- Jeg skal bli like god som Lionel Messi, smiler Edvard.
Skumringen har kommet til Frosta. Det er mørkt og kaldt. Vi kjører til utkanten av sentrum der vi har fått instrukser om å ta til venstre når vi kommer til det fargerike busskuret. Veien fører videre inn til tre sorte hus. Her bor familien Sandvik Tagseth. Smil og håndtrykk venter oss i innkjørselen.
- Bli med i garasjen, sier pappa, Tore Tagseth.
Kunstgress i garasjen
Fra garasjen kommer voldsomme dunkelyder.
- Garasjen? Den har aldri blitt brukt til bil, forklarer Tore.
En vanlig ytterdør åpner veien inn til en lekegrind av de sjeldne. 40 kvadrat dekt med kunstgress. På hver side er det malt opp et mål og to hvite blinker. I midten henger en mindre metallskive. Det er den det siktes på. Tre gutter leker seg med ballen. Den minste av dem er fotballtalentet Edvard Sandvik Tagseth.
Den andre helgen i januar var han i Liverpool, der han trente med det aldersbestemte laget til Everton. Kampen mot Manchester United var høydepunktet på turen da han scoret og ble Evertons store helt i 1–1 oppgjøret. Dagen før opplevde han noe han aldri vil glemme, da seniorlaget spilte. Da ble han plukket opp på hotellet av Tim Howard flere timer før kampstart. Den store amerikaneren ga han et klapp på hodet og frasen: «Come on, let’s go to the stadium Eddy».
I ballbingen flyr ballen veggimellom.
- Nå skal jeg treffe skiva, sier Edvard. Nytt dunk, nytt treff. Edvard smiler lurt, han vet han treffer i det kula forlater foten hans. Han har det inne. Tilslaget og kraften sitter.
- Han skal treffe, sier pappa i det han setter opp kjegler og instruerer Edvard til å drive ballen gjennom.
Edvard fører ballen mellom kjeglene i slalåmstil. Føttene tripper, han beveger seg raskt. Ved enden av rekken med kjegler vender han opp og skyter hardt i den hvite blinken. Slik driver han på, hver dag og forbedrer seg.
- Han har drevet på mye siden han var liten gutt og spilt mye med storebrødrene sine. I tillegg så har han det mentale. Han er dyktig til å koble av og på uansett hva det gjelder. Brødrene hans er god i fotball de også, men han har fått noe ekstra som ikke alle har, sier mamma, Siv Sandvik.
Enorm etterspørsel
I vinterferien reiser han over igjen. Da går turen til både Everton og Manchester United. I midten av mars er det treningsanlegget til Manchester City som står for tur. Et anlegg verdt to milliarder kroner, som imponerte selveste Lionel Messi. Etterspørselen fra media og agenter er enorm forteller Tore. Telefonen har ringt i et kjør siste uken.
Det har vært mye rundt Martin Ødegård. Den første nordmann til å signere for verdens største fotballklubb, og det i en alder av 16 år. Det virker stressende for Edvard, som håper han slipper den verste mediestormen. Han holder litt tilbake. Han ønsker å la beina stå for snakkingen. Det er da han er mest komfortabel.
Kretskamp
Dagen etter spilles internkamp i Abra-hallen mellom de beste 16-åringene i kretsen. Edvard er med som eneste 2001-modell. Noen av guttene er hodet høyere. Edvard lar seg ikke affisere. Det spiller ingen rolle hvor gammel eller høy de er. Han skal spille fotball, uansett hvem motstanderen er.
I det Edvard mottar ballen, ligger den som klistret til foten hans. Han sender i vei en smart lobb over backen. Perfekt i fot til vingen som drar seg inn i banen og avslutter utenfor. På sekunder har Edvard flyttet seg inn i banen og er klar til utsparket fra keeperen. Slik fortsetter det. Alltid i bevegelse. Det tar ikke slutt. Defensivt og offensivt, fra side til side er han den sentrale spilleren i laget sitt.
- Da han var mindre fortalte han meg at når han spiller kamp, så føles det som han er med i et videospill. Han stenger alt ute og fokuserer på det han skal gjøre på banen, forteller Siv.
Laget til Edvard presser på, men det gir ingen uttelling. Det er motstanderne som står for målene.
Edvard gir seg ikke, han drar av en mann og skyter ballen hardt i nettaket. Han blir gratulert av medspillerne. Dommeren blåser i fløyta, det er det siste som skjer. Edvard tusler av banen. Han ser ned i gresset, tydelig skuffet over resultatet. Han liker ikke å tape. Spesielt ikke fotballkamper. Verken på trening eller i Everton.
