Planen var å avslutte karrieren der den startet. I 2005 – i England – ble Herlovsen den yngste spilleren i et fotball-EM for kvinner, og da hun scoret og berget ett poeng mot Frankrike 9. juni det året ble hun tidenes yngste målscorer i et EM. Det var hennes første landslagsmål, og «Isa» var 16 år og 351 dager gammel. Den rekorden står fortsatt.
– Det var mitt første mesterskap, og det ble mitt gjennombrudd. Jeg hadde egentlig en plan og et håp om at sommerens EM skulle være det siste mesterskapet mitt. Slik gikk det ikke, sier Isabell Herlovsen noen dager før de norske kvinnene skal forsøke å rette opp fadesen fra EM i Nederland i 2017 hvor de dro hjem uten poeng og uten å ha scoret mål.
Det skjedde mye før «Isa» i september 2020 tok avgjørelsen om å legge opp som fotballspiller etter 16 år på toppnivå. En konflikt i Vålerenga endte med at hun ble sykmeldt.
– Det var så mye som skjedde i livet mitt og det var en tøff periode. Coronaen førte til utfordringer, så døde bestefar i september. Han betydde utrolig mye for meg. Han var ofte på kamper sammen med mormor. Alt førte til at motivasjonen ikke var på topp, og så fikk jeg smaken på familielivet. Jeg fikk mye tid med Henrik (sønnen) i den perioden. Jeg kjente at jeg savnet ikke fotballen på den måten etter at jeg var ute fra mars til september.
Så da takket Isabell Herlovsen for seg, som tidenes storscorer på landslagene: 67 mål på 133 kamper.
– Jeg er fornøyd med den karrieren jeg har hatt. Jeg angrer ikke på noe. Det er flere som har sagt at jeg burde holdt på lenger. Det var det jeg kjente på da jeg ville legge opp, at jeg kom til å skuffe så mange. Det var en vond følelse. Til syvende og sist måtte jeg tenke på hva som var best for meg. Det var å gi seg – og det har gått fint.
Ett år etter at hun la opp gjorde «Isa» comeback for Fredrikstad på nivå 3 i kvinnenes seriesystem. Herlovsen scoret fire mål på fem kamper og bidro til at FFK rykket opp i 2. divisjon.
– Et av målene og drømmene mine var å kunne avslutte en karriere i Fredrikstad. Jeg hadde håpet at de var høyere i divisjonene, men likevel ble det en fin opplevelse.
– Hvorfor fortsatte du ikke på det nivået?
– De sa at de skulle ha et møte med meg etter sesongen, men jeg hørte aldri noe mer. Det går helt fint, jeg har mye å gjøre her og ønsker ikke at dagene mine bare skal fylles opp igjen, sier hun.
«Her» er treningssenteret «Eir» i Fredrikstad. Isabell Herlovsens nye yrke er personlig trener. Ved siden er hun i ferd med å avslutte kurset «12 ukers helvete» som hun startet i april med fokus på trening og kosthold.
– Jeg har jo jobbet målrettet og strukturert gjennom hele livet. Det å kunne hjelpe på andre på den måten med å sette opp treningsprogram og følge en plan, synes jeg er veldig gøy. Det handler jo om trening. Så er jeg opptatt av å lytte til kunden, hva hun eller han ønsker. Det har gjort at jeg kanskje har holdt på en del kunder over lang tid. Det er det jeg er opptatt av, for trening er ferskvare og det å ha en plan over hva du skal gjøre vet jeg er viktig.
Som PT har hun også trent en del yngre fotballspillere. I vinter var hun også med å trene Lisleby gutter 11. Den fotballjobben tar hun opp igjen til høsten.
– Det har vært gøy, det, men jeg vet ikke om jeg er «trenertypen».
Så helt ferdig med fotballen er ikke Herlovsen. Og det er nok derfor det også kribler litt like før de norske kvinnene skal i aksjon i England.
– Nå som mesterskapet skal i gang så kjenner jeg jo på et savn og det jeg savner mest er lagfølelsen. Det å være med et lag, å skulle prestere sammen. Det jeg driver med nå er én til én, kunden og meg. Vi skal prestere sammen, men det blir ikke det samme.
– Seks lag er høyere ranket enn Norge i EM, hva tror du om landslagets muligheter?
– Jeg håper at Norge gjør det bra. Samtidig er det nasjoner og lag som har kommet i rekordfart og blitt gode. Jeg synes Norge har et veldig spennende lag – særlig fremover i banen. Får de til samspillet kan det bli veldig spennende, og så må man luke bort litt feil bakover.
– Din gamle makker, Ada Hegerberg, er tilbake på landslaget. Hva betyr det?
– Det er bra for Norge, men det er også 10 andre ute på banen der som skal spille og prestere. Ingen er avhengig av én spiller. Det er ett lag som skal henge sammen og fungere, fastslår Isabell Herlovsen.
PS! Norge tok sølv da Herlovsen hadde sin mesterskapsdebut i England i 2005. I finalen ble det 3–1-tap for Tyskland.