På sykkeltur i Tyrkia: Disse mystiske hulene i Tyrkia er flere hundre år gamle. Vi har besøkt dem.

Fjellformasjonene i Cappadocia er så utenomjordiske at de sies å ha inspirert Star Wars.

Cappadocia har en enestående natur, god mat og flotte stier for sykling.  Foto: Tor Arne Andreassen

Saken oppdateres.

Du har kanskje sett bildene på Instagram eller i en reklame for Tyrkia? Et hundretall luftballonger tar av mot himmelen i grålysningen. De stiger opp fra et nærmest utenomjordisk fjellandskap.

I Cappadocia er luftballongene blitt en milliardindustri. 226.000 turister tok en tur med luftballong i løpet av de første seks månedene i år (en økning på 87 prosent fra året før). Men undersøkelser viser at svært mange av de besøkende bare blir i Cappadocia i en til to dager.

Hver morgen tar et hundretall luftballonger av fra Cappadocia.  Foto: Anna Östlund

For å få turistene til å bli lenger, og for å få flere ben å stå på, satser tyrkerne på opplevelses- og idrettsturisme.

Mange kommer hit for å gå fottur eller løpe i fjellet. Vi valgte sykkel. Både fordi man da får oppleve mer på kortere tid, men også fordi det sies at Cappadocia har noen av verdens beste single track-ruter. De er morsomme og de er til tider krevende.

Undertegnede kan skrive under på det siste, etter å ha endt opp som en slags krysning mellom et levende pinnsvin og en druknet katt. Mer om det litt senere.

Grotter for Gud, hvermann og sultanens fugleskitt

Noe av det mest slående med Cappadocia er de mange grottene som er blitt hugget ut av fjellsiden. Grottene ble til boliger for lokalbefolkningen allerede for mange hundre år siden. Disse undrene, delvis skapt av naturen og delvis av mennesket, er mange steder så spesielle at lokale guider hevder de har inspirert produsentene av science fiction-filmene Star Wars.

Vi googlet i etterkant og kunne lese på starwarsnerdenes nettsider at «Cappadocias eventyrpiper» faktisk ikke er brukt i noen filmscener ennå. Men de burde ha blitt det.

Aftenpostens korrespondent rapporterer fra Cappadocia i Tyrkia.  Foto: Tor Arne Andreassen

Turguide Emrullah Aydogdu kunne fortelle at de første grottene ble hugget ut av fjellet for mange hundre år siden. Fjellet er ganske hardt på utsiden, men når man kommer inn til fjellet som ikke er eksponert for oksygen, så blir det mye mykere og enklere å arbeide med.

Disse områdene var i mange århundrer preget av krig og usikkerhet. Lokalbefolkningen fant sine skjulesteder i ravinene som i dag fungerer som en fantastisk ramme for våre sykkelturer.

Inne i grottene laget disse tidlige kristne sine kirker. Jesus, Maria og et utall av helgener ble malt på veggene og de vakre freskene er der fremdeles.

Med erobringen av Konstantinopel, dagens Istanbul, ble hele Lilleasia en stabil del av det ottomanske rike. Da fikk hulene et nytt formål. Sultanen kjøpte inn duer, som nå fikk bo inne i grottene. Det ble lokalbefolkningens (sikkert ikke så fristende) jobb å krype inn for å hente ut fugleskitten som duene la fra seg. Dueskitten fungerer nemlig som naturlig gjødsel. Den skal ha vært så ettertraktet at den ble eksportert helt til Russland.

I dag er duene borte og noen av grottene er blitt gjort om til hotell for turistene. Etter en varm dag på sykkelsetet ute i til dels ørkenlignende landskap, har det sin misjon å krype til sengs i en kjølig grotte.

– Jeg liker å ta imot fotturister og syklister for de forsyner seg så godt av maten, sier Mesude Ablak, som tok imot oss på grottepensjonatet Emek i Soganli.

Det fantastiske landskapet i Cappadocia er resultat av et vulkanutbrudd for 2,6 millioner år siden. Det er akkurat nå du skal bestille turen fordi den vakreste tiden nærmer seg.  Foto: Tor Arne Andreassen

Det myke fjellets velsignelse

Det var et vulkanutbrudd for 2,6 millioner år siden som skapte grunnlaget for de helt spesielle fjellformasjonene i Cappadocia. Lava og aske har gitt en myk fjelltype. Mange steder har det mykere fjellet blitt erodert bort av vind og elver, mens harde steiner ligger igjen som lokk på «eventyrpipene».

