Det som har skjedd med Oslos stolthet denne våren, har en kurs like lukt inn i elendigheten.

Cupseieren mot Vidar var en oppmuntring, men lite å bygge en høstsesong på. Nå møter de Strømsgodset i kvartfinalen.

Såpass dårlig står det til på Valle at den største trøsten i øyeblikket finnes ved å se andre steder, ned mot klubber som virker enda svakere.

Aftenpostens sportskommentator Ola Bernhus.

Det er blitt slik i den øverste fotballdivisjonen i Norge – noen vil kalle den Superligaen når Tippeliga-navnet forsvinner – at vi møter sesongene med bare fire-fem medaljekandidater. De øvrige er mer eller mindre nedrykkskandidater, og hvert år overlever lag fordi andre er enda svakere.I dette resonnementet befinner Vålerenga seg nå. Og det er naturligvis synd og skam.

LES OGSÅ:

Bør slå Aalesund

Men på Valle har de aldri klart å bygge den soliditet, sportslig eller økonomisk, som hovedstadens ledende klubb bør ha.

Da kommer det fort et år da alt går galt fra starten, og plutselig er det bare ett ord som beskriver tilstanden: Krise.

Det kan virke som krisesamtalene de siste dagene har hatt virkning. Personalkonflikter kan utløse ny energi hvis de håndteres fornuftig.

Men det blir mye lettere dersom Aalesund blir beseiret i den siste vårkampen (søndag kl. 20.00). Et tap kan utløse nye spørsmål og nytt rabalder.

Vålerenga-fansen bør i hvert fall ikke føle seg trygge. Det er nok å minne om Brann for to år siden. De trodde ikke på nedrykk i Bergen heller.

Det som har skjedd på Valle i år, er en oppskrift på trøbbel:

  • Sesongstarten ble elendig med strake tap og sisteplass på tabellen. Spillet var ikke godt, men en del skyldtes uflaks. Og uflaks gjør ikke frustrasjonen mindre.

  • Laget spilte energiløst og ble beskrevet som kjedelig. Det var lite å begeistres over.

  • Trener Rekdal – og dette er et viktig poeng – sa i TV-intervjuer at spillerstallen er for svak i forhold til kvaliteten hos de beste lagene. En trener som klager på spillerne sine, ber om intern uro.

  • Spilleropprøret etter Haugesund-kampen, som blant annet førte til at lagkaptein Christian Grindheim ble satt utenfor, kom som man kunne vente. Når man vil så mye og lykkes så lite, gjelder det å finne forklaringer, helst hos andre.

Dermed sto Vålerenga i en posisjon der spillerne er i opposisjonen til treneren, den samme treneren beskyldes for manglende engasjement, poenghøsten er mildt sagt skuffende, tilskuersvikten er markant – i tillegg til at klubben mangler ressurser til å kjøpe seg ut av de ventede problemene denne høsten.

Og utenfra presser journalistene på for å få vite hva som skjer, og om treneren – klubbens klart største profil – får fortsette til høsten.