SAS måtte ut med 130.000 kroner til skolegruppe

De trodde ikke de hadde krav på erstatning, men fikk hjelp av erstatningsselskap.

MÅ BETALE: SAS må ut med en stor sum i erstatning etter en kansellering i fjor høst.  Foto: Halvor Solhjem Njerve

Saken oppdateres.

I fjor høst skulle en gruppe på 54 ansatte ved Vinstra videregående skole til Tallinn på personaltur. Men flyvningen fra Oslo ble kansellert.

Gruppen ble ombooket på ulike fly og måtte mellomlande i ulike byer, før de kom seg til den estiske hovedstaden. Det resulterte i at de mistet en dag, og flere fikk heller ikke bagasjen sin.

Etter hjemreisen kontaktet rektor ved skolen SAS, som opplyste at de ikke var erstatningspliktige. Da tok en i reisefølge kontakt med Airhelp, et firma som spesialiserer seg på erstatning ved flyreiser. Hun fikk erstatning, og tipset resten av gruppen om at de også burde klage.

VANT FREM: Bibliotekar Marianne Bøe Jervell klaget via erstatningsselskapet, og vant frem for seg selv og resten av skolegruppen.   Foto: Jørgen Skaug

Det var bibliotekar Marianne Bøe Jervell ved skolen som ble ansvarlig for å klage på vegne av resten av gruppen.

– Vi fikk igjen 250 euro pr. person, da tok selskapet 50 euro. Det ble rundt 1700 kroner inn på kontoen, sier hun.

Tar en del av erstatningssummen

Å klage til den offentlige Transportklagenemnda for fly er gratis. Å klage via selskap som Airhelp koster penger, de tar rundt 25 til 30 prosent av erstatningssummen.

– Hva tenker du om at det koster penger å få igjen penger?

– Det koster ingenting å prøve, og de tar ingenting om en ikke får erstatning. Så det synes jeg er helt greit, sier Bøe Jervell.

Hun er fornøyd med resultatet, da flere gikk glipp av opplegg på personalturen, og måtte bruke en dag på å handle og kontakte forsikringsselskapet.

FØLGER VEDTAK: - SAS følger som prinsipp nemndas avgjørelser, så den som reiser en klage skal være trygg på at vedkommende får en avgjørelse som er i samsvar med det man har krav på som flypassasjer, sier informasjonssjef Knut Morten Johansen i SAS.   Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

HJELPER FORSINKEDE FLYPASSASJERER: Landsjef Andreas Hermansson for Airhelp Norge.   Foto: Airhelp

– Samme regelverk gjelder

For SAS er det likegyldig om klagesakene kommer fra AirHelp og lignende selskap, eller fra passasjerene direkte. Informasjonssjef Knut Morten Johansen i SAS mener den type selskaper bør være unødvendig da selskapene tar en del av erstatningsbeløpet.

– Det er det samme lov- og regelverk som legges til grunn i behandlingen. Men den store forskjellen for den som har vært utsatt for en uregelmessighet på reisen og kontakter oss med dokumentasjon på tap, er at vedkommende får hele kompensasjonen og erstatningsbeløpet uavkortet fra SAS hvis vi har et erstatningsansvar, sier han.

Både SAS og Norwegian følger Flyklagenemndas avgjørelser – selv om de tidvis kan være uenige i utfallet av saken. Klager du til nemndene, må du først ha vært i kontakt med flyselskapet og forsøkt å få dem til å betale erstatningsbeløpet. Går ikke det, kan en klage videre.

– SAS følger som prinsipp nemndas avgjørelser, så den som reiser en klage skal være trygg på at vedkommende får en avgjørelse som er i samsvar med det man har krav på som flypassasjer, sier Johansen.

Airhelp: Første gang vi hjelper en gruppe

Airhelp har eksistert i rundt fire år i Norge, og har fått ut flere millioner fra flyselskapene siden oppstart. Dette er første gang de hjelper en så stor gruppe samtidig, ifølge landsjef Andreas Hermansson for Airhelp Norge.

