Det var ikke saken som stjal de største overskriftene i uken som gikk, men det er saken som kanskje vil få størst konsekvenser for Brann resultater og prestasjoner i de nærmeste årene:
Norges Fotballforbund la på torsdag frem sin halvårlige rapport der det kommer frem hvilken helse klubbenes økonomi har. Som forventet ligger Brann i rød sone.
Sagt på en annen måte , Branns økonomi er elendig. Utgiftene er langt høyere enn inntektene, og gjelden er enorm.Det må spinkes og spares, ukjente begreper når det gjelder Brann. De er mer vant til å bruke og sløse. Brann har de tolv siste årene hatt så mange glade givere – Mohn, Hardball, Chess, Auto 23, anonym – at de rett som det er har mistet gangsynet, de har ikke alltid sett forskjell på debet og kredit, heller ikke på lykkejegere og talenter.
Brann har hatt en lei tendens til å betale mer enn noen andre for spillere, både stjernespillere og middelmådigheter. At Bjørnar Holmvik i sin tid fikk en årslønn på tre millioner kroner er fortsatt vanskelig å begripe. Det er heller ikke lett å fatte at de punget ut med over fire millioner kroner for Jakob Orlov.
Kjøpene har vært dyre, salgene derimot har vært i den motsatte enden av skalaen. Siden Per-Ove Ludvigsen forlot sportssjef-stolen – mannen som solgte Paul Scharner og Seyi Olofinjana for til sammen 52 millioner kroner — har ikke Brann vært dyktige på gjøre butikk på spillere.
Kjøpene i Nilsens Brann-tid: Fra terningkast 1 til 6
Ta for eksempel troikaen Martin Andresen, Petter Vaagan Moen og Jan Gunnar Solli. De kostet Brann til sammen 29 millioner kroner. Alle tre forlot Brann gratis. Ikke en eneste krone ble Brann sittende igjen med.
Dette er lenge siden, men det er blant annet denne gamle moroen som gjør at Brann sliter den dag i dag.
En av konsekvensene er at Brann må stille seg bakerst i køen når attraktive spillere er til salgs. Brann kan ikke kjøpe en spiller Yann-Erik del Lanlay, de må ta til takke med Dani Hatakka. De kan gjerne drømme om Fredrik Aursnes, men realiteten er Remi Johansen.
Brann har ikke penger til spillerkjøp, og de kan heller ikke friste gode spillere med høye lønninger. Derfor er det tvilsomt at Vadim Demidov signerer ny kontrakt med Brann. Hvis han skal fortsette i Brann, må han gå drastisk ned i lønn. Det er østlendingen neppe villig til.
Det er imidlertid ikke håpløst. Spør du meg ser fremtiden både lysere og sunnere ut. Lars Arne Nilsen, og Branns nye ledelse, har allerede vist at det er mulig å bedre seg, også i krevende økonomiske tider. De har vært smarte, kyniske og arbeidsomme. Det har gitt resultater.
En klubb som Odd har også vist at det er mulig å bli en toppklubb uten å ha det største budsjettet.
Tålmodighet er en dyd, og det er det vi må være – nå mens Brann legger lønnstak og bygger nytt fundament – tålmodige.
(Vet ikke helt om jeg klarer det, mens jeg skal gi det et forsøk)
«Derfor er det på tide at Brann endrer taktikk på bortebane»