Turisme på barnestadiet i Armenia

Eksotisk og ukjent for de fleste, innbilt utrygt for noen. Dette er turisme på barnestadiet.

Ararat-fjellet er nasjonalhelligdom, – det ligger i Vest-Armenia, som nå er tyrkisk. Klosteret Khor Virap i forgrunnen   Foto: Odd Furenes

Saken oppdateres.

Det er midt på natten. Ararat-flyplassen i Jerevan bobler av liv. Vår husvert Sos venter lysvåken og sørger for vårt velvære og å mette vår grådige nysgjerrighet.

Vi er i Armenia, som serverer en opplevelsesmeny som forbauser og begeistrer. Det arrangeres gruppereiser hit, men selvkomponert er enkelt og kan gi mer å minnes.

Det er våpenløst politi overalt, mye mer Kardemomme-følelse enn ekssovjetisk overvåking. Vi blir møtt med utsøkt vennlighet og ærlighet. Samtaler fungerer med fingerspråk og engelsk.

Etter fredelige demonstrasjoner fikk landet statsminister fra opposisjonen våren 2018. Den store utfordringen er å rydde i vanstyre og grov korrupsjon.

Armenia

Armenia grenser til Tyrkia, Georgia, Iran og Aserbaidjan. 90 prosent av arealet ligger over 1000 moh.

Tørt innlandsklima. Eget alfabet og språk.

Valuta: AMD, kalles dram. 1000 AMD = ca. 17 kroner. Massevis av minibanker for lokal valuta i Jerevan.

Visumfritt.

Billig mat og drikke. En halvliter godt øl (Ararat) for 15 kroner, den armenske brandyen Ararat er i verdensklasse: du betaler rundt 20 kroner. En restauranttallerken fra omkring 50 til en hundrings. Tips opptil 10 prosent.

Liam har et rikt utvalg av flasker med diverse innhold.   Foto: Odd Furenes

Utflukter kjøper vi av verten. Slik unngår vi endeløse guide-klisjeer og kan styre informasjonen selv. Vi drukner Sos med spørsmål om alt fra storpolitikk til hverdag. Vi betaler cirka 60 USD for en lærerik heldagstur, dessuten mye enklere enn å finne frem med leiebil.

Og forresten; du ser ikke syner, når du i Armenia ser biler med både høyre- og venstreratt. Det importeres mye brukt, og en del kommer fra land med venstrekjøring, mest Japan. Bortsett fra de mange strekningene der veiene er svært svingete og fulle av slaghull, er det høyrestyring i Armenia.

Til evig irritasjon

Et storslått, men skrint landskap, men også grøderike daler preget av aprikostrær eller vinstokker. Armenia er antatt verdens første vinproduserende land.

Fjellgiganten Ararat på 5137 moh. med sin «lillebror» er selve nasjonalhelligdommen. Den ligger nå på tyrkisk side. Noe som er til evig irritasjon. Alt tenkelig og utenkelig er oppkalt etter Ararat.

Reise og overnatting

Godt utvalg av leiligheter for fra ca. 250 kr pr. pers pr. natt, samt turisthoteller. Vi anbefaler leilighet hos sos.avagyan@yahoo.com.

Reise dit individuelt: LOT, Turkish, Aeroflot m.fl. Fra vel seks timer og 2500 kroner tur retur. Flere operatører har gruppeturer.

Mange av utleierne av leiligheter tilbyr engelskkunnskaper (russisk kan alle, men ikke engelsk) og ekskursjoner. Vi gjorde det og fikk utmerket valuta for pengene, ca. 500 kroner for heldagstur. Ingen guide som doserte i det uendelige, men informasjonsmengden ble styrt av hvor mye vi spurte. Turene var lange og omfattet det vi hadde ønsket, og bilene og kjøringen var bra.

At det var eierne av leilighetene som kjørte turene ga jo også en slags garanti. Bedre enn å ta sjansen på andre. Å kjøre leiebil selv koster nesten like mye og gir lite informasjon.

Huleganger og celler for munker er hugget inn i fjellsiden ved det store klosterkomplekset Geghard.   Foto: Odd Furenes

Lang og broket historie

Armenias historie går helt tilbake til vår sivilisasjons opprinnelse, og landet var først i verden til å erklære seg som kristent. Det skjedde i år 303, og tradisjonene er lite endret.

Armenia er verdens eldste kristne land, med kirker helt fra 300-tallet.  Foto: Odd Furenes

Mange av de steingamle apostoliske kirkene og klostrene står på Unescos verdensarvliste - det gjør også bakingen av det smakfulle brødet lavash.

