I lakselordenes fotspor: – 2020 er mulighetenes år for den som vil prøve laksefiske

I nesten 200 år er det bedrevet sportsfiske etter laks i norske elver. Dette kan være sommeren for deg som vil fiske i lordenes fotspor.

Stryneelva er en breelv med smeltevann fra Jostedalsbreen. Den karakteriseres av alt fra stilleflytende områder til høler med mye strøm.  Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

Saken oppdateres.

Den herskapelige villaen stikker seg ut. Helt ved bredden av Stryneelvens irrgrønne brevann rammes den inn av steile fjellsider som skyter opp mot Jostedalsbreen. Mange har lagt merke til bygningen ved riksvei 15 på vei vestover mot Stryn.

Det er likevel svært få som har vært på innsiden av de røde veggene. Noe som best kan beskrives som en reise tilbake i tid. En eksklusiv reise. En reise fylt med laksemystikk.

Uendret på 130 år

Knut Arild Løvdal Stauri er grunneier på Lysvoll og sitter som leder i grunneierlaget i Stryneelva. Han har selv jobbet som roer og klepper i elven fra han var ungdom.  Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

– Lysvoll ble bygget i 1892 av min oldefar, med god hjelp av engelske sportsfiskere. Før bodde fiskere enten på hotellet nede i Stryn sentrum eller på gårdene oppover langs elven. På gårdene var det trangt, og fra hotellet var det lang vei til de gode fiskeplassene, sier Knut Løvdal Stauri og fortsetter:

– Engelskmennene ville ha sitt eget sted. Lysvoll ble bygget for laksefiskere og har aldri blitt brukt til noe annet. Lite eller ingenting har endret seg inne i selve bygget siden den gang.

Han går rundt i en av stuene og peker på malerier og fotografier datert rundt århundreskiftet. Det er portretter av laks og laksefiskere i tweed. Tunge gardiner med broderier henger herskapelig fra tak til gulv. Historisk fiskeutstyr er festet i en hylle. Under føttene hans knirker gulvet som for 130 år siden. Den samme lune lukten siver ut av laftede tømmervegger.

– Vi har hatt mange kjente personer på besøk her. Max Manus var blant annet fast gjest, og vi har hatt representanter fra både det norske og det svenske kongehuset på besøk. Fasilitetene er én ting, men de fleste har jo kommet for laksen.

Strynelaksen er flott og stor. Elven er kjent for ikke å ha veldig mange individer, men du har likevel gode sjanser for å få ditt livs laks her.

– Hvert år får vi laks på rundt 20 kilo. Snittvekten ligger på 10 til 11 kilo, sier Stauri.

På et normalår fanges det rundt 200 laks i Stryneelva. Reglement på fiskeutstyr og uttak av kun laks under 75 centimeter gjør at et ganske lite overskudd høstes hver sesong.

– Vi har jobbet aktivt med blant annet forskermiljøer, NVE og myndighetene for å forbedre laksens gyte- og oppvekstgrunnlag i elven i mange år. Nå begynner vi å se flere av de virkelige store laksene over 20 kilo kommer tilbake. Det er veldig positivt, forteller Stauri.

Han legger til:

– Det er en totalopplevelse med natur på et fint sted vi selger, ikke muligheten for å ta med mange fisker hjem.

Villaks-status i 2020

Lakselus: En saltvannsparasitt. Fra oppdrettsindustriens åpne merder med mer enn 400 millioner laks spres lakselus som smitter over på ville laks- og sjøørretunger i fjordene. 50.000 færre villaks kommer årlig tilbake til elvene på grunn av lakselus, viser en beregning fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning utført i 2010–2014.

Rømt oppdrettslaks: I 2018 ble det rapportert inn 160.000 rømte oppdrettslaks. Rømt laks gyter sammen med villaksen. Fordi oppdrettslaksen er et husdyr avlet frem for et innestengt liv, vil hybrider mellom oppdrettslaks og villaks klare seg dårlig i naturen.

Gyrodactylus salaris: En parasitt som dreper laksunger i smittede elver. Har gjort stor skade, men er nå utryddet fra de aller fleste av de opprinnelig smittede elvene, og laksen er på vei tilbake. Rauma og de andre elvene i Romsdal ble friskmeldt høsten 2019. Arbeidet med å bli kvitt parasitten i Drammenselva er startet.

