Kort om saken:
Tottenham lå på 14. plass i Premier League da José Mourinho tok over som manager i november 2019.
Ett år og to uker senere leder Tottenham Premier League etter ti ligarunder på bedre målforskjell enn Liverpool.
Søndag møter Tottenham London-rival Arsenal.
Den 57 år gamle portugiseren sitter på kontoret og registrerer stemmene som surrer fra TV-skjermen. Han hører ekspertene snakke om Tottenham og klubbens ferske manager.
«José Mourinho har sett sine beste dager. Se hva som skjedde i Manchester United».
Mourinhos ansikt stivner. Så forvandles det til en uforklarlig grimase. Kroppen dirrer av irritasjon. «Verdens beste manager» spretter opp fra kontorstolen og sprinter bort til TV-skjermen.
«Fuck off!» brøler han.
Så skrur Mourinho av TV-en og starter på sin første arbeidsdag i Tottenham Hotspur.
Splittet syn på Mourinho
Et drøyt år er gått etter at London-klubben sparket joviale Mauricio Pochettino og erstattet ham med kontroversielle José Mourinho. Søndag leder han tabelltopp Tottenham ut i byderby mot Arsenal.
En kan trygt si at det var delte meninger om den ansettelsen, både blant fotballeksperter og Tottenham-supportere.
Mourinho var den beste fotballmanageren i verden, derfor tilnavnet «The Special One».
Manageren har hatt en eventyrlig evne til å få fotballfolk til å tenke svart-hvitt hver gang hans navn er brakt på banen på grunn av hans breiale og arrogante fremtoning. Men han vant, vant og vant. Da kan du tillate deg å være ufyselig, for pokaler og seire trumfer alt i fotballen.
Eksentrikeren fra den lille byen Setúbal har vært stemplet som gal og genial. Mesteren av «mind games». Han har vunnet Champions League to ganger, UEFA-cupen/Europa League to ganger, åtte seriegull og fire nasjonale cuptitler.
Det sies at han er fotballens største pokalgarantist. Han var det, men ikke nå lenger.
Portugiseren debuterte på toppnivå i 2002 og har vunnet 20 pokaler (24 med supercuper). 16 av dem før sommeren 2011, kun fire de siste ni årene.
I takt med svakere resultater ble han mer og mer grinete.
Så hvorfor skulle supporterne tro at han kunne løfte pokaler med Tottenham, en klubb som ikke har vunnet serien siden 1961 og kun hentet ett trofé (ligacupen 2008) dette årtusenet?
Fra 14. plass til tabelltopp
Vi kan starte med det som er fasit i fotball: tabellen.
Da Mourinho kom til Tottenham i fjor, lå klubben på 14. plass i Premier League. Ved sesongslutt hadde de avansert til 6. plass. Etter 10 runder av årets sesong leder Tottenham Premier League.
Om Mourinho kan lede Tottenham til seriegull? Ja, definitivt, så jevnt er det i toppen. Der det de siste sesongene har handlet om to lag, Liverpool og Manchester City, ser det ut til at flere lag blir involvert i gullkampen nå.
Med den gamle vinneren Mourinho på sidelinjen, er Spurs definitivt en av outsiderne.
Han har strammet opp forsvaret, angrepsspillet er blitt mer direkte, Tottenham er blitt tøffere og mer kyniske.
2,1 mål scoret og kun 0,9 baklengs er snitt som holder til å bli seriemester.
Varm og familievennlig
Det etterlatte inntrykket av Mourinho er at han er en krevende grinebiter, som hakker på spillere og river en klubb i fillebiter etter to-tre år.
Men de som har sett Amazon Prime-serien All or nothing: Tottenham Hotspur, vet at Mourinho er mer enn stram organisering i forsvar og nådeløs oppførsel.
I åtte måneder fulgte et kamerateam Tottenham og Mourinho. I over syv timer kan seerne følge Mourinho i garderoben, kantinen, på kontoret, på treningsfeltet, på pressekonferanser.
Mye er redigert bort, men uansett kommer det frem et nyansert bilde av den omstridte manageren i All or nothing.
Mourinho smiler mye. Mourinho klemmer mye. Mourinho spøker.
Han kan være varm og omsorgsfull, samtidig som han er krevende. Mantraet er «mot, ærlighet, familie».
– Jeg er bare vanskelig mot dem som ikke deler mine prinsipper. Det handler ikke om gi 75 prosent eller 95 prosent. Alle må gi 100 prosent. Og dem som deler mine prinsipper ... ingen problemer i det hele tatt!
Vil ha slemme gutter
For Mourinho er mentalitet viktigere enn ferdigheter. Han ønsket slemmere Tottenham-spillere da han kom til klubben.
– Vær snille gutter til vanlig, men jeg vil at dere skal være drittsekker i 90 minutter på banen. Med Mikke Mus-mentalitet blir vi rævkjørt.
Vi får se ham holde rundt en spiller på treningsfeltet i Enfield, før han sekundet etter kaller Dele Alli lat. Med en påfølgende latter.
– Jeg kommer til å bli en plage for deg. Du er heldig, for når jeg er en plage, er det en bra ting. Kom igjen, gutt!
Så går han rett bort til kaptein Harry Kane.
– Dra hjem nå, du har to barn. Hvis du kommer for sent hjem, sover de. I morgen tidlig kommer du til meg på kontoret og spiser frokost.
Han er tydelig i sine krav, stilen er fortsatt direkte. Men han er konfronterende og omsorgsfull i samme sekund. José Mourinho er ikke blitt en serievinner uten evnen til å se menneskene rundt seg og lede dem i riktig retning.
– Det må være noe galt med dette laget. Jeg har spilt mot dere så ofte, men ingen har fornærmet meg i spillertunnelen. Ingenting! Dere må være for gode, sier han i første møte med troppen.
«Min dimensjon er universell»
Spillere har forskjellige behov. Derfor får de også forskjellig behandling.
På dag to kaller han inn Kane på kontoret. Mourinho strør om seg med fine ord om kapteinen, men sjefen vil at spissen skal få enda mer selvtillit.
– Verden har utrolig respekt for engelsk fotball, men de mener at fotballens stjerner hører hjemme andre steder. Jeg tror vi skal bygge din status i den retningen. Jeg er jo litt sånn som trener, det er min stil. Sannheten er at min dimensjon er universell. Og når du er sammen med meg, tror jeg at jeg kan hjelpe deg til å ...
– Ja, det er mitt mål: Jeg vil være som Ronaldo eller Messi, svarer Kane.
– Yes, yes, yes!, jubler Mourinho, før han elegant sklir fra å være den myke til kravstore.
– Men jeg aksepterer ikke å være her uten å vinne noe. Jeg gjør ikke det! Men jeg tror vi kan få det til, for her er det bedre spillere enn i Manchester United. Klubben har stort potensial. Jeg er her for deg, gutt! OK?
Behandler alle forskjellig
Mourinho har i alle klubber startet jobben med å peke ut ledestjernene, hans forlengede menn ute på banen. De som er hans utsendte i garderoben og på feltet.
Kane er den første han bygger et forhold til, han er den profesjonelle alle ser opp til. Mourinho ser også tidlig at Eric Dier liker en konflikt. Derfor blir han viktig i oppbyggingen av et «slemt lag».
Parallelt jobber han med dem som ikke får ut sitt potensial, som for eksempel Dele Alli.
Mourinho påpeker at han liker Alli som spiller og gutt.
– Jeg vil ikke være din far, onkel eller storebror. Jeg vil være en god trener – med en god relasjon. Jeg er ikke i tvil om ditt potensial. Men du er for mye opp og ned. Det er forskjell på en spiller som er stabil og en som har noen «øyeblikk», det utgjør forskjellen på en toppspiller og en spiller med topp potensial. Du får selv vurdere hvordan din karriere har vært ... Jeg vet ikke om det er livsstil, om du i perioder ønsker å være en festløve. Men jeg vet at jeg er 56 år nå og var 20 år i går. Tiden flyr, og jeg tror at du vil angre en dag om du ikke strekker deg mer. Jeg forventer ikke mål i hver kamp, jeg sier bare at du risikerer å angre resten av livet. Du må kreve mer av deg selv. Takk, vi sees senere!
Dele Alli svarte med å være en av banens beste i Mourinhos første Premier League-kamp for Tottenham to dager senere.
Klubben skal være familie
Mourinho lærer seg navnene på de ansatte og sjarmerer alle under hilserunden.
– I love you! sier han til regnskapsavdelingen.
– Uuuh, dere ser skumle ut! spøker han med HR-avdelingen.
– Uten IT fungerer ingenting! er meldingen til IT-avdelingen.
Så stiller han opp på selfier og understreker viktigheten av at de alle er familie nå.
I garderoben er han tydelig både før kamp og i pauser. Budskapet skal ikke være for komplisert. Ofte er peptalken gjort unna på et minutt.
– Ja, kjemp! Ja, andreballer! Ja, press! Ja, intensitet! Men det viktigste er å spille med selvtillit. Om to timer er vi seks poeng fra Champions League-plass. Dere er to timer unna middag, og dere har fri i morgen. Vi trenger ikke mer motivasjon for å vinne denne kampen enn alt dette. Kom igjen!
Fikk spiller utvist
Et annet eksempel fra pausen på stillingen 0–0 i hjemmemøtet med Manchester City i februar:
– Fotballens historie viser at lag med snille gutter aldri vinner ...
Deretter navngir han tre City-spillere med gult kort fra første omgang.
– ... så ikke være snille gutter! gjentar han.
Et kvarter ut i andre omgang får den ene, Oleksandr Zintsjenko, sitt andre gule kort. Tottenham er i overtall resten av omgangen og vinner 2–0.
Portugiseren dyrker konfliktene.
– Jeg er veldig krevende og prøver å presse spillerne til det ytterste. Jeg liker å bidra til den indre konkurransen. For å utvikle mentalitet, må vi bruke vanskelige øyeblikk til å presse hverandre, til å ha konfrontasjoner. Det kan skje og jeg liker at det skjer.
Mourinho presser frem en konfrontasjon under spill 11 mot 11 dagen før kamp. Son Heung-min blir taklet hardt og bæres av feltet med smerter.
– Sjefen la opp til dette, antyder en i det medisinske apparatet.
– Hva om jeg brakk ankelen? roper Son på behandlingsbenken.
– Én ting er skade, en annen ting er smerte. Sonny, ta et bilde og legg det ut på Instagram og skriv at dette skjedde på treningsfeltet, ler Mourinho.
– Jeg er så sint! roper Son.
Men da er en smilende Mourinho på vei ut av rommet.
Vinner alltid i sesong 2
Son var ikke skadet, han ble klar til kamp igjen dagen etter, men dette er noe av Mourinhos metode.
Alle i klubben skal være på tå-hev. Absolutt hele tiden. Mourinho vil ikke ha pyser. Snille gutter blir ikke vinnere. Dette pleier å virke i halvannet til to år. Etter det er spillergruppe og klubb utslitt.
Han bruker det første året til å bygge vinnere og plukke ut sine fem-seks viktigste våpendragere. I sesong to vinner han pokaler. I den tredje sesongen får han sparken.
Nå er Mourinho godt i gang med sesong to i Tottenham, laget leder ligaen, og hvem vet hvordan dette vil ende.
Han har i hvert fall overbevist kritikere og skeptiske supportere på året han har vært i Tottenham. Vi må fortsatt vente før vi konkluderer med at Mourinho er utdatert og ferdig.
Mourinhos metode virker fortsatt, og nå har de fleste av supporterne lagt sin elsk på portugiseren.
Eller som en kvinnelig supporter intervjuet i All or nothing, beskrivende oppsummerer:
– Jeg har forelsket meg i fyren, selv om jeg ikke ønsket det.