Hun lever av å selge pizza bakt på snåle gulrøtter, og hun digger å sette seg hårete og gjerne helt urealistiske mål.
Det verste er at hun innfrir.
Søndag kan 27-åringen hake av for seriemesterskap med Sandviken, en klubb som aldri har klart det før.
Hun som turte å si det høyt, og som fylt ordene med innsats og kløkt på midtbanen, går paradoksalt nok en usikker fotballfremtid i møte.
Sandviken-profilen, som har kontrakt ut året, har ikke hørt et pip om fremtiden. Hun synes det er litt rart.
Og derfor sier hun at årets siste kamp, borte mot LSK, klubben hun ble seriemester for i 2016 og 2017, kan bli hennes aller siste.
Det er i hvert fall rart å tenke på.
Men akkurat nå handler alt om søndagens kamp mot Klepp. Seier der betyr at gullet er «heme».
– Det har jeg hatt i hodet siden 2018, sier Spord.
Da flyttet hun hjem til Bergen fra Firenze, etter et opphold i den italienske klubben Fiorentina.
– Jeg kommer hjem for gull! meldte hun til Bergensavisen, som lurte på «hvorfor hun i alle dager kom hjem igjen».
Den lokale jenta fra Fyllingsdalen måtte forklare at dette ikke var et uambisiøst valg.
– Jeg vil bygge klubb og kultur. Og vinne gull. Punktum, sa hun.
Kampen som nå skal vinnes mot tabelljumbo Klepp er på papiret så enkel at den nesten er litt ekkel.
– Det er utrolig deilig å ha denne muligheten når du har jobbet så hardt over tid, sier Ingrid Marie Spord.
Hun har selvfølgelig tatt bilde av – og arkivert – BA-artikkelen fra mars 2018.
– Det var et veldig hårete mål, men jeg er opptatt av å sette meg hårete mål og jobbe mot det. Da de tok kontakt og forespeilet meg opplegget, så ja, dette vil jeg være med på.
Allerede som 17-åring, da hun spilte for Voss, satte hun seg «et helt urealistisk mål» om å komme på landslaget. Det har senere blitt 17 A-landskamper.
Hun viser den samme driven som gründer.
– Vi kaller det innovasjonsbakst, sier hun om sin egen bedrift MER ENN, som satser på rundstykker, pizzabunner og focaccia bakt på rare grønnsaker, frukt og bær som ellers hadde havnet i søpla.
Ingrid Marie Spord eier halvparten og er daglig leder i bedriften som teller fem ansatte.
– Jeg elsker å skape noe og å sette meg høye mål. Jeg må også ha noe å leve av etter fotballen, for vi får ikke akkurat bygd opp en formue som fotballspillere.
Inntil videre vet hun ikke om hun spiller fotball neste år.
– Venter du på at klubben skal si noe?
– Ja, jeg gjør faktisk det.
– Det er jo litt rart, og man kjenner litt på det. Fotball har vært en del av livet så lenge. Selv om jeg tenker litt på det, har jeg nå fullt fokus på sesonginnspurten.
– Du er bestemt på at du vil spille toppfotball?
– Ja, hvis det lar seg kombinere med selskapet. Men det kan være at kampen mot LSK er min siste.