Hvorfor klarer vi ikke følge regelen om å vente bak linjen?

– Når 200 mann plutselig blir først i køen ved bagasjebåndet, er det så lett å jukse.

ETIKETTE? Kjenner du deg igjen her? Det er et vanlig syn på mange flyplasser.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Har du bilde av bagasjekø? Legg ut på Instagram eller Twitter med emneknagg #reisecamilla

Du er svett, litt stresset og må rekke toget (eller bussen) hjem fra reisen så fort som mulig.

Du reiser deg med en gang flyet har landet, dytter til minst fem personer rundt, håndbagasjen din smeller i skulderen på sidemannen. Du beklager smilende, men mener det egentlig ikke. Du haster ut av flyet, inn på taxfree-en hvor du må kjøpe kvoten og et aller annet produkt til din bedre halvdel. Så skal du endelig hente bagasjen.

Trallen får du bare så vidt lirket ut og du løper mot bagasjebåndet. Du stiller deg helt inntil båndet mens du sjekker mobiltelefonen.

Men det du ikke ser er at du står innenfor den røde linjen. «Vennligst vent bak linjen».

— Du har syndet og brutt flyplassetiketten, sier ekspert på skikk og bruk, Reidar Bowitz Helliesen.

På Oslo Lufthavn ble linjen ved bagasjebåndet satt opp i 2007. Den er malt 70 til 80 centimeter fra båndet, og skal gjøre det enklere å få oversikt over bagasjen.

— Vi får tilbakemeldinger på sosiale medier fra folk som irriterer seg over dette, så det er et problem. Men det eksisterer en form for selvjustis, og folk sier gjerne i fra i køen, sier medieansvarlig Joachim Westher Andersen ved Oslo Lufthavn.

BAK LINJEN: Å stå bak den røde linjen er åpenbart vanskelig å overholde.   Foto: Privat

Altfor stressende

Skikk- og brukekspert Helliesen undrer seg stadig vekk over at regler vi vanligvis følger blir kastet ut av vinduet i det vi skal ut og reise.

– Tenk hvis alle hadde gått halvannen meter tilbake. Da ville det blitt langt mer oversiktlig, og en slipper å dytte borti hverandre. Det er derfor linjen er der.

Det var solkongen Ludvig 14. av Frankrike som i sin tid innførte regler for skikk og bruk. Han hadde sett seg lei på sitt udannede hoff, og begynte å lage små og store etiketteregler han satt opp på slottet. «Trå ikke på gresset» og så videre.

– Og det er disse små reglene vi ser overalt i samfunnet i dag. Små skilt er plassert på bussen, på kjøpesenteret eller på kino med formaninger om at du ikke skal røyke, spise is, reis deg for eldre og gravide og lignende. Og vi har som regel ingen problemer med å følge dem, påpeker Helliesen.

Er det mulig forvirring oppstår ved bagasjebåndet? Ja, mener eksperten i skikk og bruk.

Reidar B. Helliesen.   Foto: Privat

– I de fleste andre sammenhenger forstår vi køkultur. Vi står etter hverandre. Men når 200 mann plutselig blir først i køen ved bagasjebåndet, og da er det så lett å jukse og derfor er det en regel som brytes ofte.

Har du et tips til reiseredaksjonen? Send oss gjerne en e-post!

Veldig synlig og irriterende

Det finnes kulturelle koder for hvordan man skal bevege seg rundt hverandre. Høflighetsnormer og sosial aksept når det gjelder køkultur påvirkes i stor grad av hva andre rundt oss gjør, mener professor i sosiantropologi ved Universitetet i Oslo, Marianne Elisabeth Lien.

Du står fornøyd bak streken, men ser at de fleste andre står helt inntil bagasjebåndet. Du ser nesten rødt og irritasjonen bygger seg opp.

– Dette et veldig synlig eksempel på at en adferd som noen opplever som feil, men som lønner seg for den som trår over, og da har den «lovlydige» tapt. Dette kan forklare at noen blir irritert, sier Lien.

Professoren legger til at de kulturelle kodene for hva som er akseptabelt i slike sammenhenger varierer. Fornemmelsen av hva som er for nært når man står sammen med fremmede, kan være veldig forskjellig.

– Blant annet har man i USA ofte mer blikk-kontakt, men samtidig større kroppslig avstand enn det som er vanlig i Norge. Dette er i høyeste grad kulturbetinget, og er en del av den kroppslige bevisstheten vi lærer fra barnsben av.

Marianne Elisabeth Lien.   Foto: Privat

– Linjen er sannsynligvis satt opp fordi noen tenker at køordningen ellers kan bli uoversiktlig. Den er der altså for å løse et kollektivt problem, men det har man kanskje ikke lyktes helt med. Når du opplever at noen bryter en regel du selv støtter, kan det skape irritasjon fordi opplegget du i utgangspunktet var komfortabel med ikke fungerer, sier Lien og legger til at det nok også er en rastløshet og slitenhet knyttet til reising, som kan gjøre folk ekstra irritable.

Ta to minutter

Helliesens beste råd er å ta to minutter. Start prosessen på flyet. Tenk at du ikke må reise deg med en gang flyet har landet. Dørene går uansett ikke opp før etter fem minutter. Bagasjen tar enda lenger tid.

— Du har de minuttene til rådighet. Og ikke minst er det god takt og tone, sier han.

Så til sist: se etter den røde linjen. Still deg bak. Kanskje sidemannen gjør det samme.

Men mest sannsynlig stiller han seg foran deg. Med tralle og tre unger.

Følg journalisten på Twitter: @reisecamilla og på Instagram #reisecamilla

Les også:

Nesten 400 turister har wwoofet på denne norske gården

Suppen som bygde en nasjon

Satser på at nordmenn vil ha luksus i lufta - til over 31.000 kroner

På forsiden nå