Skal man få en forståelse av hvordan Corn-øyene var, er og kommer til å bli, virker det ifølge de fleste jeg spør at Mr. James er rette mannen å snakke med.

— 1939, sier han med stolthet i stemmen.

— Jeg var seks år gammel da moren og faren min forlot elendigheten på fastlandet og slo seg ned på øya. På den tiden var det ti hus og rundt 40 mennesker i små hytter spredt rundt på stranden. Som du kan se har ting skjedd siden den gang.

I disse dager er den tidligere hummerfiskeren pensjonert, og han tilbringer sine gylne år på trammen med utsikt over havnen. Han nipper blank rom med kokosvann og ser turistene komme inn fra hovedøya to ganger daglig.

BEGIVENHET: Magien ved øylivet: Når solnedgangen blir en daglig begivenhet. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Knappe 70 kilometer med hav skiller oss fra Nicaraguas østkyst, men vi kunne like gjerne vært på en annen planet.

— Dette er fremtiden, sier han og gestikulerer mot en ny gruppe som stiger av båten med trillekofferter, ryggsekker og velfylte lommebøker.

— Det er dere som holder øya vår i live.

Slaraffenliv

«Karibiens best bevarte hemmelighet» var det guidebokforlaget Frommers som skrev, en forlokkende overskrift på en av mange artikler trykket om Corn-øyene.

De som finner veien hit trekkes av et løfte om Mellom-Amerika som det en gang var. Der du ellers ville vandre langs promenader og internasjonale motebutikker, er det kilometer på kilometer med perlehvit strandlinje. Ved terminalen der cruiseskipene ville kastet loss, er isteden en liten brygge av betong og bildekk, hvor de voksne fisker med snøre rundt tommelen og barna leker når solen går ned.

Kort sagt: Her går livet mer eller mindre som det alltid har gått.

— Vel, ikke egentlig, sier Mr. James.

— På mange måter har det endret seg enormt.

BYR PÅ SEG SELV: Den engelsktalende lokalbefolkningen er kjent for godt humør og gjestfrihet. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland
DYRELIV: Det er de små møtene som sitter sterkest i minnet. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

For bare femten år siden, forteller han, ville man kastet lange blikk etter en vestlig turist her på øya. De få som kom «luktet rart» og ville som regel innkvartere seg hos de tre eller fire familiene som leide ut rom for natten, om de ikke slo opp egne telt på stranden.

Nå er turisme den primære sysselsetteren for Lille Corns tusen innbyggere, utenom hummerindustrien, som er på stødig vei mot kollaps på grunn av overfiske.

MR. JAMES: Den tidligere hummerfiskeren Mr. James har bodd på Lille Corn siden 1939, og er positiv til øyas fremtid. - Det er nå turistene som holder øya i live, sier han. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

— Da jeg startet, kunne du ta med deg lommelykten og plukke dem opp fra stranden, forteller James.- Nå må unge menn tilbringe mange måneder til sjøs under beinharde forhold for å fange dyr som er under halvparten så store. 95 prosent av alt som tas sendes nordover, til Amerikanske restauranter. Det kan ikke vare, sier han.

Til tross for tapet av tradisjonelle yrker, har Mr. James håp for øya. I hvert fall så lenge befolkningen vil være i stand til å tilpasse seg de nye tidene og bevare det som gjør Corn-øyene så unike.

— Det viktigste er at vi tar vare på turistene som kommer hit. Om de forsvinner, forsvinner øyas befolkning med dem, sier han.

Hvor viktig blir slik kriterier for valg av feriemål?

FANGST: Corn-øyene har de siste årene blitt et ettertraktet reisemål for sportsfiskere. Bare pass på fingrene når du drar opp fangsten. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland
SLAPP AV: På papiret er det heller lite å ta seg til på Corn-øyene. Og nettopp der ligger magien. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Vendte baugen mot fortiden

Idet man stiger av båten og ser seg rundt i den navnløse landsbyen, er det vanskelig å forestille seg hva man skal ta seg til i dagene fremover.

Det er ingen vannscootere til utleie, ingen museer å besøke, ingen bassenggymnastikk (eller bassenger, for den saks skyld), ingen ting annet enn bølgene som slår og solen som beveger seg langsomt over himmelen.

