– For meg er fotball-VM den vakreste idrettsbegivenheten som finnes, siden jeg var barn har det vært det største av alt. Hele verden møtes og samles om ett event, som engasjerer mer enn noe annet. Energien som ligger i fotball-VM i seg selv er et stort antirasistisk arrangement, sier Tollefsen – som understreker at han ytrer sine meninger som privatperson.

Onsdag la han ut et lengre Facebook-innlegg der han drøftet spørsmålet «Kan jeg se på fotball-VM i Qatar?». Tollefsen jobber som kommunikasjonssjef i menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty, som i en årrekke har rapportert om omfattende brudd på menneskerettighetene i landet som i november og desember arrangerer fotball-VM.

Den siste uken har debatten om fotballinteresserte skal se årets VM eller ikke blusset opp, flere personligheter har signalisert et klart nei og flere utesteder har sagt de ikke kommer til å vise mesterskapet. Fra politisk hold har partiet Rødt tatt til orde for at Oslo kommune ikke bør gi anledning til at mesterskapet vises på storskjerm.

– Det som ligger under boikott-diskusjonen er en diskusjon om strategi og virkemidler. Jeg tror ikke en svart skjerm vil ha så veldig stor effekt. Vi ser at folk er veldig opptatt av hva som skrives i sosiale medier, også i de offisielle taggene, så jeg kommer til å gi dem en jevn strøm av hva jeg mener gjennom VM. Det viktige er at jeg kommer i direkte kontakt med FIFA og Qatar, hevder Tollefsen.

– Er det å være rådgiver for en menneskerettighetsorganisasjon forenlig med å se dette mesterskapet?

– Det er en diskusjon som gjelder alle store arrangementer i verden. Om man skal være helt konsistent, må man gjennomføre denne linjen overfor de fleste land. Ser en samlet sett på volumet på menneskerettighetsbrudd, er volumet i (OL-arrangør) Kina langt høyere – og det mener jeg har kommet for dårlig frem samlet sett, sier Tollefsen, og understreker samtidig flere ganger at Qatars menneskerettighetsbrudd er svært alvorlig og ikke er noe han tar lett på.

For Tollefsens del handler det mer om hvordan man påvirker, og kommer til å bruke – som de fleste mennesker i verden har anledning til – sosiale medier for å ramme beslutningstagerne hardest, som han mener er den mest effektive måten å påvirke på.

Forfatter: Ikke enten-eller

Josimar-skribent og forfatter Nils Henrik Smith er tydelig på at han ikke kommer til å se mesterskapet i Qatar, at han ikke kan forsvare det i egen samvittighet etter alle de menneskelige kostnadene.

– Det handler ikke bare dødsfall, men en stor mengde lidelser med slavelignende forhold for fremmedarbeiderne og lidelsene til familiene til pårørende. Alt dette gjør dette det uaktuelt å se på, sier Smith.

– I tillegg er jeg er uenig i at det vil ha liten effekt å ikke se på. Vi har allerede sett at boikottdiskusjonen får stor oppmerksomhet internasjonalt, som vi så med initiativet fra norske supportere – som har gjort det litt vanskeligere for FIFA å gjøre noe lignende igjen. Vi får ikke lidelsene i Qatar ugjort, men vi kan jobbe for å forhindre at slike ting skjer igjen, mener Smith videre.

Han mener det ikke er et enten-eller-spørsmål når det gjelder bruk av virkemidler, at både boikott og påvirkning gjennom sosiale medier kan fungere som pressmidler mot beslutningstagerne.

– Jeg mener begge deler kan være viktige våpen og metoder i den situasjonen vi står i, som handler om å snu fotballen fra en retning med stadig mer sportsvasking og arrangementer i autoritære regimer.

Idrettssosiolog: Liten effekt

Stranden Tollefsen får imidlertid støtte angående boikott-effekten fra Arve Hjelseth, førsteamanuensis i idrettssosiologi ved NTNU.

– Jeg tror effekten er ganske liten. Hvis det blir en verdensomspennende boikott som blir støttet av 40–50 prosent av potensielle seere, så får det en viss effekt på verdien til sponsorer og sånne ting. Og det kan hende at det på lang sikt påvirker FIFA, og at man for eksempel ikke legger et VM til Saudi-Arabia om få år. Men jeg tror effekten på FIFA og Qatar er relativt begrenset, sier Hjelseth.

Han kommer ikke til å følge fotball-VM på TV. For Hjelseth handler boikotten først og fremst om FIFA, som har tildelt mesterskapet til et land uten fotballtradisjoner og som samtidig har «maltraktert» ligasesongene for å få arrangert det i desember.

– Det er indremedisinsk også dette. Man ønsker å signalisere en bestemt holdning, sier han.