Hva er så spesielt med Moseldalen?

Der ingen skulle tru at nokon kunne lage vin. Her er det stupbratt.

SKIFER: Jordsmonnet i Mosel er skiferrikt, noe som setter sitt preg på vinen. - De beste er lette, men samtidig kraftfulle. Som en ballerina. Noen ganger kjennes det som å få små glassdråper på tungen, sier vinspaltist Ingvild Tennfjord.   Foto: Paal Audestad

Saken oppdateres.

Kongen av Mosel. Det må Markus Molitor kunne kalles. Fra vingården hans (det minner litt om et moderne slott) ser han mot de mange vinrankene i terrasselandskapet langs Mosel-elven.

Han er 12. generasjon vinmaker, men er den av sine forfedre med aller størst suksess. For han gjorde noe smart den gangen på slutten av 1980-tallet da området var utskjelt for den kjedelig, søte og overproduserte rieslingvinen. Så skjedde det noe. Mindre gårder solgte unna vinmarkene i de bratte områdene langs elven. Molitor begynte å kjøpe.

«ALLE STOPPER»: I en av de bratteste svingene ned mot Bernkastel-Kues og Mosel-elven er det et utkikkspunkt "alle" stopper og tar bilde.   Foto: Paal Audestad

I dag eier han store deler av vinmarkene i Mittelmosel, der elven slynger seg nedover.På det bratteste er det mellom 60 til 80 prosent helning, så druerankene får virkelig noe å bryne seg på. Det samme gjør bilen hans som freser oppover fjellsiden. Du kan ikke snu noe sted, du må kjøre til veien ender, eller der svingene er så brede at det er mulig. Det er så steilt og bratt at en nesten mister pusten. Stigning matcher lett norske fjellveier.

Hvorfor vil noen lage vin akkurat i disse bratte partiene?

— Det er det som er gøy. Der det er aller brattest, er det mest moro, sier Markus Molitor.

VELDIG BRATT: Terrassene i Mosel er berømte. I de bratte dalsidene, der stigningen noen steder er på hele 80 prosent, vokser druer som gir noe av verdens beste vin. Og de eldste stokkene er rundt 100 år gamle.   Foto: Paal Audestad

Vinekspert Ingvild Tennfjord forelsket seg i området etter et besøk der for et par år siden, da hun også var innom Molitor.

Slik har det ikke alltid vært.

— Problemet er at Mosel er vanskelig å selge. Minst to generasjoner vinkunder forbinder sødme med noe harry. Etikettene er litt gammelmodige. Noen av flaskene har en form jeg husker fra min bestemors vininnkjøp. Men vinene er tindrende. Som silke og vannspeilinger, og samtidig fulle av kraft, sier Tennfjord, som er vinspaltist i Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen og A-magasinet.

Lyst på en gøyal utfordring?

En fantastisk vinhøst

Årets vinhøst har vært storslagen.

KONGE AV MOSEL: Markus Molitor eier vinmarker i Mittelmosel og Klosterberg. 92 prosent av druene er Riesling, en vanskelig drue å få til så langt nord i Tyskland.   Foto: Paal Audestad

Molitor flirer når han får spørsmål om sin favoritt-årgang. Han mener det er like vanskelig som å velge hvilke type kvinne han liker best. Det store spørsmålet altså. Men litt mer alvorlig tenker han etter: 2001 og 2005 var eksepsjonelle i Mosel, det samme var 1990.— 2005 var god i alle årgangene. Men jeg tror 2015 vil ligne den i 1990, sier vinmakeren.

Så hva er perfekte forhold og hva gjør det med vinen? Først og fremst skaper det balanse. Høy syre, men samtidig moden frukt. Det er målet. Og det er vanskelig. For mye regn kan ødelegge og knuse druene, for mye sol skaper råte og overmodenhet. Det perfekte klima under innhøstingen de nesten to månedene det foregår er kjølige kvelder og netter, solrike dager, lite eller ingen nedbør.

— I år har det vært sånn. Helt perfekt. Jeg har stor tro på denne årgangen, sier Molitor.

STORT TEAM: På mindre vingårder i Moseldalen kan privatpersoner være med og plukke under innhøstingen. Men hos Markus Molitor er det kun erfarne arbeidere som får være med.  Foto: Paal Audestad

Reiselysten, men ikke så mye penger?

