– Jeg kan ikke si annet enn at det var litt surrealistisk da jeg fikk mesterbeltet til WBO festet rundt livet. Jeg tenkte hele tiden på dette som en helt vanlig kamp, men når jeg sitter her og ser på det fem kilo tunge og forgylte mesterbeltet, så skjønner jeg sakte, men sikkert at jeg har vært med på noe stort, sa Andreas Evensen til NTB.
Trønderen, som kom til kampen med 11 seirer og bare ett tap på kamplisten sin, var helt suveren. Han tok kommandoen fra start og styrte kampen hele tiden. Evensen holdt et fantastisk høyt tempo og ga aldri Kiatsakthanee sjansen til å komme inn i kampen.
– Thailenderen prøvde hele tiden å få senket tempoet, men det ville jeg ikke tillate, sa Evensen.
Han gjorde etter hvert motstanderen sjanseløs, og helt mot slutten av den sjette runden måtte Kiatsakthanee i kanvasen første gang. Utrolig nok kom han seg opp igjen, men det var bare en utsettelse, for i slutten av den sjuende runden var det definitivt slutt.
Kiatsakthanee var nærmest forsvarsløs da Evensen avgjorde kampen helt mot slutten av den sjuende runden.
Forvirret
– Jeg fikk en god start på kampen og klarte meg veldig bra gjennom de to første rundene, men i den tredje runden begynte thailenderen å bytte stil. Plutselig begynte han å gå med det andre beinet foran, og det forvirret meg litt. Men jeg klarte å holde fokus, ikke minst fordi jeg fikk veldig god støtte og gode råd fra folkene i ringhjørnet mitt med Helge Wærøy i spissen, fortalte Evensen.
– Det er ikke tvil om at det var en tøff motstander jeg hadde, men det var jeg forberedt på. Jeg bokset metodisk og hamret løs på ham med det jeg hadde, og i sjette runde ville han ikke bokse mer.
– Helge (Wærøy) sa til meg i pausen før den sjuende runden at jeg bare skulle gå ut og sette sluttstrek. Jeg holdt fokus, fortsatte som jeg hadde holdt fram hele kampen, og ned gikk han.
– Jeg tror nok det er flere som fikk øynene opp for de kvalitetene jeg innehar etter denne kampen, og det er nok riktig som mange sier at jo hardere man trener, desto enklere blir kampen. Jeg klarte den «siste 100-meteren» på en glimrende måte, sa den nybakte interkontinentalmesteren.
Suge på karamellen
– Nå skal jeg feire litt og suge på denne karamellen i kveld, men allerede i morgen reiser jeg hjemover, og mandag er jeg tilbake i treningslokalet i Melhus igjen. Jeg må også ta et skippertak på skolen, og så får jeg tenke framover på den videre karrieren, sa Evensen.
– Det gikk fantastisk fint, og Andreas fulgte planene vår til punkt og prikke, men han fikk ingenting gratis. Han bokset glimrende, og jeg mener han viste verdensklasse, sa trener og mentor Helge Wærøy til NTB.
Han kunne fortelle at det var et høyt høyreslag som felte thailenderen, og det var snakk om en skikkelig knockout.
– Han ble sittende lenge. Det var til og med lege oppe i ringen, så det er liten tvil om at Andreas har utviklet et slag med virkelig «trøkk», sa Wærøy.
Den forrige norske proffbokseren som hadde en tilsvarende tittel var Thomas Hansvoll i 2003. Han fikk senere sjansen til å bokse om VM-tittelen i lett tungvekt, men tapte knepent den gangen i Paris.
Nå har Andreas Evensen sjansen til å sikre seg store og viktige kamper, for en kamp om den interkontinentale tittelen er som en kvalifisering for EM- og VM-kamper å regne.