Vannkraftutbygging/gruvedrift: Manglende minstevannføring og effektkjøring gjør at elver nesten tørrlegges i vinterhalvåret slik at rogn ødelegges og laksunger dør. Et vedvarende problem. Myndighetene har bestemt at gruveavfall kan dumpes både i Førdefjorden og Repparfjorden. Forskere, sportsfiskere og miljøvernere frykter alvorlig konsekvenser for marint liv, laks og sjøørret som vandrer gjennom dumpingområdene.

Sur nedbør: Utryddet mange laksestammer på Sørlandet og Sør-Vestlandet, men intensiv kalking og reetablering av mange laksestammer de siste 20 år har fått laksen tilbake til tidligere fisketomme elver. Hver sjette sportsfiskede laks tas nå på Sørlandet og i Rogaland.

Fiskekultur: Selv om mengden laks som kommer tilbake fra havet, er halvert de siste 30 årene, blir høstingen i elvene stadig bedre tilpasset ressursgrunnlaget. Overbeskatning er generelt et svært lite problem.

Kilder: SSB, Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, Nina, Norske Lakseelver

Lysvoll er laksevillaen i Stryneelva. Bygningen fra slutten av 1800-tallet har huset lorder og kjentfolk på laksefiske gjennom tidene.  Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

Knut Løvdal Stauri ser ut vinduet fra den ene stuen på Lysvoll. Det meste, bortsett fra flatskjermen på veggen, er likt som for 130 år siden. Stauri regner med at koronakrisen vil løse seg for hans del, selv om mange andre grunneiere i Norge plutselig sitter uten inntekter fra alle utlendinger som skulle ha kommet på fisketur i sommer.  Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

Mye av Stryneelva huser plattinger som er bygget fra gammelt av, og bærer navn fra gamle fiskere. De er laget for tilkomst for å fiske hølene på en god måte.  Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

Eksklusivitet åpner seg

Stryneelva er kjent for sitt eksklusive laksefiske i vakkert landskap.  Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

Det er ikke til å legge skjul på at eksklusivitet er et stikkord i flere av Norges mest kjente lakseelver. Strekket av Stryneelva, som Lysvoll har fiskerett på, er et av landets mest ettertraktede.

Vanligvis er fisket bestilt opp lang tid i forveien av faste gjester. Mange av disse er utlendinger. Nå har det derimot åpnet seg muligheter for den som har lyst til å tråkke adelens fotspor.

Dagens koronasituasjon åpner nemlig for muligheter for nordmenn som vil oppleve tidligere så utilgjengelig fiske.

– Vi merker endringene med koronaepidemien, og flere utlendinger kan ikke komme som planlagt. Til en viss grad er plassene deres belagt av nordmenn som har stått på ventelister for å komme til, men det er fortsatt åpne perioder for fiske. Vi håper og regner med det kommer til å løse seg, sier Stauri.

70 prosent utlendinger

Bilder fra svunnen tid pryder veggene på Hembre Gård.  Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

På Hembre gård ved Stjørdalselva i Trøndelag stekes det vafler med laksemotiv.

Inne i den gamle stuen i driftsbygningen sitter Aksel Hembre og smiler. Han viser frem gamle bøker om laksefiske i Trøndelag. Sirlige tegninger av fargesprakende laksefluer på falmet papir.

– Britene var jo først ute i Stjørdalselva også, men vår drift startet opp med bestefaren min. Han var fremsynt allerede på 50-tallet og startet å selge fiskepakker basert på uker og dager til turister allerede den gang. Ikke alle i bygda hadde troen på det. På den tiden var det jo normalt å leie bort fiskerettighetene hele sesongen, sier Hembre.

Aksel Hembre ser på koronatider som en utfordring og har fortsatt mye ledig fiske i Stjørdalselva. Hovedinntekten på gården kommer de tre hektiske sommermånedene laksefiskere er på besøk.  Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

På Hembre i Stjørdalselva selges fiske ukebasis. En bunnpakke med overnatting og fiske i dobbeltrom koster 11.000 kroner for en uke.  Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

Aksel og kona Beate har nå laksefiskere som hovednæring på gården med 3000 kvadratmeter boligareal. De har satset på god forvaltning og på å tiltrekke seg fiskere som er opptatt av nettopp dette.

– Hos oss slippes 80 prosent av laksen som fanges, tilbake i elven, og det fiskes kun med flue. Av og til tas det opp en laks til mat, men vi opplever stor forståelse for at vi har strenge kvoter på uttak av fisk. Antallet laks som kommer inn i norske lakseelver, er halvert siden 80-tallet, og villaksen er en truet art. Strenge regler og kvoter er viktig slik at vi kan opprettholde fisket for alle, sier Hembre.

