Urgamle templer i Vest-Kina åpner portene for fjellvandrere fra Europa

— Jeg synes tempelvandring er hakket bedre enn hyttetur, sier studenten Filip Kiil.

GODE TURSTIER: Turstiene i Vest-Kinas fjellområder tiltrekker seg stadig flere vestlige turister, her en familie fra Slovenia på vei mot Emeishan.  Foto: Astrid Elise Bjørnsen

Saken oppdateres.

— Templene og lyset over fjellene om morgenen er et syn for guder, sier den danske studenten Filip Kiil, som vi møter på vei opp til det hellige fjellet Emeishan i Sichuan i Vest-Kina.

Rundt fjellet ligger over 70 buddhistklostre og -templer som har åpnet sovesal og kjøkken for turister på vandring over flere dager. Noen av templene er nesten 2000 år gamle, og plasseringen blant mektige fjelltopper med tett subtropisk løvskog gjør opplevelsen til et friskt alternativ til hyttetur i fjellheimen her hjemme.

70 TEMPLER I FJELLENE: Rundt fjellet Emeishan ligger over 70 buddhistklostre og -templer som har åpnet sovesal og kjøkken for turister på vandring over flere dager.   Foto: Astrid Elise Bjørnsen

For noen få kroner får man utdelt en seng og et sterkt krydret måltid for å svette ut anstrengelsene med å komme seg opp i høyden. Ifølge turistguidene til Emeishan bør man beregne fem dager på toppturen, tre dager opp og to dager ned, via forskjellige ruter.Mens klokkene ringer munkene inn til aftenbønn med sin dype klang, kan tempelgjestene se solen senke seg i tåkehavet utover Sichuan-sletten. Om morgenen er lyset om mulig enda vakrere, spesielt hvis man befinner seg i nærheten av fjelltoppen.

— Jeg synes tempelvandring er hakket bedre enn hyttetur, sier Filip Kiil, som har gått mange turer i den norske fjellheimen før han dro på rundreise i Kina og ble lokket med til Emeishan av lokalbefolkningen.

Har du et tips til reiseredaksjonen? Send oss gjerne en e-post!

Uberørt provins

Sichuan-provinsen er tradisjonelt vanskelig å nå for utlendinger, der den ligger omgjerdet av utilgjengelige fjellmassiver. Turister har dermed vært henvist til dagevis på tog, buss og ferger oppover Yangtze-elven for å komme seg fra landingsstedene på østkysten.

VAKKERT: Fra toppen av det hellige Emeishan-fjellet i Sichuan viser solen seg en tidlig sommermorgen.  Foto: Astrid Elise Bjørnsen

Den økonomiske utviklingen i Sichuan har endret på dette, og tidligere i år åpnet KLMs direkterute fra Amsterdam til provinshovedstaden Chengdu i Sichuan. Derfra er veien kort til nasjonalparkene Emeishan, Huanglong og Jiuzhaigou, som har det beste tilbudet av overnattingssteder innover fjellet.Selv om det nå strømmer 3–400 passasjerer inn fra Europa hver dag, er det vestlige innslaget ingen ting imot Chengdus ti millioner innbyggere og de 80 millionene som bor i hele Sichuan.

BO I ET TEMPEL: Inngangen til et av templene som tilbyr kost og losji for fjellvandrere i Sichuan i Kina.  Foto: Astrid Elise Bjørnsen

Den lokale kinesiske kulturen står derfor ganske uberørt i møte med den første generasjonen av turister. Det regionale kjøkkenet med sterke krydderier er helt upåvirket, og på gaten møter man nysgjerrige blikk fra en lokalbefolkning som ikke har møtt europeere før.

Naturen er eventyret

Naturen er likevel det mest overveldende for en skandinavisk besøkende til Vest-Kina.

Sett fra buss— eller togvinduet på vei ut fra Chengdu åpner den kinesiske landsbygda seg mens drabantbyenes høyblokker ebber ut. El-mopedene i byen blir gradvis erstattet av vanlige sykler, og menneskemengden tynnes ut helt til den består av enslige bønder som driver en vannbøffel foran seg på rismarken.

MYSTIKK: Fjellvandring i Vest-Kina byr på mystiske opplevelser, som her ved toppen av Emeishan-fjellet, i 3000 meters høyde.  Foto: Astrid Elise Bjørnsen

Etter noen timer på landeveien kommer fjellformasjoner til syne i det fjerne, først lave skogkledde åser og deretter høyere topper bak dem. Når bussen ankommer en av de tre-fire nasjonalparkene i området rundt Chengdu, står man omgitt av mektige fjelltopper innhyllet i tåkeskyer. Først her begynner det virkelige eventyret, langs bratte fjellstier. Mer om fjellferie:

— Don´t feed the monkeys

Til forskjell fra merkegjengene i den norske turistforeningen har kineserne gjennom århundrer lagt steinheller og bygget trapper i naturen. Hvordan de har klart å hugge ut og bære heller milevis fra kjørbare veier, er bare ett av mange forunderlige trekk ved fjellheimen i Kina.