Denne spesielle fjelltypen er også en av de tingene som gjør Cappadocia så spesielt godt egnet for terrengsykling, forklarer Jon Bawn, en av grunnleggerne av firmaet som arrangerte vår tur, Middle Earth Travel.

– Siden fjellet er så mykt, og fordi det suger til seg fuktighet, så kan man sykle trygt i brattere terreng, forklarer han.

Singel-track-rutene er ofte ikke så veldig vanskelige, og man kan flyte av gårde i god fart gjennom det vakre landskapet. At det ikke er så ekstremt vanskelig, gjør det også enkelt for relativt uerfarne syklister å komme seg opp på et høyere nivå, mener han.

Om høsten er mye av landskapet ganske brunsvidd. Om våren er det mye grønnere.  Foto: Tor Arne Andreassen

Tett på den lokale kulturen

Mens mye av landskapet rundt er brunsvidd utover høsten, er de mange ravinene ofte som grønne oaser.

På sykkelsetet kommer man ofte forbi lokale bønder. En mann på en traktor trekker med seg en vogn fullastet med gresskar. Kona sitter godt plassert på toppen. Ved en elv møter vi to menn og en kvinne som dypper saueull i vannet. Ulla må vaskes før den kan bli videreforedlet til garn, forklarer de via guiden.

– Man kommer mye tettere på folk og får oppleve et land på en helt annen måte når man ferierer på denne måten, mener Anna og Torbjörn Lindquist fra Stockholm.

Anna Lindquist passerer en liten bekk.  Foto: Tor Arne Andreassen

De deltok på en ukeslang guidet sykkeltur i Cappadocia. Torbjörn er en godt øvet terrengsyklist, mens Anna har et mer begrenset treningsgrunnlag. De mener likevel at de begge to fikk godt utbytte av syklingen.

Deres medreisende, Lisa Germundsen og Anna Östlund, synes de kunne forberedt seg bedre sykkelmessig, men at de virkelig utviklet seg i løpet av turen.

– Det beste med turen var kombinasjonen av syklingen, den fantastiske maten og naturopplevelsen.

– At vi måtte kjempe så hardt, gjorde nok at naturen opplevdes enda finere og at maten smakte enda bedre. Vi kommer nok aldri til å finne så god kebab i Sverige, sier Anna.

Fjorårets sommer var uvanlig tørr. Her sykler Torbjörn Lindquist over en uttørket innsjø.  Foto: Tor Arne Andreassen

Slik blir man et menneskelig pinnsvin

Aftenpostens utsendte hadde ikke tid til å være med hele uken, og ble først i ettertid fortalt at jeg bare fikk med meg den vanskeligste delen av syklingen. Som tidligere nevnt skulle det ende opp med at jeg følte meg som en krysning mellom et pinnsvin og en druknet katt.

Her kommer den historien: Da vi startet opp, fikk jeg valget mellom å sykle med vanlige pedaler eller klikkpedaler. Siden jeg hadde med meg sykkelsko valgte jeg å sykle med klikkpedaler. De satt veldig hardt, noe jeg forsøkte å regulere. Den ene reguleringsskruen var ødelagt, men det ignorerte jeg. Det skulle vise seg å være en tabbe.

Det ble åpenbart da vi syklet langs en vei som vanligvis er hard og fin, men som på grunn av en uvanlig tørr sommer nå var blitt forvandlet til temmelig bløt sand. Det ble full stopp mang en gang. Da setter man normalt ut foten, men de gangene jeg begynte å sige mot den høyre siden, og det ble på tide å sette ut høyrefoten, så ble det klart at den foten satt altfor godt fast i klikkpedalen.

Fire ganger endte dette opp i en slags kontrollert rulle i sanden. Ydmykende, særlig når man er på tur med fire svensker. Men så lenge jeg ved et mirakel klarte å unngå å lande i de mange tornekrattene, så ble det ikke gjort noe med. Det kunne ikke gå bra i lengden.

Mange av hulene i Cappadocia er pyntet med vakre friser.  Foto: Tor Arne Andreassen

Hjemmestrikkede votter til salgs i Cappadocia. I september er det opptil 30 grader om dagen og 13–14 grader om natten. Om vinteren er det vanlig med snø.  Foto: Tor Arne Andreassen

Maten er mange steder fantastisk.  Foto: Torbjörn Lindquist

Guiden Emrullah med et gresskar.  Foto: Tor Arne Andreassen

En kvinne sitter på toppen har en vogn full med gresskar.  Foto: Tor Arne Andreassen

Hellet måtte ta slutt – og det gjorde det

Neste dag kjørte vi gjennom et område med mye hardere underlag. Det ga til tider fantastisk sykling, men også større risiko. Det endte med en total stopp mot et par steiner og påfølgende fall mot siden. Begge hender klasket hardt mot bakken, rett i en lav buskvekst med hundrevis av fem centimeter lange nåler. Noen ble stoppet av de fingerløse hanskene, men for øvrig så begge hender ut som en nålepute.

