Først på TV i repetisjon forsto han at den lille argentineren ikke hadde headet, men brukte hånden for å vippe ballen bak målvakten Peter Shilton.
– Man kan si hva man vil om det, men jeg var ikke noe særlig sur på ham. Maradona var helt utrolig i 1986. Kampen mot England er jeg glad jeg har sett, sier Dag Solstad til VG.
Sammen med sin forfatterkollega, partikamerat og venn, nå avdøde Jon Michelet skrev Solstad reportasjebøker fra de fem verdensmesterskapene i fotball i årene 1982–1998.
– Jeg tror ikke jeg har sett noe bedre, sier Solstad om målet som fulgte bare fire minutter etter den berømte handsen foran 115.000 tilskuere på Azteca stadion i Mexico by 22. juni 1986.
– Utrolig prestasjon
Maradona fintet ut et engelsk landslag da han gikk fra egen banehalvdel og puttet ballen i mål etter 12 ballberøringer på knappe elleve sekunder. Scoringen er kalt tidenes soloraid.
– Det målet, den prestasjonen, var utrolig. Det sitter ennå.
– Du slapp jubelen løs?
– Nei, det tror jeg ikke. Kutymen på pressetribunen var at man skulle holde seg rolig. Dessuten satt jeg med Per Olov Enquist. Jeg tror ikke han registrerte scoringen, han var litt desorientert, sier Solstad.
Den svenske forfatteren var som kjent en habil høydehopper og mer interessert i friidrett ...
– Kunne ikke dy seg
Solstad opplevde argentineren med nummer 10 på ryggen i mange kamper. Han minnes spesielt Maradona fra Argentinas semifinale mot Italia i Napoli i 1990.
– Den italienske pressen oppfordret publikum til å være italienere og ikke heie på Maradona. Men de kunne ikke dy seg, han var virkelig stor i Italia. Han førte Napoli fra det middelmådige til å bli mester.
– Så ble Maradona tatt for doping i 1994 – en trist sorti?
– Nei, jeg synes ikke det. Som jeg har sagt: Herregud, skal ikke en fotballspiller ha lov til å dope seg nå da, ler Solstad over telefonen fra hjemmet på Skillebekk i Oslo.
– Av de aller største
Han tenker et øyeblikk over spørsmålet om hva som var Maradonas storhet:
– Mange av scoringene hans var veldig enkle. Men det var mange av dem. Ballen skled i mål, det var ikke spektakulært i vinkelen. Det er storheten jeg satte mest pris på, at han gjorde det så enkelt.
– Holder du ham for å være tidenes største fotballspiller?
– Pele eller Maradona, det er vanskelig å si. De er fra hver sin tid. Det er litt dumt å si at den er størst, den er nummer to. Men at Maradona var en av de aller største er det ikke tvil om.
– Nasjonalhelgen
Han tror ikke Pele har hatt samme betydning i Brasil som Maradona i Argentina etter militærdiktaturet.
– Glansen fra Maradona hevet nasjonen veldig. Jeg var der lenge etter at han hadde lagt opp. Han var en nasjonalhelgen, ingen har hatt større betydning og vært så elsket i Argentina som Maradona.
– Hva tenker du om hans plutselige bortgang?
– Det er veldig tidlig, 60 år gammel, men vi skal jo alle dø. Jeg kan ikke si at jeg føler sorg, men jeg tar til ettertanke. Jeg husker de store øyeblikkene med ham.