Gullungene:

Brødre av blod dunker sammen

Christian Tøfte (15) får hjelp av broren Vegard (18) til å nå proffdrømmen.

Møt 15-åringen som håper å kunne spille basket i USA.

Saken oppdateres.

- Jeg skal spille collegebasket når jeg blir stor, smiler Christian.

«Når jeg blir stor?» Christian er et fyrtårn til å være 15-åring. Over 190 centimeter høy og bredskuldret til å gå på ungdomskolen.

Vi befinner oss inne i Munkvollhallen en fredagskveld like før seriespill i juniorklassen. Christian Tøfte spiller på juniorlaget til Sverresborg Hoops. Det beste laget i serien og som tar imot Stjørdal Dragons til kveldens kamp. Vi drar Christian til side. Han tar med seg en ball og stusser den et par ganger før han spinner den på pekefingeren sin.

- I dag bør jeg ta 30 poeng, sier han selvsikkert. Han griper ballen med begge armer og sender den avgårde i en bue opp i kurven. Det ser lekende lett ut.

Vanskelig vei

Ambisjonene er der. Først college, og så NBA. Det blir ikke enkelt. Til nå er Torgeir Bryns tre kamper for Los Angeles Clippers i 1989 det eneste norske bidraget i verdens største proffliga. Bryn strakk seg 206 centimeter fra strømpelesten og spilte center forward. Det kan ikke Christian matche.

- Jeg er bare 15-år og kan enda strekke meg flere centimeter, kontrer Christian. Målrettet og rett på sak. Han har ingen andre planer enn basketball. Sporten han forelsket seg i fra den dagen han ble med pappa, Morten og broren, Vegard til hallen for å øve.

Christian spiller «point guard». Det er han som fører ballen og dirigerer medspillerne sine. Det har vært en krevende, men morsom reise for å bli lederen i laget.

- Mye repetisjon og veldig mye riktig trening. Helt fra jeg kunne gå har pappa tatt meg med til hallen for å lære meg å spille basketball. I tillegg har jeg hatt mange andre flinke folk rundt meg som har bidratt til å utvikle spillet mitt, sier Christian.

Norges mest erfarne trener

På veien har mange personer vært der å hjulpet. Blant dem er Ron Billingslea, den mest erfarne eliteserietreneren i basketball. Billingslea kom fra Philadelphia i 1987 og bestemte seg for å trene breddebasketball i 2010 etter en årrekke på eliteserienivå. I 2013 valgte han å reise fra Frøya og konsentrere seg om barneidretten i Sverresborg Hoops.

Det er få minutter til kampstart og Christian jogger til resten av laget for å gjøre siste kampforberedelsene. Vi beveger oss opp på tribunen der Morten og Vegard sitter. De observerer bevegelser og diskuterer taktikk før kampen blåser i gang.

Må trene fysikk

På landslaget er Christian omringet av flere gode spillere på samme alder. Utviklingsplattformen er der, men Christian har noe de andre spillerne ikke har. Vegard er assistenttrener i en alder av 18 år. Det er ganske unikt.

- Det er viktig at jeg skiller rollene mellom å være bror og trener når det er trening, sier Vegard.

Brødrene har drevet med basketball helt fra de kunne gå. Når vi spør han om broren smiler han, men svarer oppriktig på hva han tror broderen kan oppnå.

- Han har gode muligheter for å lykkes. Christian virker veldig motivert for å klare det, men han er nødt å trene hardt videre. Han må legge inn den innsatsen som trengs for å bli en dyktig basketspiller. I den alderen han er i nå blir det viktigste å trene på det fysiske. Idretten er mer fysisk internasjonalt, enn hva den er her. Spillet går fortere, sier Vegard.

Dyktig til å lese spillet

Munkvollhallen er fylt med fans. Flest kledd i rødt. De heier og applauderer når Stjørdal scorer.

For hjemmelagets del er det mer beskjedent. De grønne holder en rolig tone på tribunen.

- Vi er så vant til at de scorer, humrer Morten. Han er ildsjel i Sverresborg Hoops og en av de mest kunnskapsrike personene i Trondheim om basketball.

- Christian har det mellom ørene som mange mangler. Han er svært flink til å lese spillet og treningsvillig. Han trener mange timer hver eneste dag. Alt fra én til tre økter, som tilsvarer rundt 25 timer. Det tror jeg ikke mange andre 15-åringer matcher, sier senior før han legger til.

- Det viktigste er kvaliteten på treningene. Han har det tekniske inne, men må få opp det fysiske.

Startlyden går og Sverresborg fyker i angrep. Christian løper inn under kurven og screener veien for en medspiller som dunker enkelt. På sidelinjen står Billingslea med hendene i kors. Han trenger ikke si mye, for spillerne vet hva de skal gjøre. Av og til gestikulerer han oppgitt med armene over dommeravgjørelsene, men det stopper med det. Han er engasjert, men bevarer roen.

Sekunder senere vinner Sverresborg ballen. Christian mottar ballen og driver mot kurven. Uredd. Ustoppelig og sentrer ballen til shooting guarden som prikker inn tre poeng. Stjørdalsspillere er tre år eldre, men det virker ikke sånn.

Sverresborg maler på. Christian er alltid spillbar og dirigerer medspillerne sine med kjappe kommentarer. Han leser spillet til motstanderne som en åpen bok. Hoops vinner ballen gang på gang ved å presse hardt mann mot mann. Stjørdal får ikke til spillet sitt. Sverresborg er rett og slett for rask og teknisk. Kampen fortsetter slik veien gjennom og sluttsignalet går, og det ender 105-55 til Hoops. Christian er med på å samle spillerne i en ring og klasker håndflaten med samtlige spillere. Laget av den yngre garde går seirende ut, for alder er ikke alt.

På forsiden nå