I Italia er mat religion

Men hva skal du spise hvor? Bli med på matfest til det stolte matlandet.

ROMA: Caféliv i en av Romas mange bakgater.  Foto: Tor Stenersen

Saken oppdateres.

Mat er ikke bare mat i Italia. Ikke bare er det nærmest en religiøs affære, mattradisjonene i de mange regionene er så varierte at det er til å bli svimmel av.

Ingen er så stolte av maten sin som italienere. Mat og vin er forbundet med å være sammen – med venner og familie.

– Ta fenomenet med «søndagslunsjen». Da møtes storfamiliene og venner på ettermiddagen og spiser og prater tre til fire timer. Det blir en del retter, først litt salami og skinke, så deler de gjerne en stor pastarett og så en god del grønnsaker. Kanskje blir det plass til litt kjøtt og fisk. Det er hovedmåltidet den dagen, forteller Jon Berg.

OM MAT: Jon Berg har skrevet boken «Italia. En matsafari.»  Foto: Paul Paiewonsky/Italia. En matsafari.

Han har skrevet boken «Italia. En matsafari» i samarbeid med kjøkkensjef Kristian Lambrecht på den italienske restauranten Trattoria Popolare i Oslo. Mat og vin hører sammen – det blir aldri servert drikke uten noe å bite i og man drikker aldri uten noe mat til.

– Du går aldri sulten, sier Berg.

– Mat er viktigere enn religion

Bak disken på den lille restauranten og delikatessebutikken Bono på Frogner i Oslo står Andrea Bono (36). Han er født og oppvokst i Piemonte og forteller at mat alltid har hatt stor plass i livet.

– Mor var hjemmeværende, så hun hadde frokost klar før jeg dro på skolen, jeg fikk med hjemmelaget lunsj, så en matbit etter skolen og deretter var det middag. Mat er egentlig viktigere enn religion, sier han.

Bono sier at italienere flest ikke skjønner hvor godt stelt de er før de opplever matkultur andre steder.

DEN VIKTIGE MATEN: Andrea Bono driver den italienske delikatessebutikken og restauranten Bono i Oslo. Mat har alltid spilt en stor rolle i hans oppvekst og liv.  Foto: Camilla Flaatten

Pølser, oster og spekeskinker i alle mulige smaker og varianter frister i kjøledisken hans.

– Alle regioner har sine mattradisjoner, men alt starter med én saus. Kan du for eksempel cacio e pepe, altså pasta med pepper og pecorino, så kan du basen på mange andre sauser, sier han.

36-åringen opplever at nordmenn omfavner og er nysgjerrige italiensk matkultur.

– Jeg får ikke lært meg norsk skikkelig heller, fordi én av fem blant kundene mine snakker italiensk – og alle snakker jo engelsk, ler han.

PØLSER: Grove, smaksrike pølser er en viktig del av det italienske kjøkkenet.  Foto: Camilla Flaatten

Hva skal vi spise hvor?

Alle italienske regioner har sine retter og sine måter å lage rettene på. Berg trekker frem tre regioner han mener det er verdt å merke seg.

Milano kalles en smeltedigel og byr på det meste av italienske herligheter.

– I nord er det en sammenblanding av hele landet, og områdene rundt Milano var industriområdene med mange jobbmuligheter. Hovedrolleinnehaverne i byens matliv er kalv, risotto og kraftige sauser.

– På Sicilia er det et litt sunnere kjøkken med mye grønt, sjømat og magrere kjøtt. I Roma regjerer det romerske kjøkken med spesialiteter innen pasta og pizza, forteller Berg.

Samlet har vårt faste reisepanel besøkt alle verdens kriker og kroker – minst én gang. Her gir de sin dom over reisemålene som gjelder for neste år: Her er globetrotternes 11 tips til hvor du bør reise i 2017.

MAT, MAT, MAT: Rundt Santa Maria de la Pace i Roma er det livlig på kveldstid.  Foto: Paul Paiewonsky/Italia. En matsafari.

Mat blir viktigere på reisen

Restaurantbesøk er den nest viktigste aktiviteten når vi er på ferie, kun slått av shopping, viser en reiseundersøkelse foretatt av Norstat for reisebyrået Berg-Hansen.

– Dette stemmer godt overens med våre egne kundeerfaringer. Restaurantbesøk planlegges og bestilles god tid i forveien, på lik linje med hotell og fly. Måltidene overlates ikke til tilfeldighetene, opplevelsene skal være gode, sier kommunikasjonsrådgiver Hanne Anniken Wæhler i Berg-Hansen.

Reiser til Italia har økt jevnt og trutt de siste årene.

– Det er mange som drømmer om det gode liv i Italia, og de siste årene ser vi at det er flere som realiserer denne drømmen. Vi har vi hatt en jevn økning i antall reisende til Italia, og tall fra november viser at vi har solgt flere reiser til Italia enn i 2015, sier Wæhler.

Dette er Hellas som de færreste har sett det:

KULTUR OG MAT: I Roma går hyggelige uteserveringer på piazzaene hånd i hånd med vakker arkitektur.  Foto: Tor Stenersen

På topplisten deres ligger Roma, dernest Venezia, Milano, Pisa og Catania på Sicilia.