Gamle og unge jobber i vinrankene

Et arbeidslag på rundt 70 personer arbeider knallhardt i ukene under innhøstingen. De er alle erfarne druesankere fra Øst-Europa og områdene i Mosel. Gamle og unge. Alt plukkes for hånd, for å sikre kvaliteten.

En eldre herre ved navn Ewald Stroh klipper drueklasene og legger dem i ulike bøtter. Klasene med små, grønne druer er helt friske. Brune kjerner inni tyder på at de er modnet, og balansen mellom sødme og god syre er til stede. De skal i én bøtte.

EIDE VINMARKER: Pensjonerte Ewald Stroh er fra Mosel, og solgte unna vinmarkene sine til Molitor for flere år siden. Men han har hjulpet til under innhøstingen siden.   Foto: Paal Audestad

I den andre bøtten legges klasene med et noe mer frynsete utseende. Men de skal ikke kastes. Dette inngår i en del av det intrikate og forvirrende tyske vinrangeringen. Tro det eller ei – men de innskrumpede, botrytisinfiserte (en form for råte) drueklasene har størst konsentrasjon og modenhet og gir noen av verdens dyreste viner: Beerenauslese og Trockenbeerenauslese. Søte, fyldige viner med himmelske dufter av honning og aprikos.

— Siden 1988 har vi hatt viner i samtlige kategorier, sier Molitor. Det er en aldri så liten bragd med tanke på værgudenes lunefullhet i området.

PLUKKES FOR HÅND: Alt plukkes for hånd, og druene sorterers i vinmarkene alt ettersom hvor modne de er.   Foto: Paal Audestad

Molitor smiler når han ser den eldre mannen langs vinstokkene. Da Ewald Stroh pensjonerte seg, kjøpte Molitor opp vinparsellene hans. Men Ewald ville ikke gi seg helt, og liker å være med på innhøstingen. Vinen har strømmet i blodet i generasjoner. Sånn er det her, nikker Molitor. i denne svenske byen har de noen av landets beste restauranter:

Jordsmonnet er skifer. Noen steder smuldrer steinene opp mellom fingrene. Det setter smak på druene. Vinkongen peker på vinstokkene. De er knyttet opp langs en påle. Rad etter rad etter rad. En kan bli svimmel av mindre.

— Noen av de eldste vinstokkene er hundre år gamle, de er bundet opp én for én, forklarer Molitor.

Har du et tips til reiseredaksjonen? Send oss gjerne en epost!

DE SØTESTE VINENE: De ser kanskje ikke så friske og gode ut, men når druene skrumper inn og i noen tilfeller får råte (kalt botrytis), lages noen av verdens søteste og mest eksklusive viner.   Foto: Paal Audestad

Hvor mange gjester Tyskland hvert år?

Risikabel vinproduksjon

Så var det isvinen da, eller Eiswein som tyskerne kaller den. Og jakten på druene. Den tyske dessertvinen har vanskeligere forhold enn noen gang. De må nemlig plukkes når det både er frost, og fullmåne. Den lages først og fremst på Riesling. Og om Molitor og de andre vinhusene får det til i år, er ingen garanti.

Selv om innhøstingsforholdene er perfekte nå, så er reglene for å lage dessertvinen om mulig enda mer kompliserte.

KAN SMAKE: Inne i byen Bernkastel-Kues finnes det flere små og store vinhus og butikker hvor du kan smake på de lokale vinene.   Foto: Paal Audestad

Det må frost til, minst åtte minusgrader før en får lov å sanke druene til isvinen. Druene skal fryse mens de fortsatt henger på ranken. Det gjør at vannet fryser, men sukkeret og andre faste stoffer i mosten fryser ikke. Det gir en høyt konsentrert druemost som gir supersøt og rik dessertvin.— Fullmånen er viktig, vi pleier å høste rundt den tiden i måneden, forteller Molitor.

Egne parseller med ekstra gode druer rundt omkring i hans mange vinområder i Mosel holdes av til akkurat det formålet. Druene må være friske, de kan ikke som sine storesøsken Beerenauslese og Trockenbeerenauslese ha noen form for råte på seg. De må utså kulden, ha syren og modenheten i orden for å bli så god som mulig.