Jeg forsøkte å plukke vekk det verste, men ga etter hvert opp. Dermed ble mange av de gjenværende nålene dyttet enda lenger inn da jeg falt på nytt litt lenger ned i bakken. Nå var jeg naturlig nok litt lei.

En deilig lunsj og ytterligere noe nålplukking senere tenkte jeg, at dette skulle vel gå bra.

Det er tusenvis av menneskeskapte huler i Cappadocia.  Foto: Tor Arne Andreassen

Og slik ordner man sitt eget tyrkiske bad

Jeg la kameraet i sekken for å kunne ta noen bilder i kveldssolen og feide ned de herlige single track-rutene langs en liten elv. Plutselig var det imidlertid full stopp for guiden Emrullah rett foran meg, og dermed for meg også. Jeg forsøkte å støtte meg mot et lite tre, men treet ga etter. Som i sakte film seg jeg baklengs ned i elven ved siden av. Kameraet i sekken! Lynraskt fikk jeg kravlet opp igjen fra elven og kameraet ble reddet. Jeg var dyvåt.

Her går det galt for Aftenpostens syklende reporter, Tor Arne Andreassen.  Foto: Tor Arne Andreassen

Svenske Torbjörn var misfornøyd. Dette var spektakulært tryn nummer tre og han hadde ikke fått med seg et eneste av dem på gopro-kameraet sitt. Han skulle bli tilfredsstilt litt senere, da det var på tide med dagens fjerde og siste ulykke. Den forsøksvis myke landingen på en diger stein, ble filmet.

Til slutt skulle vi få dagens fotomessige opptur ved steinformasjonene som ble hevdet å inspirere Star Wars-produsentene.

For meg var eventyret i Cappadocia over. For mine svenske venner gjensto rosinen i pølsen ved sagnomsuste Göreme. Jeg må definitivt tilbake for å få med meg det også. Men da uten klikkpedaler.

Slik kan du reise på sykkeltur til Cappadocia

Fly til Istanbul og ta innenriksfly derfra til enten Kayseri eller Nevsehir. Kayseri ligger 1 time og 5 minutter fra Göreme, mens Nevsehir-flyplassen ligger i underkant av 40 minutter unna.

Den beste tiden om våren er fra mars til juni, og om høsten fra slutten av august til slutten av oktober. Midt på sommeren blir det veldig varmt.

Det er flere byer med gode hoteller i hele Cappadocia, men det er flest hoteller i Göreme.

Hvis du googler Cappadocia og cycling får du opp to selskaper som legger til rette for turer: bikinginturkey.com og bikingincappadocia.com.

Man kan selv velge hvor lang tur man vil ha, dagsturer, helger og ukelange turer. Prisen varierer fra 90 til 1150 euro pr. person, avhengig av antall dager og hvor mange som er med på turen. Jo flere man er, jo billigere blir det å leie guide. Prisene inkluderer leie av sykkel og lunsj. De dyreste pakkene inkluderer også middag og overnatting på hotell.

Det går også an å ta med sin egen sykkel, leie seg inn på et hotell og dra på oppdagelsesferd, men en guide kan nok være å anbefale i hvert fall ved det første besøket.

Tyrkia opplevde i 2016 en voldsom nedgang i turisttrafikken, særlig på grunn av mange terrorangrep. Disse angrepene rammet aldri Cappadocia. Det har ikke vært et stort terrorangrep i Tyrkia siden første januar 2017 og reisende som kommer til landet nå opplever det gjerne som like trygt eller tryggere enn resten av Europa.

Fra veien kan man se et stort antall huler i fjellsiden.  Foto: Tor Arne Andreassen

Selv underlaget tar mykt imot deg i Cappadocia. Her sykler turfølget forbi en liten landsby. 
        
            (Foto: Tor Arne Andreassen)

Selv underlaget tar mykt imot deg i Cappadocia. Her sykler turfølget forbi en liten landsby.  Foto: Tor Arne Andreassen

På forsiden nå