I denne bilen har familien på seks reist jorden rundt

Fire barn er født underveis. Etter 16 år tar de straks fatt på hjemveien.

IKKE FAST ADRESSE: Mor, far og etter hvert fire barn Zapp har bodd i og reist med denne 88 år gamle bilen i 16 år. Fra venstre Candelaria, Herman, Tehue, Pampa og på taket Paloma og Wallaby.  Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Saken oppdateres.

— Det er en liten verden, sier Herman Zapp til Bergens Tidende og klapper den solide skjermen på familiens veteranbil.

Den 88 år gamle traveren kan jammen trenge en oppmuntrende klapp. I 16 år har bilen trofast fraktet Zapp-familien over kontinent etter kontinent.

Denne uken svingte de innom Ketil Lea på Osterøy utenfor Bergen. Han slo opp garasjedøren, og sørget for sveis og stell av kjøretøyet, en 1928 modell Graham-Paige. De tobeinte fikk mat og seng.

Sommerens mål er Nordkapp. Deretter setter Zapp-familien kursen sørover gjennom Europa, før bil og familie seiler til Argentina.

UTEKJØKKEN: I en koffert montert bak på bilen har Candelaria plassert matvarer og kjøkkenutstyr. Fremfor kofferten er det en slags kjøkkenbenk.  Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Turen startet der for 16 år siden. Herman og Candelaria Zapp, den gang 32 og 30 år gamle, forlot trygge jobber for å kjøre Amerika fra sør til nord.

Målet var Alaska, og meningen var å bruke seks måneder.

— Leve ut drømmen

— Etter seks måneder var vi kommet til Ecuador. Da var det slutt på pengene, forteller Candelaria til BT.

Hun bestemte seg for å gjøre butikk av maletalentet sitt. I noen måneder levde de av å selge hennes akvareller.

Så skrev Herman bok om eventyrferden. I Costa Rica fikk de trykket den opp i noen hundre eksemplarer, som de selv bandt inn.

Det er noen som velger å reise utradisjonelt:

SAKTE FART: - Vi har ikke speedometer, vi har kalender, spøker Herman Zapp. Farten passerer sjelden mer enn 50 kilometer i timen. I løpet av 16 år er det blitt 300.000 kilometer, noe som tilsvarer nesten åtte ganger rundt ekvator.  Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Boken, som siden er utvidet, er utgitt i mange opplag og på flere språk. Boksalget holder familien rullende.— Det handler om å leve ut drømmen sin, insisterer Herman.

I USA kom sønnen Pampa til verden. Siden har de fått enda tre barn.

— Da Paloma ble født i Canada midt på kaldeste vinteren, holdt vi oss i ro til det ble varmere i været, forteller Herman.

— Men Tehue var ikke mer enn syv dager da vi tok løs. Ingenting er lettere enn å reise med et spedbarn. Det sover døgnet rundt og får maten fra moren, legger han til, mens Candelaria nikker bekreftende.

Denne norske familien gjorde noe lignende:

PERSONLIGHET: 1928-modellen har flust med fine detaljer og bærer navnet Macondo Canbalache. Macondo er en by der utrolige ting skjer (Marquez, hundre års ensomhet). Cambalache er en tango - og et roterom.  Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Bygget på bilen

Da barn nummer tre kom til, gjorde de som mange småbarnsforeldre. De bygget på.

— Vi fikk forlenget bilen, slik at de ble plass til en seterad ekstra. Dessuten utvidet vi teltet på taket, forteller hun.

Baksetene kan legges flate. Der sover de voksne, mens barna har plass i takteltet.

Har du hørt om en av verdens mest spesielle restauranter?

SAKTE FART: - Vi har ikke speedometer, vi har kalender, spøker Herman Zapp. Farten passerer sjelden mer enn 50 kilometer i timen. I løpet av 16 år er det blitt 300.000 kilometer, noe som tilsvarer nesten åtte ganger rundt ekvator.  Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Etter å ha krysset både Sør— og Nord-Amerika, fikk de fraktet kjøretøyet til Australia og New Zealand.

Deretter har 1928-modellen rullet gjennom Asia, Afrika og er nå i gang med sitt siste kontinent.

MOTORKOMFYR: En metallboks tett på motoren fungerer som gryte. Hardkokte egg tar ca. fem mill.  Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

En gang i året flyr de til Argentina og tilbringer tre måneder med familien.

- Det er vår ferie. Da holder vi oss helt i ro, sier Candelaria.

– Eldstegutten deres er blitt 14 år. Hva gjør dere med skolegang?

- Vi følger et skoleløp i Argentina, men det viktigste er at de lærer om verden ved å oppleve den på kloss hold. Alt får de se med egne øyne. Natur, kultur, alle slags folkeslag, fattige og rike.

- Så sitter vi med bøkene. Noen dager åtte timer, andre dager to, legger hun til.

I Oslo var de innom Kon Tiki- og Fram-museet. Pensum det også.

De fire barna snakker helst engelsk seg imellom.

– Engelsk har vi lært ved å se filmer og snakke med folk vi møter, forteller eldstemann Pampa.

Lyst på en kul utfordring?

PÅ BESØK: Ketil Lea (til høyre) traff Herman Zapp og resten av familien for åtte år siden. Da han oppdaget at de nærmet seg Norge, inviterte han dem på besøk.  Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Stadig vekk gjesterPraktiske ting som dusj, toalett og klesvask improviserer de underveis. Minste halve tiden er de gjester i noens hjem.

Andre ganger blir dusjen en bøtte vann.

I Afrika kjøpte de en balje og satte bakpå bilen. Baljen ble fylt med skittentøy, vann og såpe. Så humpet de av gårde, mens klesvasken ristet rein.

På disse 16 årene har familien kjørt en distanse som tilsvarer åtte ganger rundt ekvator, i rolig, rolig tempo.

– Vi har ikke speedometer, vi har kalender, ler hun.

Og en ekstra kul liste å brife med:

Det viktigste på jordomkjøringen har vært menneskene.

– Etter tusen fjell er det alltid et nytt fjell og etter tusen strender en ny strand. Men hvert menneske er unikt. Det jeg husker er alle folkene vi har møtt, kommer det inderlig fra Herman.

Som Ketil Lea. Han møtte Zapp-familien på et amcar-treff i USA for åtte år siden. Tidligere i sommer oppdaget Lea på Facebook at familien var i Göteborg på vei nordover. Da inviterte han dem på besøk.

Fra Osterøy skal Lea og Zapp på tur til Lærdal sammen, så mange omveier og fjelloverganger som mulig.

Langsomt på vei til Argentina.

Og du, ikke gjør dette da:

Få flere saker om reise litt uvanlig:

Følg oss på Twitter@reisecamillaog på Instagram@reiseredaksjonen

På forsiden nå