Når havet holder seg i ro, er Hooge seks kilometer lang og tre kilometer bred, men når stormene herjer forsvinner alt utenom husene.
Livet i naturvernområdet Vadehavet er noe helt utenom det vanlige.
«Det er ikke øyer, det er halliger»
Halligboerne kjenner tegnene. De vet at når vinden får en syngende tone, når et hundretalls fiskemåker huker seg ned i naturlige fordypninger, når sørøstvinden tar med seg sitt søleregn, ja, da kommer snart deres verden til å stå under vann. Da kommer stormflommene.
I boken «På sporet av det gamle Hooge» forteller Hooges postmester Hans von Holdt om de voldsomme kreftene som er i sving under disse vinterstormene.
« ... Det er et jammerfullt bilde når vi blir overrumplet av en plutselig nattestorm og ser våre to hester stå dypt i saltvann. Du vet at de må bli stående slik i mange timer uten å kunne drikke eller spise og at det ikke er noe du kan gjøre for å hjelpe. Senere får du vite at 18 av nabobondens sauer druknet denne natten og at naboen måtte kjempe seg ut i stormen i hoftedypt vann for å redde én av de desperate svømmende dyrene med en krok festet på et kosteskaft.»
Disse er nærmere enn du tror:
Fem vakre øyer i Middelhavet du kanskje ikke har hørt om
To timer varer stormen. Uten pause. Sakte begynner vannet å falle mot fjære. Tolv til femten millioner kubikkmeter vann må gjennom havbunnens naturlige sluser før havet igjen ligger rolig.Hooge er en del av naturvernområdet Vadehavet og én av Tysklands ti såkalte halliger. De ligger alle på vestkysten av Nord-Tyskland, på grensen mot Danmark.
For en uinnvidd kan halligene se ut som vanlige øyer, men spør du en av de lokale vil de riste på hodet og fnyse.
«Det er ikke øyer,» sier de nesten med forakt i stemmen. «Det er halliger.»
Her leves ikke livet kun etter klokkeslett eller dag på kalenderen, men drives av havets rytme – av flo og av fjære, og av stormenes krefter.
Hørt om denne fine øya?
Er dette en av Europas best bevarte reisehemmeligheter?
Stamgjesten
— Er det vanskelig å kjøre en sånn båt?
Tolvåringen stikker hodet inn døren til kaptein Bernd Diedrichsen på broen.
— Ikke når man kjører her hver dag, men det hadde vært veldig vanskelig om du skulle gjøre det, svarer kapteinen jovialt, og sender guttungen et vinnende, trygt smil.
Gutten får litt mer selvtillit og kommer et par skritt inn i det lille styrrommet.— Jeg har vært her to ganger, jeg!
— Ja, men da er du jo nesten stamkunde da.
— Joa, men sist sovnet jeg.
De to småprater litt til der på broen, men så blir kapteinen stresset og snur seg bort fra de nysgjerrige barna utenfor styrrommet.
— Her er det nesten ikke noe vann, så nå må jeg passe på. Jeg har allerede skrapt nedi her et par ganger, sier han og stirrer stivt og konsentrert ut vinduet og på skjermene foran seg.
Kanalen han kjører inn i er mindre enn 20 meter bred og tidevannet endrer sandbunnen daglig.
Vi drømmer om karibiske strender, men det er hit vi reiser tilbake:
Vinterens reisenyheter: Satser stort på gammel solkjenning
Fergen til kaptein Diedrichsen, Hauke Haien, går fra byen Wyk på den tyske ferieøya Föhr til halling Hooge (uttales Håge).I horisonten kan vi se det som skal være de to største halligene, Langeness og Hooge, men det eneste jeg kan se fra fergedekket er noe som ser ut som bitte små øyer med et par hus på hver topp.
Siden halligene er pannekakeflate og jevnlig blir oversvømt av tidevannet, har beboerne bygget forhøyninger av leire og jord og satt husene sine oppå disse. Forhøyningene kalles værft. Hvert værft huser et eller flere bygg og blir ofte kalt opp etter dets funksjon, eller de som bodde der. På Hooge har de for eksempel Kirkeværften, Skoleværften og Hansværften.
Har du et tips til reiseredaksjonen? Send oss gjerne en e-post!
Der ingen skulle tru ...Jeg går i land. Havet er ikke truende i dag. Det blåser lett og tåken som har ligget tykt over Vadehavet hele formiddagen, letter helt plutselig. Noen barn plasker rundt med gummistøvler i en elv laget av tidevannet. De er på jakt etter skatter og sola får det til å glitre i skjell og steiner der nede under vannflaten.
Beboerne på Hooge går ofte på skattejakt når vannet trekker seg tilbake, og det er blitt funnet mange spennende ting fra fortidens bosettere i gjørmen på havbunnen.
Her finnes over 7000 vakre øyer:
Reisehemmeligheten «alle» vet om - men få besøker
I 1758 bodde det 175 familier på Hooge, men innbyggertallet synker for hvert år som går. Da Kaptein Bernd Diedrichsen var liten, var det 38 elever på den lille grunnskolen på skoleværftet, mens det i dag kun er fire igjen.
Jeg leier en sykkel og kjenner hvordan ørsmå saltvannsperler legger seg som et lett teppe over ansiktet. Jeg prøver å tenke meg hvordan det er å bo her. På vinteren. Adskilt fra verden. Fanget på en egen liten øy og med naturen som sin største fiende. Det virker så fjernt akkurat nå.— Fra verftene har man utsikt over havet uansett hvor man snur seg. Det er et yrende og vakkert dyreliv og naturen her er helt unik. Det finnes ikke noe annet sted som dette i hele verden. Hvorfor skulle vi ikke ville leve her, spør museumsverten Wolf retorisk.
Han smiler overraskende oppriktig. Husene er spesiallaget for å tåle de sterke stormene og i hvert eneste hus er det bygget et panikkrom som står på kraftige påler og som er bygget av de aller beste materialene. Det er hit beboerne må rømme hvis stormene blir helt infernalske. Rommene er bygget helt oppe under taket og har mang en gang reddet liv.
Følg oss på Twitter@reisecamillaog på Instagram@reiseredaksjonen
Les mer om øyferie:
Dette strandparadiset var en gang dansk
Fårö var Bergmans store kjærlighet
Øyhopping i Hellas - finn ditt eget paradis