— Frosten konsentrerer sukkeret og smaken. Dråpene som kommer ut er som et superkonsentrat av vinen. Eksklusiv og luksuriøs. Jeg unner alle å smake eiswein minst en gang i livet, sier Ingvild Tennfjord.

MALERISK: Det ligner et maleri av Monet, men ble tatt en tidlig, stille morgen langs Mosel-elven i landsbyen Reil.   Foto: Paal Audestad

Følg oss på Twitter@reisecamillaog på Instagram@reiseredaksjonen

Få mer inspirasjon til reiser i Europa:

Vingårder i Mosel

De fleste vinprodusentene har åpnet hus hvor du kan svinge innom og smake på vinen, Her er noen verdt å merke seg:

Dr. Loosen - en av de store vinprodusentene i Mosel, med produksjon i over 200 år. Ligger ved Bernkastel - send en e-post eller ring før besøket. Les mer: drloosen.com.

Max Ferd. Richter - har vært i vinbransjen siden 1680. Ligger i Mülheim, der elven svinger før Bernkastel. Åpent hus på hverdager. Les mer: Maxferdrichter.de.

Dr. H. Thanisch - vingården med den legendariske Bernkasteler Doctor-vinen. Vinen skal angivelig ha kurert en gammel erkebiskop fra Trier, derav navnet «Doctor». Vingården er liten, men blant de eldste og dyreste i Mosel. Ta kontakt for besøk. Les mer: dr-thanisch.de

Tysk vin

Tysk vinrangering:

Tysk vin klassifiseres etter sukkerinnhold i druemosten og deles hovedsakelig inn klassifiseringene Qualitätswein og Prädikatswein. I den siste klassifiseringen rangeres vinvariantene i seks kategorier. Kategoriseringen sier noe om når og hvor druene blir plukket:

Kabinett – plukkes først og kan være fra diverse vinmarker.

Spätlese – noe mer modnet drue etter første.

Auslese – betyr rett og slett sen høst, og er enda mer moden enn sin forgjenger. I denne varianten begynner vinen å bli mer kostbar.

Beerenauslese – plukkes sist under vinhøsten, og fra de aller beste vinmarkene. Druene er skrumpet inn, og noen har også råte (botrytis), som gir supersøte, edle viner.

Trockenbeerenauslese – samme som overfor.

Eiswein – plukkes sist, men druene må være friske og ikke som de to forrige variantene. Druene plukkes etter første frostnatt med over minus åtte grader, slik at mosten inni druene er frosne. Det gir konsentrert og svært søt dessertvin, men med høy syre.

Kilde: Kulinarisk Akademi, Vinmonopolet og Wikipedia

STEILE VINMARKER: På det bratteste er det 80 prosent stigning i Moseldalen. Det gir vinrankene mye å bryne seg på i den dype jorden.  
        
            (Foto: Paal Audestad)

STEILE VINMARKER: På det bratteste er det 80 prosent stigning i Moseldalen. Det gir vinrankene mye å bryne seg på i den dype jorden.   Foto: Paal Audestad

NESTEN MASKINFRITT: På grunn av de steile forholdene plukkes druene for hånd i de ca. fem ukene det foregår i september og oktober. I Mittelmosels vinmarker hentes druene med traktor.  
        
            (Foto: Paal Audestad)

NESTEN MASKINFRITT: På grunn av de steile forholdene plukkes druene for hånd i de ca. fem ukene det foregår i september og oktober. I Mittelmosels vinmarker hentes druene med traktor.   Foto: Paal Audestad

SKIFER: Jordsmonnet i Mosel er skiferrikt, noe som setter sitt preg på vinen.  
        
            (Foto: Paal Audestad)

SKIFER: Jordsmonnet i Mosel er skiferrikt, noe som setter sitt preg på vinen.   Foto: Paal Audestad

SJARMERENDE: Bernkastel-Kues er en klassisk turisby med sin flotte markedsplass med gamle klassiske bindingsverkshus.  
        
            (Foto: Paal Audestad)

SJARMERENDE: Bernkastel-Kues er en klassisk turisby med sin flotte markedsplass med gamle klassiske bindingsverkshus.   Foto: Paal Audestad

På forsiden nå