På Hembre gård er det vanligvis 70 prosent utenlandske gjester. Mye av det ellers så attraktive fisket står nå ledig som resultat av koronapandemien.

– Vi tok affære ganske tidlig og har leid ut mye av fisket vårt til nordmenn, men på langt nær alt. Halvparten er fortsatt ledig, og spesielt i juli har vi mange åpninger, sier Hembre.

Beate Hembre lager vafler på Hembre Gård.  Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

Vafler med laksemotiv er en tradisjon på Hembre Gård.  Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

Slik blir årets fiskesesong

Statistikk for laksefiske i norske elver viser at 82.000 laks ble fanget av cirka 100.000 fiskere i 2019. Av fanget laks ble cirka 21.000 satt tilbake igjen. Sommeren 2020 kan ifølge Torbjørn Forseth, leder i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, bli en sesong med mye smålaks.

– Sjøoverlevelsen var lav i fjor. Det er fryktelig vanskelig å si noe om overlevelsen i år, men vi krysser fingrene for at den store mengden tobis langs kysten på våren i 2019 kan ha bidratt positivt for laksen som skal opp i elvene i sommer, sier Forseth.

Hvilke elver som vil ha best innsig av laks, er mer gjetning enn vitenskap. På lang sikt har det likevel vært noen regionale trender, ifølge Forseth.

– Sørlandet har økt fangstene, Vest-Norge og Midt-Norge har hatt en generell nedgang, mens fangstene i Nord-Norge holder seg stabile. Deler av Nord-Norge hadde likevel et relativt dårlig innsig med smålaks i 2019.

– På Vestlandet kan det bli lite storlaks, og i elvene med svakt innsig av smålaks i 2019 er vi jo spent på hvor mye mellomlaks som kommer. Som oftest følges svake smålaksår av lite innsig av mellomlaks, men ikke alltid, sier Forseth.

En utfordrende sesong

Drammenselva, Numedalslågen og Bjøra åpnet for fiske allerede 15. mai, men i de fleste elvene starter fisket ved midnatt 1. juni og 15. juni.

Ifølge organisasjonen Norske Lakseelver omsetter elveeierne for cirka 1,3 milliarder kroner i de tre hektiske sommermånedene som laksefisket pågår. Nå er håpet at flere nordmenn enn vanlig søker til elvene og kjøper fiskekort.

– Med årets koronasmitte blir det få utlendinger i norske elver. Dermed er det godt om plassen og lettere å få fiske. Vi regner med det blir cirka 10.000 færre utlendinger på laksefiske i Norge, sier Pål Mugaas, kommunikasjonsansvarlig i Norske Lakseelver.

Nordmenn på ferie kan dermed velge og vrake i fisketilbud.

– Sjekk lakseelver.no for oversikt over elvene og ledig fiske der du måtte være på ferie. 2020 er mulighetenes år for den som vil prøve laksefiske.

De første sportsfiskerne

De aller første britiske sportsfiskerne kom til Norge i 1820- og 1830-årene. De fleste var landeiere som hadde bygget opp sin rikdom som koloniherrer. De var country gentlemen hevet over allmuen.

På midten av 1800-tallet økte tilstrømningen av velstående briter som hadde slått seg opp eller blitt enda rikere med koloniseringen og industrialiseringen under dronning Victoria. Perioden varte til første verdenskrig. Ved flere lakseelver rundt om i landet fortsatte imidlertid det som blir kalt Engelsktida. Først og fremst fordi briter hadde bygget egne sommerhus her. Britene var pionérer i det norske reiselivet.

De kom først og fremst for laksen, men også for å nyte friluftslivet i all sin bredde med fjellsport og jakt. En ekte gentleman i Storbritannia drev med sport som ridning, veddeløp, cricket, golf, revejakt og den gjeveste beskjeftigelsen av dem alle: sportsfiske. Det var prestisje for dem som på den tiden hadde tid og mulighet. Selve sportsfisket ble ofte omtalt som den tankefulle manns rekreasjon.

For lokale nordmenn var dette noe helt nytt. De hadde utelukkende sett på laksen som mat. Snart fikk mange gode ekstrainntekter fra lakseturistene. Disse hadde behov for husrom og forpleining. I tillegg handlet de med bygdefolket. De leide fiskerettigheter og måtte selvsagt også ha dyktige roere og kleppere til hjelp i elven. Dette var inntekter som kom godt med.

Kilde: Norske Lakseelver

Fang og slipp er blitt vanlig i mange av Norges lakseelver. I 2019 ble cirka en fjerdedel av laks fisket i elvene satt ut igjen.  Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen


På forsiden nå