Med padleåre på Kreta

Nordmenn elsker Hellas. Kajakkpadling blir stadig mer populært. Vi sier ja takk! Begge deler!

DRØMMEFØRE: Livet blir ikke stort bedre enn i en havkajakk på blikkstille hav. Det gjør ingen ting at vannet holder over 20 grader og er så klart at man kan få høydeskrekk av å se ned.  Foto: Margrethe Seeger Halvorsen

Saken oppdateres.

– Hvordan jeg har det nå?

Doreen Fossan stikker padleåren gjennom krystallklart, turkist vann og lar blikket vandre ut over et oljeblankt hav.

– «Et eventyr» er vel det beste uttrykket jeg kommer på, gliser Stavangerkvinnen og glir videre langs en loddrett klippe.

Tre døgn tidligere var hun en av elleve mer eller mindre spente padlere som sto i solsteken i den lille strandbyen Matala på Kreta og fikk utdelt utstyr.

LEKELØYPE: I kajakk får du virkelig nærkontakt med både sjøen og fjæra. På Kreta danner steiner, skjær og klipper en fin lekeløype med kjappe svinger.  Foto: Margrethe Seeger Halvorsen

Om turen:
  • Vi deltok på en gruppetur med det lille norske reiseselskapet Rundtomkring fra Matala til Paleochora på sørkysten av Kreta. For å delta på denne turen må du minimum ha gjennomført grunnkurs i padling (våttkortstigen) og ha erfaring med padling i bølger og vind.
  • Før turen blir samtlige deltagere kontaktet av turleder for å sjekke om nivået er riktig
  • Turen kostet 11.900 kroner, inkludert norsk turleder, transport på Kreta, kajakker og utstyr, frokost, middag og overnatting på hotell første og siste natt. Flyreise kommer i tillegg.
  • Rundtomkring arrangerer også turer for nybegynnere på Kreta der man kan ta grunnkurset. www.rundtomkring.no/turer/
  • Flere internasjonale operatører tilbyr også kajakkturer og kurs på Kreta, bl.a. Enjoy Crete: www.enjoy-crete.com, Cretan adventure: www.cretanadventures.gr/en, The northwest passage: nwpassage.com/crete-classic-kayaking-tour
  • Norske Hvitserk tilbyr fra i høst en ukes padletur fra øya Lefkas.

Vi kom fra Harstad i nord til Søgne i sør, og hadde vurdert våre kajakkerfaringer som solide nok til å bli med på en ukes padletur langs sørkysten av ferieøya:

En vakker, vill og til dels utilgjengelig variant av sitt turistifiserte motstykke i nord.

Mens hjelmer, taueliner, pumper og nødlys ble delt ut sammen med kajakker, sprut-trekk og årer, var vi flere som gløttet ned mot bølgene som dundret inn mot stranden rett nedenfor.

Jeg var neppe den eneste som lurte på om jeg bokstavelig talt hadde tatt meg vann over hodet.

HØY SJØ: For å være med på turen langs Kretas sørkyst må man ha gjennomført grunnkurs i padling og ha erfaring med vind og bølger. Å være i stand til å redde hverandre hvis noen faller i vannet er en nødvendighet. 

DAGENS RUTE: Turleder Odd Gunnar Sjåfjell staker ut dagens padle-etappe for Grete Stave, Frank M. Skogan, Doreen Fossan, Hilde J. Moen, Tore Berg og Rune Leirvik. Totalt padlet vi 150 km på fem dager.  Foto: Margrethe Seeger Halvorsen

Underholdende trening

Men snart kunne solslikkende turister la seg underholde av norske padlere som repeterte kunsten å gå ut i kajakk fra strand i mye sjø. Å manøvrere og holde balansen i mye sjø. Og komme seg tilbake på land i mye sjø.

Alt til utvetydige instrukser fra en klingende nordnorsk bassrøst som skar gjennom bølgebruset: turleder og erfaren havpadler Odd Gunnar Sjåfjell fra det lille reiseselskapet Rundtomkring.

Han var så pass fornøyd med det han så, at vi ble klarert for middag, en siste natt i en seng – og avgang neste morgen klokken ni.

UTILGJENGELIG: Landskapet på sørsiden av Kreta er til dels bratt og utilgjengelig, med lange øde strekninger. Men med kajakk kommer du til selv på de bratteste steder.  Foto: Margrethe Seeger Halvorsen

VIKEPLIKT: Det var godt å vite at det var mulig å haike med fergen hvis turen skulle bli for tøff mot slutten. Her i den populære, veiløse feriebyen Loutro, er båt eneste transportmiddel.  Foto: Margrethe Seeger Halvorsen

SNART LEGGETID: Hver natt sov vi på en ny strand, ofte med solsenger tilgjengelig. Her har kajakkene allerede gått til hvile for natten. Padlerne har gjort alt klart, og gått til nærmeste taverna for å spise middag.  Foto: Margrethe Seeger Halvorsen

Uten trillekoffert

En kajakkferie er ekstremt disiplinerende for den som pleier å pakke for mye: Alt du måtte trenge til en uke med padling, overnatting ute og noenlunde respektabelt utseende på tavernaer, må presses inn på en lasteplass mindre enn en IKEA-bag.