– Mens Roma og Venezia er typiske storbyreiser med fokus på kultur og historie, er ofte Milano og Pisa inngangsport for andre steder i Italia. Vingårdsbesøk med gode venner i Toscana eller Piemonte er et eksempel. Cinque Terre med vandringsturer fra by til by langs den italienske kysten, er et annet, sier Wæhler.

– Sicilia er et reisemål nordmenn har fått øynene opp for de siste årene. Direkteruter har gjort øya enklere tilgjengelig enn tidligere, sier Wæhler.

Bono på Frogner mener Sicilia er en spennende øy å følge med på – her utvikler vinen og maten seg i et enormt tempo.

– Jeg tror områdene rundt Etna er det neste store innen italiensk vin. Forholdene er perfekte med aske som frisker opp vinen, sjøen og varmt klima fra Afrika, sier Bono.

PIZZA PÅ PLANKE: Romas pizzaspesialitet er de firkantede pizza al taglio. Noen av byens beste får du på Pizzarium Bonci.  Foto: Paul Paiewonsky/Italia. En matsafari.

Pizza, pizza, pizza i Roma

Berg har vært i Italia en rekke ganger og synes hele landet er spennende – men skal han trekke frem en favoritt, så blir det Roma.

Han deler noen av sine innsidetips til de beste måltidene i den evige stad:

– Husk å se etter diskrete restauranter der lokalbefolkningen går, gjerne i sidegatene – det høres kanskje ut som en klisjé, men det er alltid de beste stedene, sier han.

De firkantede pizzastykkene, pizza al taglio, er en romersk spesialitet og finnes overalt – særlig på gatemarkene.

Pizzarium Bonci er en bitte liten pizzakafé bak Vatikanet, og her serveres noen av byens beste og mest oppfinnsomme pizzaer, ifølge Berg.

– Den er verdt et besøk, helt klart. Gatemat eller «street food», som italienerne kaller, er veldig i tiden. Dessuten har du de klassiske rettene cacio e pepe, amatriciana og carbonara, sier Berg.

FÅ INGREDIENSER: Pasta med pecorino og pepper er en spesialitet fra Roma.  Foto: Paul Paiewonsky/Italia. En matsafari.

Oppskrifter på to italienske klassikere

ROMA: Spaghetti Cacio e pepe

1 ss hele korn av svart pepper.

500 g tørket spaghetti av god kvalitet.

150 g finrevet pecorino romano, jo mer lagret, jo bedre.

150 g finrevet parmesan, også her, jo eldre jo bedre.

3 dl kokevann fra pastaen.

Fremgangsmåte:

Stek hele pepperkorn i en tørr panne og knus dem deretter i en morter.

Kok spaghettien i rikelig med vann, men bruk litt mindre salt enn vanlig. Osten er veldig salt.

Kok til pastaen er al dente. Hell av vannet, men ta vare på tre desiliter.

Bland osten, knust pepper og et par desiliter av det varme kokevannet, til du får en saus med kremet konsistens.

Ha spaghettien tilbake i gryten som du kokte den i. Ha pannen på svak varme.

Hell over sausen mens du rører kraftig. Rør hele tiden. Når osten er nesten helt smeltet, tas pannen av varmen.

Rør videre og tilsett noen spiseskjeer av kokevannet. Rør til du har en god, kremet konsistens.

Blir pastaen for kompakt, ha i mer vann, og blir den for vandig, ha i mer ost.

En alternativ metode er å blande den kokte spaghettien med kokevann, og deretter strør du i osten og pepper litt om gangen, under kraftig omrøring.

Ha spaghettien på en tallerken og strø over litt revet pecorino og kvernet pepper.

SJØMAT: Sicilia er kjent for en litt magrere kost enn på fastlandet. Spaghetti med hjerteskjell er blant klassikerne.  Foto: Paul Paiewonsky/Italia. En matsafari.

SICILIA: Spaghetti vongole

200 g hjerteskjell.

1 hvitløksfedd.

2 ss olivenolje.

1 dl hvitvin.

200 g tørr spaghetti.

Persille.

Fremgangsmåte:

Legg hjerteskjellene i godt saltet vann en halv time slik at de slipper sanden.

Varm opp en gryte med hakket hvitløksfedd og olje. La det steke i ett minutt, uten at hvitløken tar farge.

Tilsett skjellene og hvitvinen. Legg på lokk.

Kok videre til skjellene har åpnet seg. Kast dem som ikke åpner seg.

Kok spaghettien til den nesten er ferdig. Sil av.

Bland godt med skjellene og kraften.

Dryss på finhakket persille.

Serveres rykende varmt.

Kilde: Oppskriftene er hentet fra «Italia. En matsafari» av Jon Berg i samarbeid med kjøkkensjef Kristian Lambrechts ved Trattoria Popolare i Oslo.

Følg oss på Twitter @reisecamilla og på Instagram @reiseredaksjonen

På forsiden nå