene, sykle, kjøre bil eller ta båt.

Båten skal frakte siderturister til de forskjellige gårdene i Hardanger. Tre ganger daglig i hele sommer, vil turister kunne spise, drikke og nyte naturen innerst i Hardanger.  Foto: Gunn Gravdal Elton

– Sider fra Hardanger er ett av de nye store flaggskipene for Norge. Uten tvil, sier daglig leder Bernt Bucher-Johannessen i Hanen, bransje- og markedsorganisasjon for alle virksomheter innen bygdeturisme og gårdsmat i Norge.

Han er på Aga sammen med en vennegjeng for å spise lokal mat og smake på lokal sider.

Stolt av Hardanger

– Jeg er like stolt av det historiske Agatunet og omgivelsene i Hardanger, som av sideren jeg produserer. Det vi har her inne, er helt unikt. De har god sider andre steder også, men ikke i kombinasjon med den naturen og historien vi har her, sier Aga entusiastisk.

Is-sideren til Arita og Gjermund Åkre blir omtalt som flytende lykke.  Foto: Gunn Gravdal Elton

Foreløpig har han jobb i Nordsjøen og lar far og onkel hjelpe til med å plante trær og dyrke epler. Men jobb på plattform og mange friuker, gir også mye tid til selve produksjonen.

32-åringen har investert flere millioner i produksjonslokaler og sidertanker på gården, som Aga kjøpte av onkelen i 2018. Bare to år senere sender han 50.000 liter sider ut på markedet. Neste år regner han med å ha økt til 75.000.

Alt må skje lokalt

For å oppnå status som ekte sider fra Hardanger, må alt foregå i Hardanger. Eplene må vokse, saften må presses og sideren tappes lokalt. Tidligere var det vanlig at sideren også ble drukket lokalt, og ofte var den forbundet med hemmelighold og myter. De fleste satte sin egen sider, men ikke alle ville innrømme det. Jo bedre sideren var, jo mindre prat var det om de edle dråpene.

I noen av de gamle husene på gårder i Hardanger kan man av og til avdekke flasker skjult i grunnmuren. Flasker som har vært gjemt og spart i opptil hundre år.

Sjelden har det blitt plantet flere epletrær enn nå. Stadig flere bønder utvider produksjonen for å lage sider. Her fra Lofthus og gården til Harald Alvavoll  Foto: Privat

Joar Aga skjenker gjerne både historier og sider.  Foto: Gunn Gravdal Elton

Epler har vært næring i Hardanger sammenhengende i 800 år. Eplesideren kom trolig omtrent samtidig. Epler som ikke var fine nok for salg, eller var nedfallsfrukt, ble utnyttet og presset til saft. Om saften står lenge nok, gjærer saften og omdanner fruktsukkeret til alkohol. Den naturlige prosessen tilfører også eplesideren bobler.

– Vi foretrekker boblene som oppstår naturlig. De er mye mindre enn bobler du får om du tilsetter CO2, noe som er vanlig i musserende vin, sier Arita Åkre (37) på Nå. Hun er en synlig og stor aktør i siderbransjen. Da hun giftet seg med Gjermund, var de begge ansatt i offshore-bransjen. Arita hadde en master i petroleumsfysikk. Gjermund hadde master i økonomi og var arving til den 30 mål store fruktgården på Nå.

– Da jeg kom hit første gangen for ti år siden, så vi ikke for oss det som skjer nå. Det kan virke som det har skjedd over natten, men det ligger mye arbeid og utprøving bak det vi har oppnådd.

Kvalitet viktigst

I oppstarten reiste Arita og Gjermund Åkre rundt til restauranter og ba restaurantsjefer smake på sideren deres og komme med tilbakemelding. Noen vil ha mer bobler, andre mindre. Noen vil ha søtere sider, andre vil ha tørrere. Den totale mengden tilbakemeldinger har ligget i bakhodet når ekteparet har testet ut blandinger av eplesorter og gjærtyper. Men den endelige beslutningen har de alltid tatt selv.

Den lille gården på Åkre i Hardanger rommer mye lykke, både i form av sider, saft og sterkere saker.  Foto: Gunn Gravdal Elton

Senere har de også besøkt franske siderprodusenter i Normandie for å lære og se hvordan de lager og selger sine produkter.

– Da vi først bestemte oss for å overta gården og å satse på et eget produkt, ville vi gjøre det ordentlig. Kvalitet er viktigere enn kvantum, sier Arita med en entusiasme bare bergensere kan vise til.

Og smaksløkene er tydeligvis gode. For produksjonen av sideren de har kalt Edel, har vært et eventyr. Arita og Gjermund vinner stadig priser for fremragende produkter, både nasjonalt og internasjonalt, og salget øker år for år. Til neste år satser paret på å selge totalt 150.000 liter sider, brennevin og eplemost fra gården.

Forskjellig profil

– Det er veldig viktig for oss at alle lykkes, derfor deler vi gjerne kunnskapen vår med andre siderprodusenter om de ønsker det. Når en av oss gjør det bra, styrker det ryktet til alle i hele regionen. Om en gjør det dårlig, kan det ødelegge for oss alle, sier Arita som likevel ikke deler alt.

– Nei, oppskriftene våre er hemmelige selvsagt, sier hun hemmelighetsfullt.

