Turister blir så skuffet når de kommer til kjente severdigheter at de blir lagt inn på sykehus

For noen kan reisen bli en så stor nedtur at den gir mental ubalanse.

KULTUR- OG KJÆRLIGHETSBY: Paris er en av byene som er blitt tilknyttet et syndrom ut fra japanske turisters reaksjoner i møte med virkeligheten.  Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Saken oppdateres.

En japansk 39-årig kvinne hadde reist til Paris, påvirket av en markedsføringskampanje i Tokyo med slagordet «Frankrike venter på deg».

Hun trodde at hun hadde en spesiell skjebne i byen. Like etter ankomst til Paris fikk hun psykotiske symptomer. Hun ble innlagt på sykehuset Sainte-Anne, der en japansk psykiater var ansatt av den japanske ambassaden for å se spesielt til landsmenn som fikk psykiske problemer i byen.

Psykiateren beskrev i 2004 symptomene i det franske psykiatritidsskriftet Nervure. Det såkalte Paris-syndromet skal ha den særegenheten at det først og fremst rammer japanske turister. Det begrunnes med at mange japanere har romantiserte, idealiserte forestillinger om Frankrike og kulturbyen Paris, forventninger som er bygget opp over mange år.

PARIS-SYNDROMET: Japanere har sterke, romantiserte forestillinger om Paris, mener psykiater. Her fotograferer turister under Triumfbuen.  Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Skuffelsen blir svært stor i møtet med byens realiteter. Sammen med språkbarrierene blir kultursjokket for stort til å takle, mener psykiateren.Symptomene skal spenne fra angstanfall, følelsen av fremmedgjøring, psykomotoriske problemer, voldelige utbrudd, selvmordsforsøk og psykotiske vrangforestillinger. Ifølge artikkelen hadde 63 japanske pasienter vært innlagt med tilstanden siden 1988. Har du et tips til reiseredaksjonen? Send oss gjerne en e-post!

Jakten på autentisitet

Øystein Jensen er professor i reiseliv ved Universitetet i Stavanger. Han tror mange turister søker det de oppfatter som autentisk og opprinnelig, eller har med seg sterke forestillinger hjemmefra forbundet med spesifikke steder.

— Når det oppstår et slags sosialt trykk på at de bør besøke disse stedene, er forventningene veldig høye om å realisere forestillingene, sier han.

Jensen drar paralleller til det sosiologen Dean MacCannel betegner som høy grad av involvering i severdighetene på forhånd.

- Frustrasjoner kan oppstå når Mona Lisa ikke er så storslått i virkeligheten som det de hadde forestilt seg. Andre syndromer er knyttet til at de skal rekke over for mange severdigheter.

Det er ikke noe feil med destinasjonen, understreker professoren.

— Men de som markedsfører destinasjoner og reiser, inkludert massemediene, kan forsterke disse forestillingene slik at det blir overdrevent og for mye for svake sjeler, sier han.'

Bysyndromer

Såkalte bysyndromer er ikke formelle diagnoser, men betegner relativt like symptomer knyttet til steder. De fleste pasientene har en psykiatrisk historie fra før, men det er også et betydelig mindretall som ikke har det.

Stendhal-syndromet har sitt opphav i den italienske byen Firenze, og er oppkalt etter den franske forfatteren Stendhal (pseudonym for Henri Beyle).

Han beskrev en opplevelse under et besøk i byen i 1817: Idet han forlot La Basilica di Santa Croce, ble han så rørt av skjønnheten at hjertet slo over i galopp. Han kjente seg utslitt, som om han skulle til å kollapse.

Ifølge den italienske psykiateren og psykoanalytikeren Graziella Magherini var dette en mild reaksjon på det samme fenomenet hun observerte hos 106 pasienter mellom 1977 og 1986, og som egentlig kan forekomme alle steder der turister opplever et miljø som er intenst vakkert for dem.

— Sosial konstruksjon

Den israelske psykiateren Yair Bar-El, tidligere direktør ved Kfar Shaul psykiatriske sykehus i Jerusalem, beskriver på sin side Jerusalem-syndromet som en akutt psykotisk tilstand utløst av religiøs spenning. Det rammer turister som blir overveldet av å være så nær byens hellige steder.

JERUSALEM: Klagemuren er bare én av mange hellige severdigheter i Jerusalem.  Foto: Paul Kleiven, NTB scanpix

Bar-El og medforfatterne av en artikkel i British Journal of Psychiatri fra år 2000 observerte 42 pasienter uten tidligere psykiatrisk historie mellom 1980 og -93, som passet inn under kriteriene. De ble først engstelige, skilte seg fra reisefølget, badet og stelte seg tvangsmessig og brukte toga-lignende tøy, som hvite laken, mens de ropte ut vers fra Bibelen.

