20. oktober ble London-klubbens tropp offentliggjort uten Johansens navn. Det betyr at den norske landslagskapteinen ikke kan spille klubbfotball før tidligst i januar.

– Jeg hadde en lang prat med manageren (Parker). Han forklarte situasjonen. Det er et valg han måtte ta. Alle vil spille mest mulig, men nå hentet de nye spillere igjen, og denne gangen ble jeg et offer for det. Det er sånt man må svelge, sier Johansen til VG.

Han utnytter dødtiden til å få orden på en ryggskade som har plaget ham i lengre tid.

– Jeg har hatt en nerve som har ligget i klem i ryggen og slått seg ned i både ben og legger og det ene og det andre. Jeg var på sykehuset på fredag og fikk satt inn en injeksjon, forteller 29-åringen.

Står foran skjebnevalg

Det er en historie som gjentar seg for vardøværingen i Fulham: I 2017/18-sesongen var han fast på laget som rykket opp til Premier League – men etter opprykket fikk han lite spilletid og havnet etter hvert på utlån til West Bromwich. Forrige sesong, da Fulham var tilbake i Championship, spilte han igjen en viktig rolle, men etter opprykket har han nok en gang havnet ute i kulden.

– Det er klart at det er en liten smell når du er med på to opprykk og ikke får spille mer. Det hentes ekstremt mange nye spillere, trenerne har forskjellige syn, og det er slik fotball fungerer. Jeg skulle ideelt ønske at jeg fikk spille alt, men er gammel nok til å forstå at det ikke bare er oppturer i fotball. Jeg må nesten bare ta opp hansken og jobbe hardt.

– Ser du for deg en overgang bort fra Fulham i januar?

– Jeg har fått blandede signaler. Manageren synes det var et veldig tøft valg å ta, og sa at han skulle ta en ny avgjørelse i januar. Man vet aldri hva som skjer. Men personlig er jeg ikke i tvil om at jeg har lyst til å spille kamper. Så hvis det blir en lignende situasjon i januar, så er det selvfølgelig aktuelt å dra. Det må jeg nesten ta når det kommer. Først må kroppen tilbake til 100 prosent for å være så klar som mulig til det ene eller det andre.

Småbarnsfaren fyller 30 år i januar og vet at han går inn i en svært viktig fase av karrieren, både sportslig og økonomisk. Den neste kontrakten han signerer, blir uvurderlig:

– Med tanke på familien, at jeg har en liten unge, to år igjen av Fulham-kontrakten og fyller 30 i januar, så tror jeg det blir én stor kontrakt til. Den blir ganske viktig enten det blir her eller en annen plass. I den alderen og situasjonen vil man vite hvor man skal være de neste tre eller fire årene. Vi er veldig privilegert med at det er så mye økonomi i fotball, så jeg skal ikke klage på den biten, men en fotballkarriere er kort. Man må veie alt opp mot alt, men det er først og fremst trivsel som spiller og for familien som gjelder.

Svarer på kritikken: – En mental greie

Hver gang Johansen har blitt tatt ut på landslaget av Lars Lagerbäck det siste året, slik han igjen ble til de kommende landskampene, har reaksjonene haglet på sosiale medier. I de fem siste landskampene sine har han konsekvent blitt byttet ut mellom det 45.- og 71. minutt – og mangelen på spilletid i Fulham har ikke gjort underverker for kampformen.

– Jeg har opplevd mye i løpet av karrieren. Kritikk er noe av det som hører med. Det mener jeg helt ærlig også, du kan ikke ta deg for nær av det når du ikke er på ditt beste, og du kan ikke la det gå for mye inn på deg når du er på topp. Det er en mental greie man må klare å stenge ut hvis man skal prestere, sier Johansen.

Det hører med til historien at han egentlig er sentral midtbanespiller, men ikke har fått spille der på landslaget siden mars 2018 mot Albania. Lagerbäck bruker ham på høyre- eller venstrekanten.

– Jeg skjønner at folk må få lov til å ha sine meninger. Jeg har kanskje en annen rolle på klubblaget, men Lars er veldig glad i å bruke forskjellige typer på ulike plasser for å komponere styrkene i et lag. Det er hans valg som har gjort at det har blitt sånn. Uansett hva man sier, så er det bossen som bestemmer. Det er min jobb å gjøre en jobb der jeg blir brukt uansett, sier Johansen.

– Forstår du at folk er kritiske til at Norges landslagskaptein er i en såpass sårbar situasjon både på klubb- og landslag?

– Det er deres jobb å stille spørsmål og sånt, det forstår jeg, men jeg kommer ikke til å endre meg uansett. Jeg tror spillergruppen er ganske innforstått med at vi har valgt et kapteinsteam, og at når jeg ikke spiller, så er Omar (Elabdellaoui) kaptein. Den situasjonen vi har vært i, viser hvor mange ledere som finnes i laget. Det er mange som kan bære bindet.

– Kapteinsteamet består av tre spillere over 27 år (Johansen, Elabdellaoui og Joshua King), der to av dem har en usikker plass i startelleveren. Samtidig har den yngre generasjonen fått stor sportslig innflytelse (Erling Braut Haaland, Alexander Sørloth, Martin Ødegaard, Sander Berge og Kristoffer Ajer). Burde kapteinsteamet hatt en yngre representant slik ting har utviklet seg?

– Jeg skal ikke snakke for de yngre, for det kan de svare på selv, men jeg tror de føler at det er en stor åpenhet for å kunne komme til oss. Det er litt av jobben min at jeg skal kunne ta ting videre etter innspill fra alle og enhver. Er det noe de mener burde rettes på, så må de kunne komme og si det. De er veldig voksne for alderen, spiller i bra klubber, og jeg merker at de har mye peiling og gode innspill som vi allerede har diskutert mange ganger. Det er en del av jobben min som kaptein at alle skal føle seg inkludert, sier Johansen.