Den norske armada hadde tatt hintet, og kun minutter på overtid stampet vi ferdig pakket gjennom motvinden ut fra det gamle hippie-paradiset der blomsterdekorerte folkevognbusser stadig selges som souvenirer.

I det vi runder neset bryter bølgene rundt oss, og jeg merker kroppen stivne. Men så klarer jeg å slappe av og gjøre det jeg faktisk har lært: Bruke kroppen og årebladene for å møte sjøen. Snart finner jeg rytmen og roen. Kobler ut hodet.

Etter en times tid kan turleder Sjåfjell nok en gang observere det han har sett i utallige padlegrupper: Helt uten å registrere det selv, faller de fleste inn i samme takt.

PADLELYKKE: Doreen Fossan fra Stavanger begynte å padle for et drøyt år siden. Hun var litt nervøs i forkant av ukesturen, men vender hjem som en bedre, tryggere og enda mer begeistret padler.  Foto: Margrethe Seeger Halvorsen

BØLGELEK: Turistene på stranden i Matala fikk mye god underholdning da norske padlere skulle øve seg på å komme tørrskodde i land i forholdsvis frisk vind.  Foto: Margrethe Seeger Halvorsen

17. MAI-TOG PÅ HAVET: Nasjonalfølelsen presset seg på for mange da vi padlet i 17. mai-tog med norske flagg i baugen på blikkstille hav. Heldigvis hadde vi latt bunadene bli hjemme.  Foto: Margrethe Seeger Halvorsen

Matvrak på tur

I pittoreske Agia Gallini takker turistene for motivet da tolv røde, gule og blå kajakker glir inn på den lille havnen. Mens vi går på vår første «lunsj-smell»: Det som lød som et utvalg småretter, utgjør en matmengde så massiv at vi vakler tilbake til våre trange farkoster.

Økende motvind krever heldigvis at forbrenningen skrus opp utover ettermiddagen, og etter en ekstra runde bølgetrening inntar vi godt slitne vår første leirstrand: Agios Giorgios.

LUNSJPAUSE: I Agia Galanina kunne vi padle nesten helt frem til restaurantdøren og lunsjpause. Turistene på land visste å sette pris på det fargerike synet i havnebassenget.  Foto: Margrethe Seeger Halvorsen

UTEN MAT… Måtidene vi fikk servert var til dels overveldende, og flere ganger var det tungt å komme i gang igjen etter en bedre lunsj. Da var middagen en god motivasjon for å fortsette.  Foto: Margrethe Seeger Halvorsen

Når soveposene er rullet ut og vått padletøy hengt til tørk, er vi utrolig nok klare for nok et måltid. En ørliten taverna er nærmest gravd inn i bakken over den øde stranden. Den styres med utsøkt vennlighet av Giorgos Fragakis. Verten med et eksepsjonelt frodig skjegg er selv kajakk-entusiast, og tilbyr oss umiddelbart fri tilgang til både toalett og kjøleskap neste morgen. I tillegg byr han på en stri strøm av lekre forretter og – da alle hadde spist over evne – et berg grillet kjøtt.

VIP-INNGANG: I Hora Sfakion ligger restaurantene tett rundt den lille havnen. For biler er det tøft å finne parkering i den ørlille byen. Kajakker har nok av plass å boltre seg på.  Foto: Margrethe Seeger Halvorsen

Et ekte eventyr

Hodelyktene slukkes, og byltene på stranden faller til ro under stjernehimmelen. Dønningene er ikke skremmende lenger. De vugger oss i søvn med løfte om nok en dag i takt med både hverandre, oss selv og havet.

Og dagene kommer. Med langsom forflytning langs bratte klipper, myke strender, spennende huler og stimer av sølvglitrende småfisk som plutselig spretter opp rett foran båten.

Og når Doreen fra Stavanger blir spurt hvordan hun har det, registrerer hun at alt hun hadde vært urolig for har gått helt fint. At hun er blitt en mye bedre og tryggere padler. At det i stadig oftere blir helt rolig på innsiden. At kroppen er sterk og klarer de stadig lengre dagsetappene. At hun rett og slett må bruke et uttrykk som «et eventyr».

MORGENKAFFE: Selv pulverkaffe smaker fantastisk inntatt i soveposen mens morgensolen farger hav og himmel. Margrethe Seeger Halvorsen nyter luksusen.  Foto: Hilde Lundgaard

Trolig ville ingen protestert på ordvalget. Spesielt ikke da vi etter fem dager og totalt 150 kilometer mot vest på et stadig roligere hav, ble mottatt med iskaldt øl på stranden i Paleochora.

Selv en dusj føltes faktisk som et eventyr.

På forsiden nå