Hvorfor spyttet Frank Rijkaard?

Et av fotballhistoriens uløste gåter er brennaktuell i kveld. Hvorfor spyttet Frank Rijkaard på Rudi Völler i VM-kampen i 1990?

Saken oppdateres.

LISBOA: Å spytte på et annet menneske er noe av det mest nedrige man kan foreta seg. Vi husker hva det førte til da John Arne Riise spyttet på John Carew, en hvit mann spyttet på en farvet. I VM 1990 spyttet en verdensstjerne på en annen - live på tv i en kamp som vi alle så. Det var rystende der og da, og Rijkaards spyttklyser henger der fortsatt som en evig provokasjon.

Frank Rijkaard var en av beste spillerne Nederland noen sinne har hatt, og den mest siviliserte. Likevel spyttet han på dagens tyske landslagssjef. Han spyttet ikke bare en gang, men to så dommeren så det. Og en tredje da begge ble vist av banen.

Jeg har interessert meg for den episoden, fordi den har så klare overtoner og dype undertoner. Den skammelige episoden har vært gjenstand for artikler i bøker, magasiner og aviser. Jeg har utesket hollandske kolleger og jeg har fortsatt ikke svaret - men jeg ser tegningen på et enormt lerret med hat, rivalisering, mindreverdighetskomplekser, revansjelyst, rasemotsetninger og personlige tragedier.

Vi starter der det egentlig startet. Ikke med Adam og Eva, men med Hitler. For 60 tilbake - med krigen. Kveldens match er bare en forlengelse.

Fotball er krig, fastslo Rinus Michels, hollendernes største landslagssjef. Nederland - Tyskland er en rivalisering hvor to historier løper parallelt. Den om målene som scores og den om blodet som spilles.



1974 er et viktig år i denne sammenheng. Det var året da Johann Cruyffs lag, ledet av Rinus Michels, tapte VM til tyskerne - Vest-Tyskland som det den gang het. Van Hanegem, som mistet faren og to brødre i krigen, nektet å stille på banketten. «Jeg liker ikke Tyskland», sa han.

Den vanlige nederlender ga van Hanegem sin støtte. De hadde de beste spillerne, spilte en fotball som var en slags frigjøring fra den dominerende tyske maskinen, en farlig nær illustrasjon til krigsmaskinen. Men Nederland ble undertrykt av sine naboer enda en gang.

I 1978 nådde forgiftningen dypere. Dirk Nanninga ble utvist etter en konfrontasjon med Bernd Hölzenbein. Tyskeren grep tak i nederlenderens nese og Nanninga hadde all mulig grunn til å være opprørt.

Skredet løsnet løsnet i 1988. Som 14 år tidligere, hadde Nederland et lag som gnistret av diamanter. De møtte tyskerne i semifinalen. Hollenderne utspilte tyskerne, men lå like vel under. Marco van Basten førte an i opphentingen. Nederland vant 2-1.

- Dette er vår hevn, sa Michels som var tilbake som trener, og ni millioner løp ut i gatene og feiret den andre frigjøringen fra tyskerne. «I 1940 kom de! I 1988 kom vi!»

- Da jeg kom hjem var det mange eldre som sa til meg: Du har hjulpet meg å forsone meg med mange av krigens følelser, forteller keeperen Hans van Breukelen i dag.

Tysklands manager, Franz Beckenbauer, var en gentleman. Han hadde mot og verdighet nok til å gå om bord på den hollandske bussen for å gratulere. Aron Winter overdøvet ham med å synge: «Alles ist vorbei!» (Det er over nå). Det er den samme sangen som tyskerne pleier å synge når de vinner, men det refererer også til hva nederlenderne mente at tyskerne sa i 1945.



Marco van Basten har senere fortalt at han skjemtes på vegne av sin lagkamerat, for han beundret Beckenbauer både som spiller og personlighet.

To år senere spyttet Frank Rijkaard. Det ble på en måte hans ettermæle i en karriere som inneholdt så mange fotballbragder. Han hadde aldri før latt seg provosere til dumheter. Rudi Völler, mobbet som «puddelen» av nederlenderne, var ikke mors beste barn. Han kunne erte på seg gråstein, men normalt ikke en sindig mann som Frank Rijkaard.

Fem måneder senere møttes de i en Serie A kamp. Rijkaard ba om unnskyldning og forklarte at han hadde vært under enormt personlig press, nylig skilt fra kona.

- Det sier alt om den eksplosive atmosfæren, når noen som Rijkaard, den mest siviliserte fotballspilleren Nederland noensinne har hatt, gikk amok. Da vi kom hjem til Schiphol flyplass, måtte jeg gå på toalettet og gråte, sa van Breukelen.

Jeg minnes van Breukelen som den ruvende figuren som kunne fylle et helt fotballmål. Forestillingen om at den robuste mannen satt på et flyplasstoalett og gråt fordi en venn hadde spyttet, er på grensen til min fatteevne. Derfor blir det bildet så sterkt at det nesten overskygger bildet av selve spyttingen.



Den kvelden Nederland slo et forent Tyskland ut av EM 1992, kastet tyske fotballpøbler en bombe inn i en nattklubb i byen Kerkrade. Nederlandske hevnere tok seg over grensen og herjet byen Gronau.

Etter en vennskapskamp i 1996 nektet spillerne å bytte trøyer. I 2000 var det stort fokus på Edgar Davids knoker og albuer i en forrykende kamp. I 2002 fremsto van Nistelrooy som stjernen i en 3-1 seier.

Ruud van Nistelrooy, vår tids Marco Van Basten, har verken opplevd krigen eller mange av hatoppgjørene. Han er en mann som heller utfordrer skjebnen med beina enn med tungen, men i denne sammenheng tar han opp arven.

- Historie spiller en stor rolle i fotball, derfor er denne kampen så ladet. Generasjoner passerer. 60 år er gått (siden 2. verdenskrig) og det er det. Du får ikke større kamper enn dette. Følelsene der hjemme er sterke.

I flere uker har det vært store trafikk på en hollandsk nettside der man inviteres til å bruke en virtuell hammer til å slå en tysker i hodet. Treffer man så får man frem et grotesk bilde av en blond tysker.



I år ser begge nasjoner ut til å være inne i en fotballmessig lavkonjunktur. 47 prosent at tyskerne tror laget

Blir slått ut i den innledende runden. Pessimismen har aldri vært så stor. I den Nederlandske leiren krangler man om alt og ingen ting, mens trener Advocaat har vinglet utilgivelig i valg av formasjon.

I kveld tør jeg vedde på at hollenderne forent i kampen mot den slemme storebroren. De vet hva Adolf Hitler sto for og de hater Rudi Völler som fikk idolet Rijkaard til å sprekke.

Jeg får aldri vite alt som skjedde i den kampen in 1990, men jeg tror ikke Frank Rijkaard fraskilte kone skal ta på seg skylden. Følelsene kan bli sterke når Nederland og Tyskland møtes. Frank Rijkaard spyttet flere ganger på Rudi Völler (innfelt) i VM-kampen i 1990, en handling med mange undertoner.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå