28. september 2017: Start-trener Steinar Pedersen sitter på en flyplass i Sveits. Han er på vei hjem fra trenerkurs. Så tikker det inn en SMS. Der blir han bedt om å komme på et møte i et kontorlokale i Kristiansand sentrum.
Pedersen spør om han skal forberede noe. «Vi tar det bare når vi møtes», er tilbakemeldingen. Han får en dårlig følelse.
På møterommet får han beskjed om at han er ferdig som hovedtrener i Start.
Den kvelden kjører han til Sør Arena og pakker sakene sine. Pedersen er skuffet og overrasket. Men han får mange støttende beskjeder. Han snakker dessuten med noen som setter saken i et nytt og mer problematisk lys.
Trenerforeningen mener sparkingen brøt idrettens regelverk.
Pedersen er ikke i tvil: Hans opplevelse var at aksjeselskapet tilknyttet klubben, altså ikke selve klubben, sparket ham. Dette tilbakeviser Start-ledere.
Hvorfor er dette viktig?
Det handler om grasrota i norsk idrett og modellen som norske idrettslag styres etter. Den skal vi forklare:
Den norske dualmodellen
Ifølge Norges Idrettsforbunds lov skal idrettslag være «selveiende og frittstående». Det gjelder også fotballklubber.
Men på starten av 1990-tallet hadde klubbenes utgifter – spesielt spillerlønninger – økt kraftig. Det skapte et prekært pengebehov. Løsningen ble en såkalt dualmodell. Den gjør at klubber kan selge sine kommersielle rettigheter til et aksjeselskap. Slik kan selskapet tilføre klubben kapital.
I den norske idrettsmodellen står den medlemsstyrte klubben sterkt. Derfor medfører modellen en rekke strenge regler.
– Det skal være vanntette skott mellom næringslivet og idretten. Næringslivet kan ikke påvirke beslutninger av sportslig karakter. Ikke beslutte og ikke påvirke. De skal kort og godt ligge unna det som har med sporten å gjøre, sier idrettsjurist Gunnar-Martin Kjenner.
Dette regelverket gjør blant annet at ingen enkeltperson kan eie en norsk fotballklubb.
I Fotballforbundets egne bestemmelser står det at «den sportslige virksomheten skal driftes og administreres av klubben og ikke overlates selskapet». De understreker at dette gjelder alle forhold som knytter seg til fotballaktivitet og lister opp fire eksempler aksjeselskapet skal holde seg unna:
Fastsettelse av sportslige målsettinger.
Avgjørelser knyttet til overganger og leie/utleie av spillere.
Ansettelse av dem som skal arbeide i og med den sportslige virksomheten.
Fastsettelse og behandling av medlemmenes og ansattes rettigheter og plikter overfor klubben.
Flere tilfeller i gråsonen
Det er ikke vanskelig å finne eksempler på regelbrudd eller gråsoner. Noen av dem skjer helt åpenlyst, uten at hverken Norges Fotballforbund eller Idrettsforbundet griper inn:
Trenere som Aftenposten har snakket med, hevder de ble sparket av aksjeselskapet, ikke klubben.
I enkelte klubber har styremøtene vært felles for de to styrene.
I enkelte klubber sitter flere personer i begge styrene.
I enkelte klubber omtales enkeltpersoner som «eiere» av klubben. Både av medier, sentrale personer i klubbene og av klubben selv.
Norges Fotballforbund erkjenner at reglene i varierende grad følges og at de ikke kontrollerer praksisen. Det kommer vi tilbake til.
– En utopi å tro noe annet
Når fotballens festdag sparkes i gang 16. mai, styres halvparten av eliteserieklubbene etter en dualmodell.
I disse klubbene skal aksjeselskapene altså ikke ta sportslige beslutninger. Men skjer det likevel?
– Selvfølgelig. Det skjer nok i enhver organisasjon, selv om det ikke alltid er sånn på papiret, sier tidligere fotballtrener Steinar Nilsen.
Den tidligere Tromsø-treneren er en av dem Aftenposten har snakket med som mener han fikk sparken av aksjeselskapet – og ikke klubben.
Et tilsvarende regelbrudd er grunnen til at Viking i april fikk 20.000 i bot fra NFF.
Da Bjarne Berntsen fikk sparken i Viking november 2020, var det styrelederen i aksjeselskapet som styrte prosessen. I dommen står det at domsutvalget ikke kunne sammenligne med praksis fra nyere tid. Altså var det ingen lignende brudd å sammenligne overtredelsen med.
Det viser Aftenpostens undersøkelser at det kunne vært.
Steinar Nilsen fikk sparken som Tromsø-trener i 2015. Ifølge Nilsen forholdt han seg «først og fremst til AS-et» i den prosessen. Daværende styreleder i TIL Holding AS, Per Aronsen, sier det var «en kombinasjon» av aksjeselskapet og klubben.
Han sier også at TIL Holding AS ikke hadde innflytelse på sportslige beslutninger. Der har Nilsen en helt annen oppfatning.
– Ingen avsetter eller ansetter en trener uten økonomisk ryggrad til å ta beslutningen. Det er utopi å tro noe som helst annet, sier Nilsen.
– Gjør det ordentlig
Den samme opplevelsen sitter Steinar Pedersen med. Han understreker at han ikke ønsker å angripe Start og bærer ikke nag til klubben.
– Jeg forstår veldig godt at folk som investerer i noe vil ha innflytelse på det som skjer. Da jeg fikk sparken, var det ikke viktig for meg hvem som gjorde hva. Men i prinsippet er det viktig at man følger reglene når man sparker trenere og gjør det ordentlig, sier Pedersen.
I juni 2017 inngikk Start en avtale, etter dualmodellen, med aksjeselskapet Start en drøm. Tre måneder senere var Pedersen ferdig i klubben. Da lå klubben på annenplass i 1. divisjon. Pedersen sier han hadde null kontakt med styret i IK Start – altså selve klubben – i tiden før, under og etter prosessen som endte med hans avskjed. Han sier IK Start-styret aldri ga beskjed om at hans trenerjobb var under diskusjon.
– Svaret fra mitt ståsted, som daværende styreleder i IK Start, er at vedtaket om å avvikle hovedtreneren den gangen forelå i IK Start. Utførelsen av sluttavtalen sto daglig leder og administrerende direktør i klubben, Even Øgrey Brandsdal, for. Det gjorde han etter avtale med meg og styret, sier daværende IK Start-styreleder Geir Tønnesland.
– Men Bransdal var daglig leder i både klubben og aksjeselskapet. Skjønner du at Pedersen da sitter igjen med oppfatningen om at aksjeselskapet sparket ham?
– Det er vanskelig å sette seg inn i den oppfatningen. Faktumet er at det var IK Start.
– Tenker du i ettertid at det hadde vært tydeligere om du som styreleder i IK Start, var i rommet?
– Det kan godt hende. Men siden personalansvaret også ligger hos administrasjonen, var det naturlig at Brandsdal håndterte saken, sier Tønnesland.
Pedersens klare oppfatning er at aksjeselskapet spilte en vesentlig rolle da han mistet jobben. Daværende leder i Start en drøm, Christopher Langeland, ønsker ikke å kommentere saken.
Ett felles styre
I 2019 valgte Tromsø en ny løsning: Et felles styre. AS-styret har kun medlemmer som også sitter i klubbstyret.
Det får jurist Gunnar-Martin Kjenner til å reagere. Han viser til paragraf 2–7 i Norges Idrettsforbunds lov. Der står det at man ikke er valgbar til et klubbstyre om man har en økonomisk særinteresse i driften av klubben, og at man må fratre om en slik særinteresse oppstår.
En særinteresse betyr en interesse som avviker fra klubben/idrettslaget.
– Et AS har et annet økonomisk formål enn et idrettslag, derfor en særinteresse i forhold til til et idrettslags interesser, sier Kjenner.
En annen jurist, Odd Anders Bøyum-Folkeseth, støtter Kjenners tolkning av NIFs lov. Men konstellasjonen med felles styre er ikke rett frem. Her kan regelverket tolkes på flere måter.
Styreleder i TIL, Stig Bjørklund, står på sitt. Han sier at Fotballforbundet er innforstått med og aksepterer klubbens løsning. Han minner også om at klubben er majoritetseier i aksjeselskapet.
Bjørklund kaller Kjenners tolkning en «feilslutning».
– For styret blir jo valgt av idrettslaget. At man har valgt å sette idrettslaget inn i styret i AS-et, er hele poenget med modellen vår. Da er også det samarbeidende selskapet styrt av klubben, sier Bjørklund som også er jurist.