Et annet er de mange små spisestedene som gjør det unødvendig å bringe proviant på reisen. Med jevne mellomrom dukker det opp små hytter hvor innbarkede fjellfolk byr på nystekte brød, friske grønnsaker, te, dampede maiskolber og røkte pølser som holdes varme over glødende kull.

– Don´t try to feed the monkeys, sier en kineser med baseballcaps som drikker te på et av spisestedene.

KAN SES I PARKEN: Kjempepandaen er fra Sichuan, men de er nesten umulig å se i vill tilstand. Men 90 bor i en dyrepark i Chengdu.  Foto: Astrid Elise Bjørnsen

Apene han sikter til, er tibetanske makaker, som er beryktet for rene røvertokt.De veier opp til 30 kilo og har spesialisert seg på å overraske forbipasserende og true til seg mat og drikke ved å skrike og flekke tenner. Jeg har fått en bambusstokk av en kineser, og holder den i fast grep under hele turen.

Les også:

Kjempepandaen er fra Sichuan

Den kinesiske kjempepandaen er kanskje Kinas aller største severdighet.

Selv om den har sitt hjemsted i Sichuan, er det imidlertid vanskelig å støte på den i vill tilstand. De anslagsvis 2000 dyrene som stadig lever fritt, er spredt over tusenvis av kvadratkilometer med tett bambusskog og høye fjell.

UTRYDNINGSTRUET: Det finnes bare 2000 viltlevende kjempepandaer igjen i det vestlige Kina, men dyrene kan ses på nært hold i en park i Sichuans provinshovedstad Chengdu.  Foto: Astrid Elise Bjørnsen

Til gjengjeld har kinesiske forskere anlagt en større park like utenfor Chengdu, hvor de har klart å avle frem 90 kjempepandaer over en 25-årsperiode.Mange av disse lever i parken, hvor kineserne har gjort kunststykket å få pandaene til å trives og formere seg, samtidig som publikum kan komme helt innpå pandabjørnene.

Får mer reiseinspirasjon her:

Følg oss på Twitter@reisecamillaog på Instagram@reiseredaksjonen

Ut og reise? Sjekk vår valutakalkulator

Sichuan – Sezhuan

Generelt: Provins i det vestlige og sentrale Kina med 81 millioner innbyggere. 485.000 km² (1,5 ganger Norge) Den østlige delen består av sletteland, mens den vestlige er fjelldekt med Gongga Shan som høyeste topp (7556 meter).

Severdigheter: Fjellområdene Emeishan, Huanglong og Jiuzhaigou, kjempe-Buddhastatuen i Leshan, kjempepanda. Storbyene Chengdu og Chongqing med historisk arkitektur, kultur og shopping.

Reise dit: Innreise fra østkysten eller direktefly til provinshovedstaden Chengdu fra Amsterdam. Videre transport med hurtigtog og buss, eller med ferge på Yangtze-elven.

Priser for fly tur/retur starter på 4900 kroner.

Bo: Svært bredt utvalg av hoteller i alle prisklasser. Beregn 250–300 kroner pr. natt for tre-fire stjerners dobbeltrom utenfor storbyen Chengdu, hvor du må betale en hundrelapp ekstra.

Reise rundt: Sichuan har tett utbygd kollektivtransport, hvor metro er mest praktisk i byen (billett koster to kroner), mens buss og tog brukes over lengre strekk. Den kinesiske appen CTRIP anbefales til hotell-, tog- og flybooking i Kina.

Telefon og internett: Norske mobilabonnementer er svært dyre å bruke i Kina, og man bør skaffe seg et sim-kort fra China Mobile selv på kortere opphold. 4G-dekning de fleste steder.

Valuta: 1 yuan/renminbi – CNY eller RMB – er verdt 1,35 norske kroner. Kontanter er tilgjengelige i minibanker over alt, og kort (Visa og Mastercard) kan brukes i de fleste forretninger.

Prisnivå: Generelt svært billig å spise, drikke, shoppe og reise rundt i Kina. Et måltid med drikke koster 30–40 kroner på restaurant.

Mat: Sichuan har et sterkt krydret kjøkken med innslag av Sichuan-pepper. Mye fisk, kylling og svinekjøtt, enten grillet eller stekt. Berømt for Hot pot, en gryte med kokende olje og krydder som settes på bordet og fylles med kjøtt, fisk og grønnsaker som hver enkelt fisker sin mat opp fra.

Klima: Fuktig og varmt om sommeren, kaldt og tørrere om vinteren. Best å besøke høst og vår.

På forsiden nå