Noen snakker også om et såkalt India-syndrom, som, i likhet med Jerusalem-syndromet har et tydelig religiøst/spirituelt aspekt ved seg. Det har ikke Paris-syndromet.

Psykolog og professor ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen, Svein Larsen, tror ikke Paris-syndromet er reelt.

— Man må nok helst ha hørt om det på forhånd. Kanskje man i Japan vet at man kan rammes av et slikt symptom i Paris, og at noen, som ganske sikkert ikke er helt friske fra før, benytter seg av anledningen? Dette er et paradeeksempel på en sosial konstruksjon, mener han.

Følg oss på Twitter@reisecamillaog på Instagram@reiseredaksjonen

Urealistiske forventninger til ferien

Folk flest har urealistiske forventninger til sine ferier, ifølge Svein Larsen, psykolog og professor ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.

— Forskning har vist at folk gjennomsnittlig forventer mer positive opplevelser i sine ferier enn det de rent faktisk opplever under reisen, forteller han.

Fenomenet kalles «Rosy prospection» – man vurderer hendelser mer positivt på forhånd. I tillegg husker folk i etterkant sine ferier som mer positive enn de faktisk var – «Rosy retrospection».

Det er fint at det er slik, mener Larsen, og minner om at deprimerte personer ofte har mer realistiske forventninger.

— Hvem ville vel reise på ferie igjen dersom man – realistisk – forventet slike ting som: Lange køer på flyplassen, lommetyverier i storbyene, trengsel på strendene, kampen om solsengene, køene inn i museene og maten man ble dårlig av?

Psykologiprofessoren ser det som et sunnhetstegn at folk forventer mer av feriene enn de får.

— Mitt råd er at folk skal glede seg til feriene sine slik de alltid har gjort og ikke ta skuffelser på forhånd. Forskning viser også at folk slett ikke bekymrer seg så mye for sine ferier. Det er sunt, og det er bra.

Lost in translation

Utenrikstjenesten må stadig oftere bistå norske borgere som er, eller blir alvorlig psykisk syke utenfor Norge, forteller Veslemøy Lothe Salvesen, kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet.

— De seneste år har årlig 15–30 alvorlig psykisk syke norske borgere blitt hentet hjem til Norge, forteller hun.

Det er derfor etablert en særordning, administrert av Fylkesmannen, for bistand til og hjemhenting av alvorlig psykisk syke nordmenn i utlandet.

Imidlertid gjelder dette i all hovedsak folk som allerede har en psykiatrisk historie, påpeker fylkeslege i Oslo og Akershus, Petter Schou. Han er likevel ikke fremmed for at kultursjokk kan fremkalle sykdom.

— Har du sett «Lost in Translation»? Den viser godt hvordan man kan bli isolert inni seg selv i en annen kultur. Hvis du er predisponert og reiser alene, kan ensomhet og kultursjokk bli problematisk, sier han.

Kilder: Dr. Yair Bar-el m.fl.: «Jerusalem syndrome» i The British Journal of Psychiatry

A. Viala m.fl.: «Les japonais en voyage pathologique à Paris: un modèle original de prise en charge transculturelle»

Nadia Halim: «Mad Tourists: The «Vectors» and Meanings of City-Syndromes»

PARIS-SYNDROMET: Japanere har sterke, romantiserte forestillinger om Paris, mener psykiater. Her fotograferer turister under Triumfbuen. 
        
            (Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix)

PARIS-SYNDROMET: Japanere har sterke, romantiserte forestillinger om Paris, mener psykiater. Her fotograferer turister under Triumfbuen.  Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

FIRENZE: Det såkalte Stendhal-syndromet knyttes til overveldende opplevelser i Firenze, men skal i prinsippet kunne opptre alle steder der turister opplever intenst vakre miljøer. 
        
            (Foto: Solveig Vikene, NTB scanpix)

FIRENZE: Det såkalte Stendhal-syndromet knyttes til overveldende opplevelser i Firenze, men skal i prinsippet kunne opptre alle steder der turister opplever intenst vakre miljøer.  Foto: Solveig Vikene, NTB scanpix

HELLIG: Sterkt religiøse pilgrimer skal være spesielt utsatt for det såkalte Jerusalem-syndromet. Her utsikt fra Oljeberget mot gamlebyen og Klippemoskeen. 
        
            (Foto: Berit Keilen, NTB scanpix)

HELLIG: Sterkt religiøse pilgrimer skal være spesielt utsatt for det såkalte Jerusalem-syndromet. Her utsikt fra Oljeberget mot gamlebyen og Klippemoskeen.  Foto: Berit Keilen, NTB scanpix

På forsiden nå