Om du velger å legge sommerferien innom Hardanger for å smake på sider i år, vil du trolig oppdage at gårdene har utviklet ganske forskjellige produkter. Smak, valg av navn på sideren og pakken rundt er ulik fra sted til sted. På Aakre gård har Arita og Gjermund lagt vekt på et navn som gjenspeiler det de ønsker å servere kunden, en ren og sofistikert sidertype. Derfor navnet Edel.

Aga Sideri og Joar Aga har derimot en litt annen profil og gir sideren navn som også forteller en historie. Som Bøddel – oppkalt etter Samson Isberg, Norges første skarpretter som sto for flere halshugginger på 1800-tallet.

Eller Lagmannen, som viser til lagmannsstova fra 1300-tallet, som er Norges eldste rettslokale.

– Hardangersider er noe unikt, og jeg ønsker at flest mulig skal få se og oppleve hele pakken. Sider du får servert på restaurant er bare forsmaken. Om du kommer hit og smaker hardangersider i de rette omgivelsene, skjønner du det store bildet, sier Joar Aga.

Eplesider fra Hardanger skal erobre verden. Unge bønder satser friskt.  Foto: Gunn Gravdal Elton

Sidervandring

Fra 19. juni kom båten Vision of the fjords for å trafikkere mellom sidergårdene daglig frem til 23. august. I år er det fire gårder som deltar i prosjektet, men du kan også besøke andre siderprodusenter som har åpent stort sett daglig hele sommersesongen.

På sikt er målet at alle de 19 gårdene som produserer sider i Ullensvang, Ulvik og Kvam knytter seg til “sidervandringen” til sjøs.

Eivind Haalien og Kristin Vikdal kom seg ikke til Yorkshire som vennegjengen hadde planlagt, men sidervandring i Agatunet ble også en opplevelse.   Foto: Gunn Gravdal Elton

Eivind Haalien stikker nesen dypt ned i sideren "Lagmannen".  Foto: Gunn Gravdal Elton

– Vi tar nå et felles løft for å vise potensialet i Hardanger. Ingen av oss blir rike av dette – men det er en viktig investering i fremtiden, sier Kjetil Widding, som er daglig leder i Siderklynga, et felles samarbeid mellom de 19 lokale produsentene. Han lover stadig flere tilbud til turister som kommer. Widding driver også Utne hotell, som er en del av siderruten i sommer.

Både produsenter og overnattingssteder håper at sideren skal bidra til et enda større tilbud og kulturelt mangfold fra Hardanger.

Tradisjon i 800 år

Epler fra Hardanger har historie fra 1200-tallet. Eplesider ble produsert kommersielt i Hardanger tidlig på 1900-tallet. Produksjonen stanset derimot opp i forbudstiden i 1930-årene og i krigsårene. Det kommersielle salget av sider tok seg aldri opp igjen fordi etterspørselen etter fersk frukt var så stor. Men i 2016 ble det tillatt for produsenter å selge sider og mjød fra egne utsalg. Lovendringen utløste et eventyr for fruktbønder i Hardanger.

Totalt blir det produsert 430.000 liter eplesider fra Hardanger i 2020. Målet er en million liter i 2025. Sider fra Hardanger fikk 4 gull og totalt 9 internasjonale priser da International Cider Competition 2019 ble avholdt i San Sebastian i Spania.

Noen produsenter du kan besøke langs Sørfjorden

Alde Produsent: Olav Bleie, Nå Siderproduksjon: 100.000 liter

Typer:

  • Alde Sider
  • Lotherus
  • Alde Eplemost

Edel Produsent: Arita og Gjermund Åkre, Nå Siderproduksjon: 75.000 liter

Typer:

  • Edel Issider (søt)
  • Edel musserende eplemost (alkoholfri)
  • Edel Sider
  • Edel Sider Rosé
  • Edel Sider Premium (sterk)

Aga Sideri Produsent: Joar Aga, Aga Siderproduksjon: 50.000 liter

Typer:

  • Humlepung (tilsatt humle)
  • Lagmann

Bøddel Produsent: Inger Gunvaldsen, Hovland

Typer:

  • Lauvdans
  • Solglimt
  • Vindpust
  • Fjellskrent (sterk)
  • Duggfrisk

Alvavoll Hardangersider Produsent: Alvavoll Frukt og Sidergard, Lofthus Siderproduksjon: ca. 5000 liter

Typer:

  • Austavind
  • Munkagard
  • Espe-Knut
  • Sherrysider

Hardangesider Produsent: Hardanger Saft og Siderfabrikk i Ulvik Siderproduksjon: 150.000 liter

Typer:

  • Tradisjonell sider
  • Sprudlende hardangersider
  • Kvasshovden
  • Trolltunga
  • Jøkulen
  • Dronningsider (tørr sider med mye bobler)
  • Humlesider
  • Jonstøl
  • Hardangerdraum (av eple og moreller)
  • Hardangersider med jordbær

Hardangersider, Aga Sideri, Edel og Alde finner du også på Vinmonopolet.


I en tidligere versjon av denne artikkelen skrev vi at sideren fra Hardanger er det første og eneste alkoholholdige produktet i Norge med beskyttet geografisk betegnelse. Det stemmer ikke. Siden 1994 har Norsk akevitt og Norsk vodka vært beskyttede betegnelser i hele EU/EØS-området.

På forsiden nå