Han mener det at styremedlemmene først ble valgt inn i klubben, så i aksjeselskapet, er et viktig aspekt.
– Reglene er til for å beskytte idrettsdemokratiet og idrettens selvbestemmelsesrett. Det kan vel ikke gjøres klarere i denne modellen enn at idrettslaget også velger styret i AS-et? sier Bjørklund.
Har Vålerenga og Sandefjord «eiere»?
Ifølge reglene skal altså en treneransettelse gjøres av klubben, ikke aksjeselskapet, fordi det er en sportslig beslutning.
Men både Aftenposten og VG har omtalt hvordan Vålerenga-investor Tor Olav Trøim var direkte involvert da Dag-Eilev Fagermo ble ansatt som hovedtrener i klubben.
I mediene, og på egne hjemmesider, er Trøim i en årrekke blitt omtalt som «Vålerenga-eier». Formelt sett er Trøim styremedlem i Vålerenga Fotball AS. Etter regelverket kan ingen være eier av en norsk fotballklubb.
I VG-artikkelen fra mars sier Fagermo at han «bare ba om jobben» i en telefonsamtale med Trøim, og at de «måtte ha en skikkelig samtale på telefonen til slutt før han (Trøim) ble overbevist».
Så hva mener klubbaksjeselskapet om dette? Vi har vist disse Fagermo-sitatene til Vålerengas daglige leder Erik Espeseth:
– Jeg har ikke behov for å kommentere det. Det er klubbstyret og styrets leder i klubben som tok beslutningen, og det er også de som tar beslutningen fra klubben sin side dersom eksempelvis en trener ikke lenger er med i fremtidsplanene, sier Espeseth.
I et annet svar i intervjuet kaller Espeseth Trøim for «eier». Da spør vi om hvorfor.
– Trøim eier Magni Sports AS, som igjen står som eier av Vålerenga Fotball AS, som igjen har en godkjent samarbeidsavtale med Vålerenga Fotball Elite. Så når jeg omtaler Trøim som eier, så eier han ikke klubben, men det samarbeidende selskapet Vålerenga Fotball AS gjennom Magni Sports AS – og da i tråd med idrettens retningslinjer, sier Espeseth.
Også styreleder i Sandefjord Fotball AS, Gunnar Bjønness, er blitt kalt «eier» i mediene og på Sandefjords hjemmesider. Han avviser at styret tar sportslige beslutninger og beskriver et «samspill» mellom styrene.
– Men hva synes du om dualmodellen?
– Oppfatningen min er at det er en gammeldags måte å tenke på. NFF (Norges Fotballforbund) ønsker at sport skal bestemme all sport. Man kan også tro at man bestemmer alt hjemme – helt til kona di sier noe annet, sier Bjønness.
Norske fotballklubber opererer stadig i gråsoner. Men er det så farlig? Hva er konsekvensene for norsk toppfotball?
«Et stille statskupp»
Samtidig som engelske supportere går til kraftig protest mot storklubbene, er idrettsjurist Gunnar-Martin Kjenner ikke i tvil om at flere burde rope høyt også her i Norge.
Han går så langt som å kalle det som skjer og har skjedd i norsk fotball for «et stille statskupp».
– Når det kommer et helt annet rettssubjekt inn og overtar makten i klubben, så synes jeg det kan sammenlignes med et statskupp. Det samme skjer. Riktignok ikke med vold, men med list.
Han mener også at regelbrudd ikke tas tak i.
– Konsekvensen av at idretten blir fratatt sin selvstendighet, er at styrene i idrettslaget ikke lenger får bestemme hvem som er trener, kjøp og salg av spillere og så videre. Det er næringslivet som tar de avgjørelsene, sier Kjenner.
Han beskriver en «ødeleggende spiral»: Klubbstyrene mister makt. Derfor blir det mindre attraktivt å sitte i styrene. Da svekkes klubbmiljøene, mener han.
– Jeg er veldig bekymret over at klubbene forvitrer. De blir dårligere fordi det blir mindre attraktivt å sitte i styret i klubbene.
Kjenner får støtte av tidligere administrerende direktør i Strømsgodset, Tom Berntzen. Han var selv ansatt i aksjeselskapet da han var i klubben fra 2006 til 2010.
