Det er talenttid i norsk fotball. Januar og februar, altså. Mange skader, lite poeng. Prøving og feiling. Ungdommens tid.

Rundt om i hver eneste norske eliteserieklubb — ja, i divisjonene under også - hviskes det stadig høyere om hvem som garantert kommer til å slå gjennom i år.

I mediene blir den ene tenåringen etter den andre hypet opp. Nye navn er jo godt stoff.

Det var på denne tiden for to år siden 17-åringen Daniel Moen Hansen skjøv Mons Ivar Mjelde ut på sidelinjen og skulle utfordre Thorstein Helstad som Branns nye spydspiss.

Vestfoldingen har fremdeles ikke scoret et obligatorisk A-mål. Han har knapt nok spilt.

I fjor var det 19-åringen Helge Haugen som spilte så godt for Brann mot U21-landslaget, at han ifølge Teitur Thordarson burde spilt for motstanderlaget.

Neste gang Haugen stjal overskriftene var da Teitur Thordarson ba ham stikke fra Stadion. Da var det gått et drøyt halvår, og Haugen fikk ikke engang spille midtbane på treningene.

Velkjent gjennomgangstone

Selv om Brann-talentene som regel er mest synlig om vinteren (i fjor kom sommerhitene fra Sør-Afrika og Costa Rica) er ikke forventningene til egenproduksjon i Idrettsveien svekket. Tvert imot.

Ruset på juniorlagets NM-gull - og sitt eget aksjeselskaps nestenhavari - i høst, har den ene Brann-lederen etter den andre snakket stort om talentarbeidet.

Gjennomgangstonen er velkjent.

— Vi har ikke vært så flinke før, men vi er på rett vei.

Nå er det ikke måte på hvor dyktig Brann skal bli. Hør bare på hva Patrick Hansson sa Bergens Tidende etter at laget hans vant Jet-cupen på Hamar i juli i fjor:

— Jeg tror seks-sju av våre spillere kan bli etablerte eliteseriespillere.

Får han rett, vil Hansson-generasjonen bli historisk. Ikke bare i Bergen, men i hele Norge.

Juniorsuksessen kom på mange måter på et ubeleilig tidspunkt for Sportsklubben. For i god tid før Erik Mjelde & co. senket Bodø/Glimt i finalen, hadde de fleste skjønt at det Brann trengte foran 2003-sesongen var rutinerte spillere, helst med god fysikk.

For Mons Ivar Mjelde og Per-Ove Ludvigsen er oppdraget umulig. Forgjengeren Teitur Thordarsons filosofi var å gi mange unge spillere sjansen. Men - den gode sjansestatistikken til tross - uttellingen kan oppsummeres i to ord: Knut Walde.

Mjeldes signeringer så langt i år tyder også sitt tydelige språk. Ingen av NM-vinnerne er foreløpig tilbudt A-kontrakt.

For noen står døren fremdeles på gløtt. Vinter- og vårsesongen kommer til å bli avgjørende for hvem som stikker av med seieren i Branns egen idolkonkurranse.

— Det er opp til dem selv. De må bruke mer tid på å vise seg frem. Det skal være et stort sprang fra U- til A-laget, sier sportslig leder Per-Ove Ludvigsen.

Samme i Oslo

Det er ikke bare Bergen og Brann som sliter med å få opp tenåringene. I Oslo raser debatten om Vålerengas og Lyns evne til å både oppdage og utvikle lokale talenter. Det har den gjort lenge.

Advokaten, Lyn-patrioten og ungdomstreneren Petter Mortvedt har ingen tro på at Lyn og Vålerenga vil slippe ungdommen til i eliteserien.

— Jeg tror ikke på dem. De har sagt det samme i alle år, men ingen har gjennomført det, verken i Lyn eller de andre Oslo-klubbene, sa Mortvedt til Aftenposten i januar.

Han mener hovedstaden har en stygg talenthistorie.

— I Oslo må du være så god som Stein Gran eller John Carew, da kan du ikke holdes utenfor. Carew var dessuten fullt utvokst som 16-17-åring. Men se på Mini og Berg-brødrene i Bodø/Glimt! De slapp til selv om de var unge og små. I Oslo hadde de aldri fått spille. Og Fredrik Winsnes hadde du ikke fått høre om, hvis han var Oslo-gutt!

VIF-sjef Kjetil Rekdal - som i fjor vraket U-landslagsspilleren Jonas Krogstad (20) til fordel for Petter Belsvik (36) - har lovet bedring. Det samme har nyansatt Lyn-trener Teitur Thordarson gjort.

Der også.

- Må trene mer

Også Norges Fotballforbund har tatt hintet.

I sommer var forbundsledelsen vitne til at Norges U18-lag ble slaktet i sitt eget europamesterskap.

En av forklaringene var at motstanderne var etablerte på et langt høyere klubbnivå. Nest-Sotra holdt ikke mot Atletico Madrid.

U21-landslagstrener Per Høgmo innrømmer at Fotball-Norge fikk på kjeften. Han etterlyser mer og bedre trening i yngre alder.

— I folkerike land som Spania og England er det selvfølgelig større statistisk sjanse for å få frem et ungt stortalent. Økonomien er også en helt annen. Men det er nok en kjensgjerning at vi starter i for sen alder med en stor treningsmengde og høy treningskvalitet i Norge.

Dette begynner vi først med i 17-19-årsalderen. Det er for sent, forklarer Høgmo.

Landslagstrener for U16, mangeåring NFF-trener Øivind Nilsen, synes ikke det er risikabelt å gi de unge sjansen tidlig.

— Vi må gi talentene en sjanse. Men blir det for mye ungt blir det en utfordring. De unge trenger rutine rundt seg og må kunne hvile hodet på noen, sier Nilsen, som i sin tid som Sogndal-trener kastet 16-åringen Eirik Bakke ut på dypt vann.

Branns hjelpetrener Espen Steffensen er den bergenseren som har jobbet mest med talentutvikling på lokalt og nasjonalt nivå de siste årene. I vinter overtok han ansvaret for U18-landslaget, og rollen som Egil Olsens assistent på U19. Steffensen mener for mange utlendinger har funnet veien til eliteserien.

— Det er viktig med profiler som kan være med å gi andre unge spillere et løft. Men det er for mange utlendinger som har spilt i eliteserien uten å dominere. Her må nok norsk fotball bli bedre.