Landsbyhusene er av umalt betong og har blikktak. Gamle Ladaer dominerer den fattige bygda, de har minst ni liv og trosser de dårlige veiene. Trafikken utenfor byene foregår der det er færrest slaghull.

Behovet for å vise et statussymbol er stort. De rike har luksusbiler, og de fattige kan leie, ved store anledninger. Å finne make til den paraden av superdyre biler vi så ved et bryllup vil være vanskelig.

På Republikkplassen i Jerevan er tilbudet av utflukter stort og mangfoldig.   Foto: Odd Furenes

Å få maten bragt hjem er ingen nyhet i Armenia. Her handler Tara frukt av Tolik.  Foto: Odd Furenes

Hovedstaden en lørdagskveld

Som i så mange andre fattige land suger storbyen håpefulle mennesker fra landsbyer uten utkomme. Jerevan er Armenias eneste større by. Den vokser hemningsløst, men klarer ikke skape så mange nye arbeidsplasser. Nasjonen har i mange år også lekket til andre land: Bare tre av elleve millioner armenere bor i hjemlandet, og én av de tre millionene i hjemlandet bor i Jerevan.

Vi nyter et velsmakende måltid på et fortau ved den populære Opera-plassen. Tett i tett flanerer hovedstadens befolkning langsomt som en stille flod. Det er lørdagskveld, og alle er kledd som til fest, små og store, gamle og unge - det er noe uvirkelig over det, noe nesten glemt for oss nordmenn. Flokker av ungdom, også de vandrer pent som alle andre. Vi spurte oss for; hva gjør de senere på kvelden? De fleste går hjem, svarte vår vert, Diran. Det høres ut som en annen verden.

Ashot og Gaya søker ro og trøst i det urgamle kirkerommet.   Foto: Odd Furenes

Liturgien i de armenske kirkene er tidløs, betagende vakker og melodiøs. Fra klosteret ved Sevan-sjøen.   Foto: Odd Furenes

Hard grense til Tyrkia

Armenia har en hardhendt historie. Landet er blitt fratatt 90 prosent av sitt gamle areal, Vest-Armenia, som i dag er en betydelig del av Tyrkia og kjemisk fritt for armenere. Det brutale og veldokumenterte tyrkiske folkemordet på godt over én million armenere i 1915–16 er et sår som stadig blør. Offisiell tyrkisk politikk er fornektelse: Tyrkia avviser blankt både begrepet folkemord og at det skjedde noe massedrap. En svært omfattende global lobbyvirksomhet pågår.

Dette er det helt store nasjonale traumet i Armenia, og Tyrkia gis null tillit.

Grensen beskyttes av 4000 russiske soldater. Armenia var sovjetrepublikk i 70 år inntil 1990 og har ennå et godt forhold til Russland.

Norge har ikke anerkjent folkemordet på armenerne, i motsetning til for eksempel Sverige, Frankrike, Tyskland, Danmarak og Canada.

Steder å besøke

Armenia har flere sevedigheter som kan anbefales:

I Jerevan: Folkemordmuseet (genocide-museum.org) må besøkes. Se også Republikkplassen og Kaskaden, en monumental trapp med skulpturer og fontener, operaen og operaparken. Også markedet Vernissage, der du kan kjøpe alt fra lokalt håndverk til elektronikk. og hovedgaten Abovyan er verdt et besøk.

Utflukter: Klostrene Khor Virap, Noravanq og Geghard, sistnevnte står på Unescos verdensarvliste. Tempelet i Garni.

Katedralen i Echmiatsin fra 301–301, som regnes som verdens eldste katedral, og Zvartnots, der man kan besøke ruinene etter katedralen fra det syvende århundre, er begge å finne på Unescos verdensarvliste.

Armenias største innsjø, Sevansjøen. Legg også turen til Arenidalen, der du kan dra på vinsmaking på en av vingårdene.

Georgia: Besøk i Armenia kan kombineres med Georgia. Heldagsskyss med stopp og avstikkere, helst kjøpt av vertskapet, kan koste deg omkring 1200–1300 kroner.

Ararat-fjellet er nasjonalhelligdom, – det ligger i Vest-Armenia, som nå er tyrkisk. Klosteret Khor Virap i forgrunnen  
        
            (Foto:  Odd Furenes)

Ararat-fjellet er nasjonalhelligdom, – det ligger i Vest-Armenia, som nå er tyrkisk. Klosteret Khor Virap i forgrunnen   Foto: Odd Furenes

På forsiden nå