– Den opplevelsen jeg har med dualmodellen, er ikke særlig god. Det fremmer ikke noe god og stabil ledelse. Klubbstyrene lener seg mye på at eierne skal ordne opp. Det blir derfor bygget opp for dårlige organisasjoner på klubbsiden.
Berntzen svarer konsekvent «nei» på om det var vanntette skott mellom sport og det kommersielle den gang da.
– Om du vil eller ikke, så blir næringslivet tatt hensyn til. Det er litt naivt å tro at det er et skille.
Kontrollorganet finnes ikke
Norges idrettsforbund har det øverste ansvaret for at reglene følges. Vi har sendt Nif en rekke spørsmål om denne saken, men ikke fått svar.
For å bruke dualmodellen, må klubber inngå en formell avtale med Norges Fotballforbund. Fotballpresident Terje Svendsen sier til Aftenposten at han forventer at klubbene følger avtalene de har undertegnet. Men hvordan det fungerer i praksis, er han usikker på.
– Avtalene er jo innenfor det som er regelverket. Mitt inntrykk er at det er varierende hvordan ting fungerer. Hvis du trekker frem ett eksempel, Molde, så er mitt inntrykk at det fungerer bra. Så vet jeg egentlig ikke hvordan ting fungerer andre plasser.
Fotballpresidenten sier det er «hevet over tvil» at det er en viss påvirkning begge veier mellom aksjeselskapet og klubben.
– Man påvirker fordi man sitter på finansielle midler. Det vil gi rammer for den sportslige satsingen. At det er en viss dialog der, det må det jo være. Det er sånn samarbeidsavtalen er satt opp. Det er jo en avhengighet mellom elitesatsingen i klubben og aksjeselskapet.
– Men det skal det ikke være ifølge regelverket?
– Nei, men det gir jo rammer for den sportslige satsingen med at man henter en del av finansieringen i aksjeselskapet. Det må være en dialog for å avtale disse rammene.
På spørsmål om hvorvidt NFF overvåker at regelverket følges, henviser Svendsen til forbundets konkurranseavdeling.
– Vi forholder oss til at dette er vedtatt av klubbene selv og at de lojalt følger opp de vedtakene de selv har vært med på. Vi har ikke noe kontrollorgan som følger opp dette spesielt, sier konkurransedirektør Nils Fisketjønn.
– Det må meldes inn før det blir tatt fra deres side?
– Enten meldes inn, eller at vi på andre måter registrerer det.
Dette mener Kjenner ikke er godt nok fra idrettens egne kontrollorgan. Han kaller det for å «stille samtykke» til at reglene brytes.
– De som har påtatt seg tillitsverv, har her brutt tilliten ved å forholde seg passive, mener han.
«Hva nå?»
Regelbrudd knyttet til duallmodellen kan være vanskelige å bevise, med mindre man har dokumenter som viser utidig innblanding fra aksjeselskapene.
Aftenposten har spurt Steinar Pedersen om han kan dele SMS-ene fra timene der han fikk sparken. Han ønsker ikke å dele private SMS-er. Pedersen synes ikke detaljene er viktige her.
– Det er historie for meg, sier han.
Men det tok lang tid. For han trasket rundt i Start-drakt som seksåring. Han spilte der i tre perioder som seniorspiller. Faren hans er æresmedlem i klubben og har vært keepertrener i klubben i 30 år. Sønnen hans spiller i klubben i dag. Jobben Steinar Pedersen mistet, var selve drømmejobben.
Tanken om å slutte som trener, har streifet ham. Men han elsker yrket for mye. Det å jobbe med mennesker og se dem utvikle seg.
Nå prøver han å bygge seg opp igjen, som trener for Amazon Grimstad. Avskjeden i Start ser han nå på som en erfaring.
– Jeg har levd et helt liv i fotballen, du tar sånne ting med deg. Det var veldig tøft å håndtere i begynnelsen, det har jeg ingen problemer med å erkjenne. Men jeg stilte meg selv spørsmålet «hva nå? Hvordan skal jeg nå angripe fremtiden?». Jeg bestemte meg bare for at dette ikke skulle knekke meg.
Har du et tips knyttet til dualmodellen eller eierskap i norsk idrett? Ta kontakt på nb@aftenposten.no.