Men er det én ting flyselskapet som opererer mellom Corn-øyene og hovedstaden Managua har spesialisert seg på de siste årene, er det å booke om billetter. For er det ikke snakk om uunngåelige forpliktelser, finner mange av dem som kommer hit en måte å utvide oppholdet sitt på.

— Dager er sjeldent nok, sier Troy Medina.

— Mange ender opp med å telle oppholdet sitt i uker, måneder eller i vårt tilfelle, år.

Fått med deg denne?

NYTT LIV: Tidligere brannmann Troy Medina og familien forlot et komfortabelt forstadsliv i Colorado, på leting etter mer – eller kanskje mindre. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Troy, en tidligere brannmann fra Colorado, og de tre døtrene hans, er medlemmer av en håndfull «gringoer» som har kjøpt seg eiendom og slått røtter på Lille Corn i søk etter et enklere liv.For syv år siden solgte familien alt de eide, kjøpte en båt og vendte baugen mot fortiden. I dag etablerer han kjøkkenhage og lærer sin ti år gamle datter å spille «blackbird» på gitaren.

— Det har vært en uvanlig prosess for dem, sier han.

— De kommer fra en kultur som hele tiden oppfordrer dem til å kjøpe, kjøpe, kjøpe. Her finnes det lite å hige etter, materielt sett. Utdanningen deres, forteller Troy, skjer via en ofte vablete, men stadig mer pålitelig internettforbindelse.

Tre timer om dagen vies til fag. Resten av tiden gjør de hva barn gjør best.

— De leker, sier han, i en tone som antyder hvor sjeldent dette var å se i forstaden de forlot.

— Mine to yngste elsker dette stedet. De fikk aldri oppleve tenårene i Amerika, hvor du dømmes basert på hvilke sko du bruker og hvor oppdatert telefonen din er. Jeg er lykkelig for at de får vokse opp på et sted som Corn-Øyene.

De realiserte reisedrømmen:

MENY: Hummer er Corn-øyenes livsgrunnlag, utenom turismen. På flere av restaurantene får man lokalfisket herremåltid for vel under hundrelappen. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland
MENY: Hummer er Corn-øyenes livsgrunnlag, utenom turismen. På flere av restaurantene får man lokalfisket herremåltid for vel under hundrelappen. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland
DYKKER: Corn er ikke bare hengekøyer og slaraffenliv. Under overflaten venter et rikt spekter av korall og dyrearter. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Topp 3 gjøremål:

  • Ingenting: Dette krever liten innsats eller planlegging. Velg ut en roman fra en av øyas mange bok-utvekslinger, innkvarter deg i nærmeste hengekøye og la timene fly.

  • Dykking: Det rike livet under overflaten er blitt en av øyas store attraksjoner. Little Corn Diving, det eneste 5-stjerners senteret ved Corn-Øyene, tilbyr både dag og nattdykk, samt noen av de billigste kursene i Karibia. (Open Water, 350 dollar)

  • Fiske: Corn-øyene er også en fiske-destinasjon i verdensklasse. Flere lokale fiskere tar turister på tur, selv om disse sjeldent markedsfører seg aktivt. Spør rundt for priser og turer. En av de mest erfarne er fiskeren kjent som Elvis, som tilbyr morgen og ettermiddagsturer på dypt vann for 50 dollar pr. person. Fangst er nærmest garantert og beholdes av kundene.

Fått med deg denne listen?

Overnatting:

Budsjett: Three Brothers. Et godt alternativ for deg som bare trenger en seng, en vifte og lite annet. Rom fra 60–100 kroner natten.

Middels: Casa Iguana. En institusjon på øya. Hyttene og restauranten tilbyr det man trenger, men ikke stort mer. De ekstra dollarene i hotellets fantastiske plassering, på toppen av en klippe med utsikt over stranden og havet. Hytter fra 180 til 300 kroner natten.

Luksus: Little Corn Beach and Bungalow. Rett på stranden, med stort fokus på bærekraftig turisme og lokale prosjekter. Er også kombinert med øyas mest eksklusive restaurant, Turned Turtle, samt Firely Yoga og Massasje. Fra 300 til 600 kroner natten.

SHOPPING: Du finner ikke mange kina-produserte suvenirer på Corn-øyene. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Les mer om øyliv:

Følg oss på Twitter@reisecamillaog på Instagram@reiseredaksjonen