De tråkket på lik da de skulle lete etter mat.

De fikk ikke sove i frykt for at noen skulle ta dem.

De kunne ikke bevege seg en meter uten våpen.

Men en natt bestemte Victoria og Debeah Davies seg for å rømme fra blodbadet i det borgerkrigsherjede hjemlandet Liberia. Noen måneder senere ble Alphonso Davies født i en flyktningleir utenfor Ghanas hovedstad Accra.

I dag er han stjerne på Bayern München, verdens kanskje beste venstreback, regjerende mester i Champions League og den første fotballspilleren som er blitt utnevnt til Goodwill-ambassadør for UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger).

2000-modellene Alphonso Davies og Erling Braut Haaland i en Bundesliga-kamp i fjor. Foto: Federico Gambarini, AP/DPA

Tre måneder yngre enn Haaland

Vi nordmenn liker å snakke om fenomenet Erling Braut Haaland, storscorer i Champions League og ønsket av verdens største klubber. Født i juli 2000 og vokst opp i England med en fotballspillende pappa i svært trygge omgivelser. Alt har tilsynelatende vært på stell i livet for den nye norske superstjernen, selv om også han har lagt ned en enorm innsats for å komme dit han er i dag.

Tre og en halv måned etter at Haaland ble født på et sykehus i Leeds, sa en annen guttebaby hei til verden i flyktningleiren Buduburam, en times biltur vest for Accra.

Alphonso Davies vokste opp fjernt fra et glamorøst liv som fotballstjerne. Lite mat, ingen klær, ingen frihet. Eller som mamma Victoria sa:

– Livet i flyktningleir var som å bli låst inne i en container. Og forlot du leiren, kunne hva som helst skje med deg.

Men det var tross alt bedre å bo i en flyktningleir i Ghana enn å leve i redsel 24/7 i hjemlandet under den andre liberiske borgerkrigen (1999–2003).

Likevel bestemte mamma Victoria og pappa Debeah at sønnen Alphonso skulle få en bedre sjanse i livet.

Flyttet til Canada

Etter fire og et halvt år bestemte den lille familien seg for å forlate flyktningleiren. De dro til det kalde nord i Canada.

Uten familie, jobb og venner.

Det var dem mot resten av verden.

Alphonso Davies var fem år da familien bosatte seg i Edmonton.

– Min historie viser at du kan nå så langt som helst bare du jobber hardt nok for det, sier Davies.

Som 20-åring har han allerede vunnet Bundesliga to ganger, den tyske cupen to ganger, og i august i fjor vant han Champions League med Bayern München som tenåring.

Nå er canadieren med liberiske foreldre nøkkelspiller på laget som skal forsvare tittelen, og som onsdag kveld møter en annen av turneringens giganter: Paris Saint-Germain.

– Jeg er evig takknemlig for hva mine foreldre har gjort for meg. De sørget for at vi kom til et trygt land, i et trygt område.

Familien bygde et nytt og langt bedre liv i Canada. Men de måtte kjempe for hver brødskive.

Alphonso Davies slo gjennom som 16-åring for Vancouver Whitecaps. Foto: Anne-Marie Sorvin, AP

Måtte være barnevakt

I sitt nye hjemland fikk Alphonso to yngre søsken. Han måtte være barnevakt for dem gjennom store deler av oppveksten.

Foreldrene hadde ingen penger og måtte jobbe doble skift. Ettersom de hadde lite penger og ingen familie i nærheten, måtte Alphonso ta seg av småsøsknene.

Guttungen var fysisk tidlig utviklet. Råsterk og kjemperask. Han løp fra alle i skolegården og kunne gjort det bra som sprinter.

Da de andre elevene dro hjem fra skolen, ble Alphonso igjen og drev egentrening.

Det største talentet hadde han på fotballbanen. Etter noen år på et lokalt fotballag ble han oppdaget av speiderne til Vancouver Whitecaps som 14-åring.

To år senere skrev han sin første proffkontrakt. Som 16-åring ble Davies tidenes yngste landslagsspiller for Canada.

Og som 17-åring ble han hentet til giganten Bayern München for drøyt 100 millioner kroner, tidenes største overgang fra en MLS-klubb til Europa.

Utviklingen fortsatte i Tyskland, i det som må sies å være et moderne eventyr.

Alphonso Davies jublet etter å ha vunnet klubb-VM med Bayern München i vinter. Foto: IBRAHEEM AL OMARI, REUTERS
Alphonso Davies er svært godt trent. Foto: TIM GROOTHUIS, BILDBYRÅN

Tar opp kampen mot rasisme

Mange mener at 20-åringen allerede er verdens beste venstreback. Han er spådd å bli en av fotballsportens største profiler de neste 10 årene.

– Når jeg ser tilbake – en flyktningleir, ingen mat, ingen klær – og her er vi i dag. Alphonso har alt han trenger. Jeg er veldig stolt av ham, sier mamma Victoria i dokumentaren Becoming Canadian: The Alphonso Davies Story.

– Mine foreldre har fortalt meg om krigen i Liberia. I en sånn situasjon har en kun to muligheter: Enten være en del av krigen eller komme seg ut. Mine foreldre hadde ingen ønsker om hverken å bære våpen eller bruke våpen. Jeg er veldig glad de valgte å trekke seg ut, sa Davies da han i mars ble ambassadør for FNs flyktningprogram UNHCR.

Fotballspilleren husker også litt av livet i flyktningleiren, selv om han var veldig ung.

– Vi måtte kjempe for å finne mat og vann. Det var en tøff reise.

Davies innrømmer at han har hatt tøffe perioder også i det voksne liv. Han har blant annet opplevd å være skyteskive for rasister. Nå ønsker han å ta den kampen også.

– Det er folk der ute som virkelig ikke bryr seg. De sier hva de vil. Vi må forsøke å endre disse menneskene, få dem til å åpne øynene og innse at vi alle er mennesker – helt uavhengig av hvordan du ser ut og hvor du kommer fra. Vi kan alle være med å hjelpe.

Alphonso Davies kjemper på flere fronter. Men først venter giganten Paris Saint-Germain i Champions League-kvartfinalen, som han var med på å slå i fjorårets finale.

Kilder: Becoming Canadian: The Alphonso Davies Story (Youtube), The Guardian, BBC