Utgangspunktet for erstatningspengene er EU-bestemmelsene om at reisende har krav på kompensasjon når det oppstår forsinkelser over tre timer, kanselleringer og overbookinger som flyselskapet selv er skyld i.

– Eller som i dette tilfellet, en avbrutt flytur. Dette er ganske kompliserte regler, men i noen tilfeller har flypassasjerer rett til kompensasjon for avbrutt fly, spesielt når de blir varslet om dette svært sent, sier Hermansson.

Dette kan du kreve ved flyforsinkelse

Krav på forpleining

Du har krav på forpleining når forsinkelsen er på:

  • To timer ved flyvning opptil 1500 km
  • Tre timer ved flyvninger innenfor EØS på mer enn 1500 km og for alle øvrige flyvninger på mellom 1500 og 3500 km
  • Fire timer ved alle andre flyvninger.

Når forsinkelsen er mer enn fem timer

Dersom forsinkelsen blir på fem timer eller mer, skal flyselskapet tilby refusjon av billettprisen for den del av reisen som ikke er påbegynt, eller hele billetten dersom reisens formål ikke kan oppnås på grunn av forsinkelsen. Velger du refusjon av billettprisen, kan du i tillegg kreve returflyvning tilbake til avreisestedet.

Blir reisen forsinket med mer enn tre timer, har du samme rett til standardkompensasjon som ved innstilte flyvninger.

Så mye kan du kreve i kompensasjon

Du har rett til en økonomisk kompensasjon etter standardiserte satser. Denne kompensasjonen har du krav på uavhengig av om du har lidd noe økonomisk tap.

  • 250 euro for alle flyvninger opptil 1500 km
  • 400 euro for alle flyvninger innenfor EØS på mer enn 1500 km og for alle øvrige flyvninger på mellom 1500 og 3500 km
  • 600 euro for alle øvrige flyvninger.

Kompensasjonen kan reduseres med 50 prosent når du tilbys plass på en annen flyvning til bestemmelsesstedet og ankomsttiden ikke overstiger den opprinnelige flyvningen som var bestilt med mer enn:

  • To timer ved flyvning opptil 1500 km
  • Tre timer ved flyvning innenfor EØS på mer enn 1500 km og for alle øvrige flyvninger på mellom 1500 og 3500 km
  • Fire timer for alle øvrige flyvninger

Kilde og for mer informasjon: Forbrukerrådet

Forbrukerrådet: Selskapene tjener penger på folks rettigheter

I fjor fikk Forbrukerrådet 1531 spørsmål om fly og Transportklagenemnda for fly var den nemnda med nest flest saker på forbrukerområdet.

– Du har gode rettigheter til kompensasjon hvis flyet blir forsinket eller innstilt, når forsinkelsen er flyselskapets ansvar. For korte flyreiser er det snakk om rundt 2500 kroner og for lengre reiser opp til 6000 kroner. Det kan fort være mer enn hva flyreisen opprinnelig kostet, sier leder av forbrukerdialog Pia Cecilie Høst i Forbrukerrådet.

Denne typen erstatningsselskap har dukket opp i kjølvannet av at rettighetene er de samme over hele Europa. Forbrukerrådet minner om at selskapenes forretningsmodell er å tjene penger på folks rettigheter.

– Det er uproblematisk så lenge folk vet at de ville fått det samme ved å gjøre jobben selv, og at selskapet tar en stor del av erstatningsbeløpet. I denne saken kunne løsningen blitt den samme om de reisende hadde klaget inn selv, understreker Høst.

Hun sier Forbrukerrådet forventer av disse selskapene vurderer kravene godt før de sendes inn, slik at de kun sender inn berettigede krav og ikke belaster klagenemndene med grunnløse saker.

– Som profesjonell part har de et slikt ansvar. Videre forventer vi at de opplyser klart og tydelig hvor mye de tar betalt for tjenesten og at det er fullt mulig å klage selv, sier Høst.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå