RB Leipzig nådde semifinale i Champions League denne sesongen. Med Julian Nagelsmann som trener. Han er 33 år ung og ledet det tyske laget til en av de største scenene i fotballverdenen.

– Det er kult, men samtidig blir jeg litt irritert også, sier Grorud-trener Eirik Kjønø som to år på rad er blitt kåret til årets unge trener i Norge.

Aftenposten møter kristiansanderen på trening i Groruddalen. Nå lener han seg over rekkverket på Grorud Match Arena og skjærer en litt misfornøyd grimase mot en blå Oslo-himmel.

– Han er 33. Semifinale i Champions League. Jeg blir 30 i februar. Han var 29 da han var i Bundesliga. Det er for sent for meg allerede. Det er litt irriterende at han har klart det så ung. Det er vanskelig å slå den rekorden, sier han uten noen antydning til at det han sier ikke er i fullt alvor.

– Har du virkelig tenkt på det sånn?

– Jeg tenker ikke at jeg skulle vært i Champions League eller Bundesliga nå. Men jeg tenker at det er litt irriterende. Ole Martin Nesselquist irriterer meg også. Han var yngst i 2. divisjon, yngste i 1. divisjon, yngste på A-lisens. Alltid hakket før. Men det er jo bare bra.

Strømmen-trener Ole Martin Nesselquist er to år yngre enn Eirik Kjønø. At Nesselquist tar alle rekordene, kan til tider irritere Kjønø. Likevel har de to, sammen med KFUM Oslo-trener Jørgen Isnes en felles chat hvor de utveksler kunnskap. – Jeg heier veldig på ham, sier Kjønø om sin yngre kollega. Foto: Olav Olsen

Åpner dører for hverandre

Når Strømmen-trener Ole Martin Nesselquist (27) får overbrakt Kjønøs irritasjon over prestasjonene til det som er den yngste fotballtreneren på profesjonelt nivå i verden, humrer han godt.

– Jeg har aldri vært så spesielt opptatt av disse rekordene. Det kan godt være at jeg ikke tenker på dem fordi jeg har fått dem. Men det er én gjev greie igjen: Førstemann til Eliteserien. Der synes jeg Eirik ligger godt an, sier Nesselquist.

Rekorden de må slå, er det Øyvind Eide som har. Han var 27 år da han rykket opp med Kongsvinger i 2009. Han var 28 som midlertidig hovedtrener i Eliteserien.

Det er nå fem år siden Nesselquist ble tidenes yngste topptrener i Norge, da han tok over Moss som 23-åring. Han tror at suksessen flere klubber har oppnådd med å satse ungt på trenerbenken, har gjort at flere klubber tørr å satse på dem.

– Eirik har gjort bra. Jeg har gjort det greit. Jørgen Isnes var også ung. Da er det lettere for andre å få muligheten. Samme med Renate Blindheim i Sotra. Det at hun gjør det bra, er veldig viktig. Det kommer til å åpne dører for andre.

Strømmen-trener Ole Martin Nesselquist ble for fire år siden den yngste hovedtreneren i norsk toppfotball gjennom tidende da han tok over Moss. I dag er han hovedtrener for 1.-divisjonslaget Strømmen. Foto: Fredrik Hagen, NTB scanpix

Mange grunner til flere unge

Hele 9 av de 14 trenerne på Aftenpostens liste er ansatt i løpet av det siste drøye halvannet året. Felles for de fleste av dem, er at det er deres første jobb med hovedtreneransvar.

Ifølge Kjønø, Nesselquist og Per-Mathias Høgmo som er seksjonsleder for elitetrenerutdanning i Norges Fotballforbund, er det flere grunner til at mange norske klubber nå ansetter unge hovedtrenere. Det de sier, er oppsummert her:

  • Det har vært en eksplosiv økning i heltidsstillinger som trener i klubber og akademier. Det gjør at flere våger å satse på å leve av å være fotballtrenere også i tidlig alder.

  • Flere trenere samlet i klubbene og akademiene gjør at det utvikles sterke fagmiljø hvor de unge trenerne tilegner og utveksler kunnskap.

  • Det er attraktivt å gå for noe nytt og spennende. Arbeidskapasitet og kunnskap kan gå foran trenere som over tid ikke har vist progresjon.

  • Flere unge trenere satser på utdannelse. Aldri før har det vært flere søkere til trenerkurs for A og B-lisens. Samtidig ser klubbene verdien av en sterk teoretisk kompetanse for å kunne utvikle blant annet unge spillere.

  • Fotballen er i stadig teknologisk utvikling i takt med resten av samfunnet. Analyse og anvendelse av stordata i kombinasjon med spillerutvikling blir stadig viktigere. Det gjør at synet på fotballtrenerens rolle og oppgaver er i endring.

– Fokuset på trenere i norsk fotball fremover, vil bare skyte fart. Det er blant annet fordi det er så stor konkurranse om å utvikle de beste spillerne. Fotballforbundet har i sin strategiplan for 2020–2023 valgt å satse mer ressurser på trenerutdanning. Denne prioriteringen gir blant annet utslag i at flere personer jobber aktivt med å utvikle trenerutdanningen, forteller Per-Mathias Høgmo.

Tidligere landslagssjef Per-Mathias Høgmo er i dag seksjonsleder for elitetrenerutdanning i Norges Fotballforbund. Foto: FREDRIK VARFJELL / BILDBYRÅN NORWAY

Trenerrollen er i endring

Grorud-trener Kjønø er en av de unge trenerne som har brukt mye tid på å utdanne seg og fordype seg i faget før han tok over som hovedtrener i Groruddalen.

Etter tre år på trenerstudiet på Norges idrettshøgskole, fem år i Norsk Toppfotball og nå to år som hovedtrener har han en klar oppfatning av hva en hovedtrener bør bruke tiden sin på.

– Jeg skal ikke stå her og skrike «løp, løp» som mange trenere gjør. Skal jeg motivere og skrike at de må kjempe, spør han før han raskt svarer på sitt eget spørsmål:

– Hvis de ikke løper nok, er kanskje øvelsen for enkel. Da må jeg heller endre den og jobbe med fag. Sånn mener i hvert fall jeg at trenerrollen bør være, og jeg tror den utvikler seg mer og mer i den retningen, sier han bestemt.

I de 40 minuttene Aftenposten prater med 29-åringen, kommer han stadig tilbake til uttrykket «fotballfag» og hva spillerne krever av en hovedtrener i 2020.

– Det viktigste er å ikke bli avslørt på fotballfag. Kommer du inn med en spillerkarriere og et stort navn kan du få en boost i starten du kan flyte på lenge. Men hvis alle spillerne er uenige i det fotballfaglige og spillestil, så tror jeg det er verre enn at treneren er ung, sier han.

– Jeg skal ikke stå her og skrike «løp, løp» som mange trenere gjør.

Eirik Kjønø Grorud-trener
Kjønø har selv vært i skotske Falkirk i to år som utenlandsproff fra han var 16 til 18 år. To år senere startet han på sin trenerutdanning. På trening kan han innimellom vise frem noen gamle kunstner. Foto: Olav Olsen

Teori, analyse og teknologi

At trenerrollen er i endring, er noe også Per-Mathias Høgmo kjenner seg igjen i.

– Hvis vi går litt tilbake til 1990-tallet, så hadde trenerne en miks mellom praktisk erfaring og teoretisk kompetanse. Det vi ser nå, er at det igjen er et stort fokus på å utdanne seg og hente inn teoretisk kompetanse, sier Høgmo som selv startet på (NIH) og trenerstudiet etter å ha ledet Tromsø til 8. plass i Eliteserien som 33-åring i 1992.

Kjønø mener at det å kunne anvende analyse og teknologi på en fornuftig måte, er helt nødvendig for en hovedtrener i 2020. Før treningen Aftenposten besøkte, brukte han 45 minutter videoanalyse med spillerne av situasjoner fra kampen noen dager tidligere.

– Som trener bør du forsøke å kjenne til all teknologi. GPS-tracking, anvende data og hvordan integrere det i treningsarbeidet.

Han forteller, igjen engasjert, om fremtredende Eliteserieklubber som i dag er langt bak i utviklingen på blant annet videoanalyse.

Kjønø er en av to analytikere for det norske fotballandslaget. Når Norge i september møter Nord-Irland er det han som står for analysen av motstanderen som de norske landslagsspillerne får servert. Når han ser på hvordan enkelt norske klubber jobber med analyse, blir han sjokkert. Foto: Olav Olsen

– Det er ... jeg er sjokkert. Du taper poeng på det. Det er helt vanvittig, sier han og utdyper:

– Det er fremtiden. En trener må ha forståelse for, og respekt for, de verktøyene. Da kan du gå inn i en gruppe og tilpasse deg dem, heller enn at de må tilpasse seg ditt satte system fordi noen spilte 4–3–3 på 1990-tallet.

Fortrinn å starte tidlig?

Strømmen-trener Nesselquist har på sin side gått en mer praktisk skole enn Kjønø. Selv om han tok sitt første trenerkurs allerede som 12-åring, har han ingen formell trenerutdannelse.

– Jeg har basert mye av utviklingen på å reise rundt og hente referanser.

Det store fellestrekket for dem begge, og de andre trenerne på Aftenpostens liste, er at de tidlig la spillerkarrieren på hyllen.

Ole Martin Nesselquist har en mer praktisk bakgrunn enn Kjønø. De begge er likevel enig om at teori og analyse i dag er en meget viktig del av treneryrket. Foto: Fredrik Hagen, NTB scanpix

– Jeg tror en spillerkarriere er en utrolig nyttig erfaring dersom du klarer å bruke den riktig. Det er flere situasjoner jeg har stått i hvor jeg skulle ønske jeg hadde hatt det. Forhåpentlig vil min fordel bli at erfaringen kan ingen ta fra meg, sier Nesselquist.

Kjønø er også enig i at kombinasjonen spillerkarriere og trenerutdannelse kan være god. Men en ting er han helt sikker på:

– Jeg har registrert at flere unge trenere får jobb i Toppserien, 2. divisjon og 1. divisjon. Det er en endring. Det er det. Uten tvil.